Bokelskere.no

Utfordrende møter med en ny verden.
Tittelen gir hint om løfter som kan innfris. Men i denne romanen om norsk utvandring til Nord-Amerika, går det tydelig fram at det skulle mye til for å lykkes. Mange faller fra underveis, mens vi følger skjebnen til hovedpersonene Lasse og Agnes, som drar hver for seg fra Ofoten på 1880-tallet. Mens Agnes først havner blant norskamerikanere i Minnesota, følger Lasse en sørlig rute via Texas til vestkysten. Spørsmålet er om og hvordan de to kjærestene noensinne vil møtes igjen.

Toril Brekke gir en grundig, etnografisk skildring av forholdene for emigrantene. Sykdom og vold bidrar til å forkorte levealderen for flere av karakterene, særlig på Lasses ferd gjennom de vestlige sørstatene hvor grener av Ku Klux Klan tydeligvis herjer etter borgerkrigen.

Handlingen er ofte engasjerende og spennende, men det er også dødpunkter underveis. Svært aktuell bok i forbindelse med 200-årsjubileet for utvandringen til Amerika.

Så godt å høre fra deg igjen, Kirsten. Siden det er 200 år siden utvandringen fra Norge til Amerika begynte, har jeg kastet meg over Toril Brekkes Det lovede landet. Hun skriver lett tilgjengelig, men er etnografisk grundig i beskrivelsen av skikk og bruk blant norsk-amerikanere. En romantisk kjærlighetsodyssé utgjør den røde tråden. Vil de elskende til slutt møtes igjen i en amerikansk versjon av Ithaka?

Bokas undertittel «en parodi» signaliserer at dette ikke er konvensjonell krim. Vi følger riktignok en politiinspektør som etterforsker en serie drap. At ofrene alle er dommere, fører oss derimot inn i en innviklet historie som henspiller på ungdomsopprøret og det politiske kaoset som preget Italia på 1960-tallet. Her vrimler det av både litterære referanser og filosofiske poenger.

Omtalen bygger på Kjell Risviks oversettelse utgitt 1974 i Kolon-serien på Gyldendal Norsk Forlag.

Uvanlig faglig bredde preger denne boka. I tur og orden utvider Nissen sin psykologiske forståelse av psykopati til å omfatte tilnærminger hentet fra sosiologi og statsvitenskap for så å avslutte med religion, moral og etikk. En moraliserende tone preger likevel boka som helhet. Det går merkelig nok sterkest utover dem som ikke har nok styrke eller vilje til å motsette seg forventningene fra mennesker med psykopatiske personlighetsforstyrrelser.

I analysen sin av Tysklands vei til diktaturet på 1930-tallet bygger Nissen i stor grad på den store tyske sosiologen Max Weber. Her kan dagens lesere trekke de historiske linjene videre til dagens autoritære regimer. I hvilken grad er de preget av dominerende, men lukkete mannsforbund? I følge Nissen vil de bryte sammen når viktige medspillere (Elon Musk?) bryter med dem.

1974-utgaven som jeg har lest, er forkortet i forhold til førsteutgaven fra 1946.

Du må gjerne stevne videre med "Dagens sitat," "Diverse dikt" og andre tråder som liver opp hjemmesiden til bokelskere.no.

En utrolig, men sikkert undervurdert ressurs i bokelskere.no finnes i samlingen av sitater. Den er blitt bygd opp av aktive lesere over mange år. Den er lett å søke i på forfatternavn eller emneord. Vel verdt å bruke❗️

De innledende tekstene om klær og sko virker nærmest som tekstreklame for et bestemt italiensk motefirma. Men deretter følger entusiastiske innlegg om hva Leth finner av stil hos sykkelryttere i Tour de France, og enkeltpersoner som musikeren Thelonius Monk, antropologen Malinowski og kunstneren Ambramovic. Et gjennomgående trekk er at filmregissøren Leth (f. 1937) foretrekker det røffe og uferdige i motsetning til det glatte og upersonlige som i Leni Riefenstahls berømte film Olympia fra 1936.

Manndomsprøven til sjøs.

Ung sjømann får prøvd seg skikkelig på sin første seilas som kaptein. Conrad skildrer godt de psykologiske utfordringene som møter ham i løpet av tre slitsomme uker der hovedproblemene er vindstille og tropisk sykdom blant mannskapet. Styrken i boka ligger først og fremst i hvordan den ferske kapteinen mestrer og lærer av de sterke personlighetene ombord. Hovedpersonen er et annet menneske når han går i land.

Trass i mye vindstille er dette en spennende kortroman. Denne utgaven har dessuten nyttige etterord både av forfatteren og oversetteren.

Er nettopp gått i gang med Joseph Conrads Skyggelinjen i en forholdsvis nyoversatt utgave. Her er han tilbake i tiden da seilskip fortsatt konkurrerte med dampskip.

Denne langnovellen må først og fremst leses som et oppgjør med 1800-tallets seksualmoral. Godt fortalt, men også en advarsel mot å invitere til samtale med ensomme medpassasjerer på nattoget. Du risikerer få hele deres tragiske livshistorie i fanget.

En forfatters revansj.

Dette er en sjeldent medrivende memoarbok. Vidal er ingen «snill» biograf. I stedet for å overse sine uvenner, går han løs på dem med voldsom kraft. Særlig de to kjente forfatterkollegaene Truman Capote og Anaïs Nin får hard medfart. Likevel, verst går det ut over moren, som han til slutt bryter all kontakt med.

Men bevares, Vidal skriver også godt og sympatisk om andre mennesker. Spesielt gjelder det bestefaren, den blinde senatoren Gore, som har sterk innflytelse på Vidals politiske standpunkter. Disse får han prøvd ut når han selv stiller som demokratisk kandidat til Kongressen i 1960. Det skjer samtidig med presidentvalget som fører John F. Kennedy til Det hvite hus. Det gir igjen grunnlag for en inngående skildring av ekteparet Jack og Jackie.

Når forfatteren Gore Vidal (1925-2012) etter over 400 sider avslutter sin memoarbok, har han såvidt fylt 39 år. Selv om han skriver godt, er det et krevende lappeteppe av en bok slik tittelen antyder. Underveis sneier han såvidt innom norske forhold. Han påstår rett ut at kronprinsesse Märtha hadde et forhold til president Franklin D. Roosevelt. Og klager seinere over at det mangler norske oversettelser av bøkene han skrev.