Dikteren er 80 år og ute med en ny bok i høst. IKKE er derimot 26 år gammel. Både hovedtittelen og undertittelen, «Skillingstrykk fra nittitallet» inneholder en advarsel. Her er det dikt og andre tekster om saker, lokale og internasjonale, som har engasjert Vold sterkt. De har likevel delvis beholdt sin friskhet og snert, selv om både Oslo og verden ellers har endret seg radikalt siden de ble skrevet. Som bonus har Vold tatt med fine gjendiktninger hentet fra noen av sine utenlandske favorittdiktere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, dette var forvirrende. Dette er vel ikke egentlig en bokomtale?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eit kritisk blikk på byar og tettstader. Boktittelen er noko misvisande avdi Spaans tar for seg langt meir enn dei mange kjøpesentra som er kome til overalt i Noreg. Han skriv om kva som skal til for å teke vare på - og om muleg skape - levande, trivelege byrom med handel som òg er sereigne nok til å skilja seg ut. Byane som får toppkarakter er sørgjeleg få.

Problemet med boka er at ho er ei samling avisartiklar henta frå vekeavisa Dag og Tid. Boka blir med dette snarare eit portrettgalleri enn ei samla framstilling om problem knytta til lokalisering av handel og anna kommersiell verksemd.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er en stund siden jeg leste én av disse «noir»-bøkene, men jeg er enig med deg; stort svartere kan det ikke bli.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Satiren i denne boka er like god, sjølv om det no er ni år sidan Ravatn gjorde djupdykket sitt i den norske vekepressa. Skal ein lita på lesertala som ho nemner, burde rett nok denne guiden vere uturvande avdi alle las vekeblad i 2010. Kvar utgåve hadde visstnok 10-15 lesarar. No som dei trykte opplaga raser nedover, må det få vidtrekkjande verknader for utbreiinga av desse ein gong så populære bladene.

No er Folkelesnad helst eit bilete frå fortida, sjølv om eg har mistanke om at innhaldet og utforminga av dei einskilde publikasjonane ikkje har endra seg mykje på dei ni åra. Ravatn finn mykje slapp journalistikk i dei fleste av bladene frå Hjemmet til Kapital, men til mi overrasking er det interiørblada som gjer ho mest oppøst. Så godt som alle har "drøm" som sams stikkord og mantra.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Landets økonomiblad er berre Allers med gullkort.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ingen heltehistorie om krigen i Norge akkurat. Her får de politiske og militære lederne ved utbruddet av 2. verdenskrig gjennomgå. De allierte lederne i Storbritannia, Frankrike og Norge klandres for vankelmodighet, feilbeslutninger, og manglende samarbeid. Det er bare noen få som skiller seg positivt ut, som generalene Ruge fra Norge og Béthouart fra Frankrike.

Ambisjonen har tydeligvis gått ut på å skrive historien om angrepet på Norge fra alle perspektiver, inkludert det tyske. Men den franske historikeren fokuserer mest på britene, tildels svært detaljert og ved god bruk av kildene. Ved siden av offentlige dokumenter, har Kersaudy lest memoarer og dagbøker, også norske. Det gir liv til teksten som til tider preges av møtereferater. Etter lesningen kan man jo lure på at selv militære operasjoner som er planlagt i ukesvis, preges av fullstendig svikt i logistikken når soldater sendes ut i kamp uten nødvendig utstyr.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I en kamp på liv og død, har vi ikke råd til å legge fremtiden vår i nederlagets hender eller hos menn som trenger hvile. (Arbeiderpartilederen Clement Atlee om regjeringen til Neville Chamberlain rett etter de britiske tilbaketrekkingen i Sør-Norge mai 1940).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ungdomsbøkene til John Green kan anbefales. De finnes lett tilgjengelig både på norsk og engelsk. The fault in our stars (Fanden ta skjebnen) kan være en god begynnelse.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Verdas eldste yrke er forteljar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Morosam, og ikkje minst spanande. Litteraturvitaren Nina Wisløff får uventa høve til å prøve ut fagteorien sin på å løyse ei kriminalsak. Her vert både eventyret om riddar Blåskjegg og overføringsteoriane til Freud og Jung tekne i bruk i fullt alvor, men med høgst tvilsam nytteverdi. Mysteriet vert likevel løyst på dramatisk vis. Ravatn skriv sers godt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Man is nothing else than his plan; he exists only to the extent that he fulfills himself; he is therefore nothing else than the ensemble of his acts, nothing else than his life.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Optimistisk innføring i eksistensialismen slik den framsto i Frankrike på 1940-tallet og seinere. Sartre bygger på et menneskesyn som vektlegger menneskets frie vilje. Han avviser dermed determinismen og at skjebnen er bestemt i stjernene. Filosofene han bygger på er Descartes, Kant og Heidegger. Dette er et nyttig grunnlag for å forstå verdisynet som ligger til grunn for romanene både til Camus og Sartre selv.

