Bokelskere.no

Takk for hyggelig tilbakemelding!

Brev fra en mølle i Provence.
For lesere med et begrenset grep om språket, er denne samlingen nærmest ideell. Historiene er korte med lettforståelige, til tider litt triste, poenger. I all fall én av fortellingene, kjenner jeg igjen fra skolens lesebok i fransk, eventyret om geita til herr Seguin. Boka er samtidig en hyllest til livet og landskapet i Provence. (Opprinnelig utgitt 1869/1879).

Orginalt om sinnet og minnet.
Minsky starter med de aller enkleste elementene eller byggesteinene for å forklare hvordan mennesker tenker og resonnerer. Tilsvarende er boka bygd opp med korte kapitler med enkle illustrasjoner. Selv om boka - i stort format - er populært skrevet, er likevel ikke alt stoffet like lett tilgjengelig. Bokas styrke ligger etter min mening i at den tydelig påpeker forutsetningene for å utvikle kunstig intelligens. Godt gjort for en framstilling fra 1986.

Ikke alle Graham Greenes romaner har holdt seg over tid, men denne var svært så aktuell da USA trappet opp engasjementet sitt i Indokina for vel 70 år siden.

Et lykketreff av en bok.
Enkelt sagt om en kompleks, men vittig og handlingsrettet roman på knapt hundre sider. På en litterær konferanse i Japan (!) prøver forfatteren å få grep på historien om da hans libanesisk-jødiske farfar ble kidnappet av opprørere i hjemlandet Guatemala på 1960-tallet. Men hvilken versjon av historien er den riktige? I bakgrunnen finner vi landets undertrykte majoritet, mayafolket. Oversettelsen flyter godt.

Takk for tipset, Kirsten. I Oslo har vi heldigvis fortsatt i tillegg til Ark og Norli noen uavhengige bokhandlere som har et godt utvalg og gode tilbud.

Fra verdens vrangside.
Sammenholdt med kjedsomheten og motløsheten som preger menneskene i Tsjekhovs stykke Onkel Vanja, som nå går på Torshovteatret i Oslo, er handlingen i Forblindelsen svartere og mer desperat. Hovedpersonene har riktignok ambisjoner om å få til noe bedre, men har alle havnet i en hengemyr preget av de irrasjonelle sidene ved tilværelsen.

Dramaet utløses ved forskeren og den bokelskende Peter Kiens lite overveide ekteskap med sin mangeårige hushjelp Therese. Hun avslører seg som både innbilsk og grådig, får raskt kontrollen over deres felles bolig og ender med å kaste ham ut. Den innesluttede Kien finner seg en ny alliert i form av den selverklærte, men fattige sjakkmesteren Fischerle. Det tar ikke lang tid før den løgnaktige dvergen (!) setter i gang intriger for å fralure Kien pengene han har igjen. Kien blir en kasteball for folk som vil ham vondt. Men vrangforestillinger, misforståelser og hallusinasjoner gjør ham så godt som handlingslammet inntil hans bror, psykiateren Georg, kommer fra Paris for å redde ham.

Romanen beskriver en verden preget av løgner, brutalitet, overgrep og griskhet. De mannlige hovedpersonene, inkludert Peter Kien selv, står dessuten for et tydelig kvinnehat. Mens en bifigur påstår han er blind, er mange av de seende blinde for hendelsene rundt seg.

Canetti vant Nobel-prisen blant annet for denne romanen, men selv velvillige lesere har funnet den nærmest uleselig. Hadde det ikke vært for at den skiller seg radikalt fra alle andre bøker jeg har lest, ville jeg ha sagt meg enig. Den norske utgaven plages dessuten av mange mindre, meningsforvirrende trykkfeil, som når «rusten» blir til «ruten.»

