Bokelskere.no

Denne kan trygt anbefales for de som liker novelleformatet eller kortere historier.
Dette er sårt, fint og nydelig skrevet (som vanlig).

Jeg imponeres stadig av Rishøis evne til å skildre fra så ulike synsvinkler. Så troverdig og presist språk. Her møter vi barnet, ungdommen og mannen.

Boka inneholder kun tre noveller, men dette er kvalitet. Med denne novellesamlinga befester hun sin posisjon som en av mine norske yndlingsforfattere.

Jeg anbefaler alle å lese bøkene hennes! Og håper hun får en Bragepris eller to...

Morsom og absurd fortelling om hva som skjer når Adolf Hitler våkner opp i Berlin, en sommerdag i 2011.

Verdt å lese - skummel å anbefale! :D

Dette er en søt og sjarmerende historie fra Maine i USA. Her møter vi byjenta Ellen, en suksessrik Manhatten-advokat som i løpet av en kort uke får snudd opp-ned på hele sin tilværelse.

Hun skulle bare overrekke et brev fra sin nylig avdøde mormor til en mann i Maine. Plutselig befinner hun seg i sentrum for lokalmiljøets interesse etter en nesten-drukningsulykke.

Redningsmannens øyne er så blå, så blå, men Ellen skal tilbake til New York og sitt eget bryllup som skal stå om tre måneder.

Morsom kjærlighetsroman om spørsmålet: Når vet man at man har funnet den rette?

Samuel Bjørk er et pseudonym for en forfatter som visstnok har skrevet en del før, men ikke nødvendigvis krim. Vi skal til Oslo. Politiet mistenker at det står en seriemorder bak en rekke barnedrap i byen. En spesialenhet innen politiet får i oppdrag å løse saken før flere småjenter forsvinner.

Vi møter etterforskningsparet Munch og Møller. Den ene en kjederøykende brumlebass i 50 årene, med god apetitt. Den andre ei spinkel og skjør kvinne på snart 30. Sammen med resten av gjengen i etterforskningsteamet starter de jakten på det de antar er en gal barnemorder.

Denne boka har det meste av det en actionthriller skal ha: tempo, spenning, overraskende vendinger, psykisk ustabile personer, ja til og med en kristen sekt. Allikevel blir det hele litt forutsigbart og lite nytenkende. Personene virker karikerte og handlingen har vi strengt tatt lest før.

Fengslende roman om skyld, skam og soning.

Allis Hagtorn, historiker og programleder på TV. Forlater mann og jobb etter en offentlig sex-skandale. Hun søker på en jobb som gartner langt ute på landsbygda, og til hennes egen forundring får hun jobben. Hun skal stelle hagen og lage mat til Bagge, i all den tid kona hans er på reise.
Det eneste Allis ønsker er å gjemme seg bort, og sier derfor ja til jobben. Dette kan bli starten på noe nytt. Etter hvert utvikles det følelser mellom partene og det viser seg at konas reise er langvarig. Uten retur. Bagge er mørk og mystisk, hvem er han og hva vil han egentlig med Allis?

Jeg mener Agnes Ravatn er en fabelaktig essayist. Fugletribunalet er forfatterens 2. roman. Jeg var kjempespent på denne romanen. Visste ikke hva jeg kunne vente. Og jeg ble veldig overraska. I positiv forstand. Denne er lettlest og til tider litt guffen.
Kan anbefales!

Tenk deg hvordan de fleste behandler tvillinger. Det er to individer, men behandles gjerne som ett. Denne romanen handler om tvillingparet Mona og Vanja. Eneggede tvillinger og nesten helt like – men det er utenpå.

Romanen er oppdelt i tre deler. Vi møter tvillingparet i tre viktige perioder av livet på 80- og 90-tallet. I den gryende puberteten, som unge studenter og ved inngangen til arbeidslivet og etableringen av voksenlivet. Det er Vanja som forteller historien som handler om mestring av livet, og utfordringen med å skaffe sin egen identitet. Hvordan markere forskjellene i et forhold som for utenforstående først og fremst er basert på likhet?

Jeg likte denne boka. Kroneberg skriver godt, og den får meg til å reflektere over tema jeg aldri før hadde tenkt på.

Porselenspiken er en enkeltstående roman hvor handlingen er lagt til Åndalsnes på 2000-tallet.
Bokas hovedperson Kristin, er 40 år og barnløs. Hun er enebarn og odelsjente, men forfølger sine drømmer og får åpnet spisestedet Små gryter i Åndalsnes sentrum. Etter åpning av restauranten har Kristin stort behov for arbeidskraft, og ansetter 19 år gamle Marta. Det forandrer alt. Gjennom bekjentskapet med Marta og hennes tøffe livshistorie får Kristin nytt perspektiv på sin egen livshistorie.