Et større problem melder seg når Sartre vil anvende eksistensialismen på et praktisk område som psykoanalysen. Her hevder han at eksistensialistisk psykoanalyse skiller seg fra den eksperimentelle (freudianske?) ved å utelukke underbevisstheten som et fenomen verdt å studere. De færreste av dagens psykoterapeuter vil vel støtte ham her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Motsetninger tiltrekker hverandre. Det synes å være et underliggende tema i denne korte romanen (54 sider) nydelig oversatt av Helena Krag. Også at utlandet, i dette tilfellet Tyskland, skaper gode vilkår for romantiske følelser. Oversetteren har skrevet et nyttig forord som gir hint om at beskrivelsen av 17-årige Asja kan være bygd på Turgenjevs egen dattter.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Man is nothing else but what he makes of himself. Such is the first principle of existentialism.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Imorgen vil jeg bli lykkelig! Lykken kjenner ingen morgendag, den har heller ingen gårsdag, den husker ikke fortiden, tenker ikke på fremtiden -- lykken er nuet -- og selv da ikke for en dag, men for et øyeblikk.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Til orientering for lesere av Med bind for øynene har jeg lagt ut en omtale av den amerikanske originalutgaven fra 1992 under tittelen The Blindfold

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Velskrevet, men til tider krevende. Hovedpersonen Iris Vegan i Siri Hustvedts debutbok har norsk-amerikanske aner fra det trygge (?) Midt-Vesten. I boka studerer hun i Manhattans krevende akademiske sentrum, Columbia University. De fire kapitlene tar for seg fire episoder hvor Iris utfordres med hensyn til identitet, studier, arbeid og ikke minst relasjoner til menn, både yngre og eldre.

Bindet for øynene dukker først opp konkret i det siste kapitlet, men er dekkende også for resten av boka. Den vakre, flinke Iris møter bisarre situasjoner og personer hun aldri får helt grep på, men som rokker ved eget selvbilde. Selv navnet hennes settes i spill slik at hun til tider kaller seg enten «Davidsen» eller «Klaus». Problemene forsterkes ved tilbakevende mangel på mat og pengeproblemer. Et lite hint til Hamsun her? (Boka finnes i norsk oversettelse).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I've come to believe there is no genuine language of love, only sounds.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Distortion is part of desire. We always change the things we want.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

SverreLeselenasomniferumElin LuråsLisegretemorMartinenMonica CarlsenIngunn ØvrebøLisbeth Kingsrud KvistenTonje SivertsenLinnTone DahleCassiopeiaReadninggirl20Akima MontgomeryEli HagelundIngeborg GAnjaThomas KlakeggRufsetufsaErlendNorahSimen "Boktimmy" IngemundsenÅsmund ÅdnøySverre HoemAnhlilRisRosOgKlagingDun AenghusTorill Elisabeth RevheimPrunellaAnneWangRagnhildkjell kLeseaaseAjiniakraNina BallerinaHildaingar hKoriander