Bokelskere.no

Tragikomisk thriller fra Ukrainas første år.
Mye av handlingen virker absurd, men det gjelder i høy grad også de kaotiske årene like etter Ukraina løsrev seg fra Sovjetunionen 1991. Dette får Kurkov fint fram i fortellingen om Viktors hemmelighetsfulle oppdrag for en Kiev-avis: å skrive nekrologer for folk som ennå ikke er døde. At Viktor har pingvinen Misja i leiligheten sin, er typisk nok resultatet av en økonomisk krise i byens zoologiske hage. Etterhvert som intrigen skyter fart, får Misja som forventet en sentral rolle.

Alt i alt en underholdende historie fra et land som ellers har måttet utholde mye verre enn det som fortelles her. Kurkov er forøvrig fast skribent i ukeavisen Dag og tid.

Sørgelig aktuelt om Trump.
Boka er en journalistisk bragd om en episode i amerikansk politikk som jeg skulle ønske at verden hadde gjort seg ferdig med. I 2016 arbeidet russerne i det skjulte for valget av Donald Trump som amerikansk president. Dette er det i ettertid liten tvil om. Men var Trump innforstått med denne støtten selv? Den britiske journalisten Luke Harding kan dokumentere Trumps økonomiske forbindelser til Moskva, men møter veggen når det gjelder eventuelle politiske bindinger.

Likevel ble flere i Trumps nettverk seinere straffedømt for å ha løyet om sine kontakter med makteliten i Russland. Det er skremmende å se at noen av dem, som Trumps første valgkampleder Paul Manafort, igjen kan være aktuelle som støttespillere under den kommende valgkampen.

Boka framstår som et godt eksempel på grundig, detaljert gravejournalistikk, spennende skrevet.

Husker TV-serien og ser fram til å lese Olive Kitteridge. For dem som kan tenke seg å være med i Lesesirkelen av 2024 kan det være en god start. Det er bare å si i fra til leder Torill Revheim at du vil være med!

Denne samlingen omfatter diktet «Spansk teater» som stiller seg solidarisk med militssoldatene på republikansk side i borgerkrigen. Diktet omfatter blant annet disse fortsatt aktuelle linjene:
«Vi i vårt land er skånet. / Vi går i vår trygge fred. / Krev derfor mer av ditt hjerte, / fordi du ikke er med.»

Artig gjensyn med en favoritt fra barndommen, den gang riktignok i norsk oversettelse. Boka er full av fantastiske figurer med en tekst preget av ordspill, rare vers og gåter. Min utgave er et opptrykk av en utgave fra 1907 med fargeillustrasjoner i jugendstil av Arthur Rackham. Verdt å få tak i.

Hard oppvekst for ung kvinne i 1930-tallets København.
Trist og angstfullt, men likevel høyst leseverdig om en ung kvinne som sliter med undertrykte følelser og fortrengte minner. Mye skjult aggresjon rettes mot kontrollerende foreldre. Ditlevsen lar oss forstå at denne børen hindrer hovedpersonen Kirsten i å utvikle positive modne relasjoner til andre, inkludert medisinerstudenten Jørgen. Et overraskende vendepunkt gir Kirsten sjansen til å møte overgriperen og riste av seg tungsinnet. Boka er en protest mot voksnes dominans over barn og ungdom.

Romanen gir en god skildring av København i de harde trettiåra da byen virket grå, men hvor et gledens høydepunkt kan være et besøk hos en flink frisør.

Så kan jo leseren lure på hvorfor den norske tittelen begynner med flertallsformen De og ikke Man som i den danske originalutgaven. En mulig forklaring finner man i det gode etterordet av Jens Andersen.

Felleslesning våren 2024.
Det har alt kommet flere gode innspill, derfor ingen forslag fra min side denne gangen. Derimot vil jeg be om at Torill oppfordrer oss til å stemme på minst to titler ved avstemningen, slik at vi sikrer oss bredest mulig oppslutning om boka vi velger oss.

Ingen døgnflue om amerikansk politikk.
På de første sidene analyserer Hammer USAs nylige historie med utgangspunkt i ideene til kjente samfunnsforskere og økonomer. Overraskende er de fleste av dem europeere: Max Weber, Hayek og Schumpeter, alle aktive før 1950. Det er disse som sammen med den yngre amerikaneren Milton Friedman, gir Hammer grunnlaget for å betegne den amerikanske samfunnsmodellen som nyliberal kapitalisme. Det vil si at privatøkonomiske, individuelle interesser i lang tid har gått foran kollektive hensyn. Resultatet er hva den nåtidige tyske sosiologen Ulrich Beck kaller et risikosamfunn. Etter Hammers syn har USA skaffet seg et samfunn med mange, kanskje uløselige problemer.

Denne første delen hever boka over det dagsaktuelle og gir innsikt i den langsiktige utviklingen i amerikansk politikk. I de to neste kapitlene går Hammer inn på de ideologiske retningene som preger nåtidens stridsemner og konfliktlinjer. Han tar særlig for seg hvordan den høyreorienterte presidentperioden til republikaneren Donald Trump skilte seg ut ved sin tilsynelatende sterke appell til vanlige arbeidsfolk, mens demokratene ble identifisert med børseliten og andre særinteresser. Hammer tar grundig for seg hva disse skillene innebærer. Sånn sett er denne boka nyttig for å forstå politiske strømninger også ved kommende presidentvalg. Samtidig legger ikke Hammer skjul på at han sympatiserer med venstresiden i USA.

Framstillingen står i sterk kontrast til en annen aktuell bok: Vår mann i Washington av Hans D. Høeg. Hammers bok gir den overordnede innsikten som Høegh utelater.

God oppfølger til Mønsteret rakner.
Etter å ha studert engelsk litteratur ved et britisk universitet noen år, vender Obi tilbake til Nigeria. Landet er på vei til selvstendighet, og Obi får raskt en godt betalt stilling i embetsverket. Men bare etter par uker inntreffer den ene kollisjonen etter den andre med landets tradisjonelle, kollektive kultur. Obi havner i store vanskeligheter i kjærlighetslivet og økonomisk.

Achebe gir en svært levende skildring av hvordan Obi og de andre karakterene reagerer på de store endringene Nigeria gjennomgikk i kolonitiden fram til selvstendigheten 1960. (Romanen ble opprinnelig utgitt samme år).

Liten perle av en bok om Russland under Stalin.
André Gide beundret oktoberrevolusjonen og det som fulgte. Men Sovjet-Samveldet (som det heter her) viste seg å være noe ganske annet enn det den berømte franskmannen hadde ventet seg på sin reise 1936. På få sider gjør han seg skarpe, nyanserte observasjoner om et regime som straffer avvikere («trotskister») og dessuten sørger for at intellektuelle og folk flest lovpriser alt ved det autoritære systemet Stalin står for. Han unngår klokelig å nevne navnene på dem han møter.

Gide finner likevel mye å beundre, blant annet den flotte feriekolonien Artek for spesielt utvalgte barn ved Svartehavet. Den eksisterer fortsatt på det okkuperte Krym. Det finnes også andre slående likheter mellom 1930-tallets og dagens Russland.