Fortsetter med å streve meg gjennom Forblindelsen av Elias Canetti. Det er nok den særeste romanen jeg har lest, men boka er også fascinerende med sine mange rare krumspring. En farse med tragiske undertoner. I tillegg leser jeg Marvin Minskys forsøk på å beskrive menneskets kompliserte minne ved hjelp av enkle begreper, The Society of Mind. Boka fra 1986 er forutseende nok til å diskutere vilkårene for utviklingen av kunstig intelligens.

Som en som til tider har strevd med matematikken selv i voksen alder var dette oppmuntrende å lese. Selv har jeg blitt forbløffet over hvor mye faget avhenger av formidlingen.

Denne helgen prøver jeg å komme meg gjennom Elias Canetti: Forblindelsen, opprinnelig fra 1935, men først oversatt til norsk 1995. Det er absolutt en av de merkeligste romanene jeg har vært borte i; på samme tid opprørende, nerdete og fascinerende. Dessuten på 480 tettskrevne sider, og jeg er ikke engang halvveis.

Egentlig rart at Wodehouses spesielle vidd fortsatt tåler å leses. Selv hadde jeg nylig glede av French Leave, en bok uten de ellers faste karakterene Jeeves og Wooster.

Flott med en slik alternativ liste over bøker om kinesisk samfunnsliv og politikk. Landet har utviklet seg kraftig sosialt og politisk de siste tiårene. Verdt å følge med på!

Torbjørn Færøvik hører blant norske Østen-eksperter som stiller seg svært skeptisk til Kinas internasjonale ambisjoner, sist i årets nyutgivelse av «Midtens rike.»

Husker «The Great Gatsby» fra studietiden min i Amerika. Den hørte blant høydepunktene i kurset «The Modern American Novel.»

Den mannlige hovedpersonen har sansen for å innlede forhold til gifte kvinner. Leseren kan jo spekulere på hvorfor: Utgjør de større utfordringer eller heller affærer som det er lettere å avslutte? Uansett blir utviklingen av fortellerens langvarige forhold til den borgerlige Imogen og den proletære Anna skildret med psykoloigisk innlevelse og erotisk realisme. Handlingen er lagt til depresjonsårenes New York, inkludert Brooklyn, på begynnelsen av 1930-tallet.

Merkeligere blir det når forholdet til Imogen blir tolket i lys av motiver i renessansekunsten (fortelleren er kunsthistoriker), mens Annas situasjon blir gjenstand for marxistisk klasseanalyse. Mer forståelig blir det når en får vite at denne kortromanen har selvbiografiske trekk. Edmund Wilson var en kjent kulturskribent og skrev i sin tid bok om revolusjonen i Russland 1917.

Presidentens skjulte hånd.
Hvordan skiller president Donald Trump seg egentlig fra sine forgjengere? Om ikke annet har de fleste av oss merket oss hans særegne personlige stil når han opptrer offentlig. Greensteins bok fra 1982 om Eisenhower (1952-60) tydeliggjør hvordan Trump skiller seg fra én av sine markante forgjengere i presidentrollen.

For Eisenhower var det viktig å framstå som en samlende statssjef hevet over dagspolitikken. I møter med pressen kunne han virke unnvikende og omtrentlig når han fikk spørsmål i kontroversielle saker. Han nektet konsekvent å uttale seg negativt om enkeltpersoner. At han samtidig jobbet energisk for å gjennomføre sitt politiske program, holdt han skjult fra offentligheten. Greenstein viser hvordan Eisenhower i stor grad lyktes med sin metode ved å bruke statsrådene og andre medarbeidere til å ta støyten i vanskelige saker. I ettertid har vi ifølge forfatteren fått det feilaktige inntrykket at USA og verden ellers var mer fredsommelige på 1950-tallet enn i tiårene som fulgte.

Dette er ikke en ordinær biografi, men først og fremst en velskrevet analyse av en presidents lederstil. I siste kapittel drøfter forfatteren hva seinere presidenter kan lære av Einsenhowers skjulte strategier for å sikre makten sin og samtidig holde seg populær.