Marta er offer for omsorgssvikt i eget hjem, og har bodd hos sin mormor fra hun er 4-12 år. Etter det havnet hun på ungdomshjem. Hun kommer fra et narkomiljø, men ønsker å starte på nytt. Kristin er barnløs og hun knytter sterke bånd til Marta, som på mange måter blir en erstatning for barnet hun aldri fikk.

Det er Kristin som forteller historien, men igjennom små scener kommer Martas fortelling til syne.

Dette er en enkel fortelling, avgrenset i sted og tid og med et lite persongalleri. Selv om romanen er enkel blir den aldri banal eller klisjefylt. Den kan virke litt treg i starten, men etterhvert blir personene levende og jeg blir oppriktig glad i dem.

Når Marta forsvinner fra Kristin blir jeg redd på ordentlig!

Romanen presenteres av forlaget som en ung kvinnes ferd gjennom helvete.
Den er skrevet i kvasi-dagboksform, og vi befinner oss i et student/musikermiljø i Stockholm på 2000-tallet. Her møter vi Bea, bokas hovedperson. Hun er en journaliststudent som sliter med indre demoner som tar mer og mer overhånd over hennes liv.

Beatrice er en intens person som drar andre med seg inn i sin ensomhet og misære.
Hun lever i en hverdag preget av spiseforstyrrelser. I romanen får vi ta del i 2 år av Beas liv. Ned i galskapen. Bea er promiskuøs, analektisk, selvskadende, lider av depresjon og angst. Hun er kort sagt i mental ubalanse. Hun er utagerende, hater det meste unntatt musikk og trær.

Tegnsettingen i romanen forsterker inntrykker av en kort og krass karakter. Det er mange henvisninger til musikktekster, noe som understreker det miljøet vi befinner oss i. For en som var ungdom på 90-tallet og kjenner musikken gir dette en ekstra dimensjon til teksten.

Tema for boken er å vise at selvskadingen og anorexien er en måte for hovedpersonen å håndtere alt det som er vanskelig. Det får henne til å føle seg bedre.
Romanen har fine anslag, men går ikke så dypt. Jeg venter hele på hvorfor og fortellingen kan virke litt uforløst.
Andre bøker med samme tematikk er Skråninga av Tiller og En dåre fri av Beate Grimsrud. Dette er romaner med sterkere og dypere skildringer av galskapen, om det er det man ønsker.

Boka skal visstnok være bind 1 i en planlagt trilogi.

Dette er en debutant med et historisk forhåndssalg. 600 000 britiske pund fikk forfatteren i forskudd for denne romanen, og dermed sto forventingene i taket.

Vi er i Dublin i 2008, rett før presidentvalget i USA. Det er stor spenning knyttet til om Obama vinner valget. Her møter vi Bruno, amerikaneren som har blitt arbeidsledig som følge av Lehman-saken og finanskrisen i USA. Han rømmer landet og drar til Irland for å finne sine slektninger. I Dublin sporer han opp Addie (Adeline). Hennes far var fetteren til Brunos far.
Addie har bare søsteren Della og faren igjen av sin familie. Faren er en ordentlig særing og vil ikke vite av denne amerikaneren som en dag stå på trappa hans. Addie derimot er ikke så standhaftig, og søt musikk oppstår.

Uten å røpe for mye av handlingen så går det ikke som det pleier i slike romaner. Historien tar en uventet vending, og avslutningen gjør boka til en litt annerledes kjærlighetsroman.

Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet chick-lit for deg som hater chick-litt!

Boken er en slags konstruert personlig beretning fra Magnhild. Den starter med feiringen av Magnhilds 33. bursdag. Hun er på byen og ønsker å få med seg en mann hjem. Hun er en slags femme fatale, mørk og hard. Hun er smart og tar for seg av det hun vil ha.

Magnhild er anderledes enn andre damer på sin alder. Hun ønsker karriere fremfor barn og familieliv. Noe ingen av venninnene hennes tar hensyn til. De forsøker til stadighet å koble henne med menn, få henne inn i et forhold slik at hun kan passe inn i malen.

Dette er en lettlest og til tider humoristisk bok som i allefall jeg slukte rått.
Magnhild har forøvrig en samfunnskritisk blogg på nett, en antiblogg. Der serveres syrlige kommentarer, hvorpå ukas jeez er et høydepunkt.

Jeg elsker en mann ved navn Ove! :D
Dette er en deilig trist og lun bok med et herlig persongalleri. Denne boka tror jeg de aller fleste vil kose seg med. Lettlest, tragikomisk og rørende. Anbefales på det varmeste!

Språkforvirra?
I disse valgkamptider florerer ord og uttrykk som kan være vanskelig å forstå for en menigmann. Hva betyr alle disse nyordene som politikere og byråkrater strør om seg?
Med humor og skarphet viser Ordbok for underklassen vei i tåkeheimen. Anbefales!

Kanskje høstens fineste debut?
Vi møter Jamie, 14 år fra London. Det er sommerferie og vi får innblikk i hvordan livet arter seg for en tenåring som ikke har det altfor lett og som vokser opp på feil side av elva.

Den deilige flyten i språket gjør lesningen poetisk og passe trist. Dette er en flott debutbok som anbefales på det varmeste! (Gleder meg allerede til neste bok fra Løkås :)

Stor roman på flere måter!
Mange detaljer og godt språk gjør karakterene levende og dramaet visuelt.
Anbefales på det varmeste til deg som liker bøker med mange lag!

Sist gang Petterson ga ut roman ble han tildelt både Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Høstens roman har så lang innbragt Bokhandlerprisen og strålende anmeldelser. Jeg føyer meg inn i rekken av begeistra lesere. Dette er et av høydepunktene fra bokhøsten 2012.

Romanen handler om barndomsvennene Jim og Tommy som møtes helt tilfeldig en natt i september 2006. De har ikke sett hverandre på 35 år. Denne natten opplever de begge å bli innhentet av fortiden. Begge møter sin far etter mange års fravær, for deretter et kort øyeblikk å møte hverandre. Vi følger Jim og Tommy den påfølgende dagen og gradvis avdekkes deres historie.

Romanen er delt opp i mange deler. Fortellerteknisk får vi høre de samme historiene fra flere synsvinkler. Gjennom dette grepet lar Petterson oss ta del i de ulike følelsene og tankene som utløses hos personene. Vi får servert fragmenter av historien som etterhvert kan settes sammen til et slags bilde. Det er godt språklig, nøkternt og underfortalt. Anbefales!

Hovedpersonen i Balanse er plassert på et pleiehjem ettersom musklene ikke lenger kan bære ham. Han er langt yngre enn sine medpasienter, men allikevel så skrøpelig at han ikke lenger kan bo hjemme.

Romanen er skrevet som et brev til datteren Selma. Hun som bor i Cape Town og nylig har fortalt at hun "(...) skal bli mor. Og du skal bli morfar." Det er langt fra Manglerud til Sør-Afrika, og det er vanskelig å skrive brevet til datteren hvor han legger seg flat. Hvor han ser alle feilene han har gjort.

Den første boka i trilogien, Vekten av snøkrysitaller (2006) er en ungdomsskildring hvor romanens jeg-person får vite at han har en uhelbredelig muskelsykdom som gradvis vil gjøre han ufør. I romanen Det lengste svevet (2008), har hovedpersonen rundet 35 år. Han vegrer seg mot å få barn av frykt for at barnet skal arve sykdommen hans. Det blir allikevel barn, en jente ved navn Selma. Den samme personen som Balanse er skrevet til.

Balanse kan oppfattes som en noe svakere roman enn de to foregående, men det er umulig å ikke la seg berøre av den hjelpeløsheten hovedpersonen føler overfor sykdommen. En fin og verdig avslutning på trilogien.

Ny novellesamling fra Line Baugstø. Etter å ha lest Kvinnen i gondolen for noen år siden, gledet jeg meg til å ta fatt på denne.
Musikk for rasende kvinner inneholder noveller om samliv og mellommenneskelige relasjoner. Novelleformen kler Baugstøs språk og valg av tema særdeles godt. Det er de små sekvensene, tankerekkene og antydningene som gjør det hele så bra. Denne skal anbefales til mange rasende kvinner! :D

Grei oppvekstskildring fra Halden. Vi møter de to vennene Tom og Rudi som holder på å bli voksne. Stedet er Halden, året er 1984 og fremtidsutsiktene er mørke. Rekordhøy arbeidsledighet gjør at guttene må finne seg i mye drit. Lyspunktet i tilværelsen er Bruce Sprinsteens plater og en forestående konsert på Ullevi.

Boka bringer ikke med seg mye nytt for min del. Historien og karakterene er tannløse, og spesielt del 3 av boka, roadtrippen til Sverige, behandles overfladisk. Dette bidrar til en brå slutt som lar meg sitte litt skuffet igjen.

Da bør du prøve Se meg, Medusa. Den er enda bedre (er i allefall min mening). Har ikke fått lest Ildmannen ennå (som er nr tre). Satser på å få lest den i sommerferien :D