Bokelskere.no

Jeg liker best krim/thriller/spenningsbøker og gjerne med en touch av spøkelser(i krimmen) og historie/arkeologi i spenningsbøkene.

wow, akkurat som jeg skulle sagt det selv! :)

Jeg får bare til å lese en bok av gangen, det blir altfor rotete opp i hode mitt skal jeg lese flere på en gang. Jeg føler jeg bedre kan sette meg inn i handlingen og nyte den fullt ut hvis min oppmerksomhet kun er rettet mot en bok og en fortelling av gangen. Hvis jeg akkurat, etter en ivrig leseøkt, har lagt fra meg boka så klarer jeg nesten ikke lese en tegneserie engang, jeg må la boka synke først.

Ingenting :p, eller Harry Potter.

Jeg har flere favoritter litt etter sjanger, men min yndlings krim/grøsser barnebok er "Navnet på denne boka er hemmelig" av Pseudonymus Bosch, dette er en kjempegod bok med mye spenning og den er godt skrevet.

Åh ok, så kjedelig da, jaja da er det bare å vente.

Ok, jeg trur jeg har funnet ut at det er lyktestolen, men jeg blir seriøst irritert for siden bare henger seg opp å selv om stolpen blir lilla å det står "Read" så får jeg ikke trykt på den for å komme videre. Så utrolig irriterende.

I kapittel 1 bok 1, så skal man finne "Measurements," hvor på bildet er den å finne? Jeg har vært gjennom alle de andre kapittelene å løst oppgavene, men jeg kommer meg ikke videre til bok 2(det er låst mellom kapittel 17 og neste bok) så jeg regner med at jeg må få tak i denne for å komme videre, kan noen hjelpe meg?

Da har jeg lagt deg til =)

Ok, ja jeg har ikke fått e-mailen enda hvor jeg må åpne linken for å fullføre registreringen, men jeg regner med at det er i orden i morgen så da legger jeg deg til :)

Driver å signerer inn nå, mitt brukernavn er StarRain9507, hehe så gøy...dette skal utforskes videre.

Å det er nå varierende det, alt i alt så synes jeg de fleste slutter står til hver av sine bøker, gode eller dårlige. Men det finnes helt klart de bøker hvor slutten ødelegger alt. Jeg husker ikke hvilken bok dette var, men for en stund tilbake så husker jeg veldig godt at jeg satt igjen til slutt å tenkte..."Det kan jo ikke bare slutte slik..." Tannhjulene i hode mitt er for øyeblikket litt rustent, så jeg kommer ikke på noen eksempler, men jeg husker følelsen av å være skuffa over en slutt.

Jeg har et par barnebøker i hylla som jeg nok aldri kommer til å kvitte meg med ja. En bok som driver å går i oppløsning etter hyppig bruk(og fordi den er gammel) er "Petter og skøyerstrekene hans" En koselig liten barnebok om en artig liten hund som jeg fikk av min mormor i yngre alder. Ellers så har jeg klassikerene "Brødrene Løvehjerte" og "Mye moro i Bakkebygrenda," det hender jeg fremdeles leser de opp igjen. Og en siste bok som gjorde veldig inntrykk på meg, men som det er lenge siden jeg har lest er "Den store festen" av Nixon. Det er bok nummer seks eller noe fra serien "seks søsken." Har ikke lest de andre i serien av en eller annen merkelig grunn. Men jeg elsket denne.

Jeg kan ikke huske sann eksakt når, det skjedde nok litt over tid. Men jeg husker at i femårs-alderen var jeg veldig opptatt av å skrive navnet mitt, og å lære ord og bokstaver. Det var vel også omtrent da at mormor begynte å lese høyt for meg fra bøker jeg valgte selv fra barnebokhylla hennes. Og etter førsteklasse så leste jeg vel det meste selv. Å fra da av har jeg alltid elsket bøker, å lese og å bli lest for :)

Jeg vet ikke med meg selv, men jeg må fortelle om noe jeg opplevde da jeg var på tur til England. Vi var i London, og vi tok da undergrunden en god del. En av disse gangene oppdaget jeg en mann som satt litt på skrå over meg å leste, jeg kikket for å se hvilken bok det var og fant litt overasket ut at det var "Eat, pray, love" av Elizabeth Gilbert. Jeg har alltid tenkt på denne boken som litt mer ment for kvinner, så det overasket meg at der satt det en mann(en veldig mannlig mann også) å leste denne boken. Men jeg syntes det var litt tøft av han også.

For meg har påsken gått med til en hel masse jobbing, så lesingen min har desverre ikke vært noe av helt det store. Ingen krim er det blitt, men jeg har fått lest ferdig "Vindens Skygge," og for øyeblikket driver jeg på med ungdomsboken "Kirkegårdsboken" av Neil Gaiman. Det er en mellombok, en bok jeg leser mens jeg venter på å få tak i neste bok jeg skal lese. I dag skal jeg på biblioteket =) Yehy!!! Har gledet meg til at biblioteket skulle åpne igjen etter påske. Så nå blir det en tur dit, rett etter frokost. Har planlagt å ta meg god tid, å bare gå mellom hyllene å se, lukte og snoke på en hel masse bøker.

Hei. Jeg bare lurer på hvordan du synes språket var? På Cappelen Damms hjemmesiden står det beskrevet om denne boken at den har et "rikt" språk. For meg betyr det det samme som tungt. Og siden historien er lagt til sent 1800-tallet så pleier også språke å være oppgjort der etter. Har akkurat lest ferdig "Vindens skygge", og selvom jeg elsket historien var språket litt tungt for meg. Har lyst til å lese Natten sirkus, men orker ikke begynne på den nå hvis språket er litt tungt her også.

Jeg gir terningkast, mest fordi jeg synes det er en artig liten funksjon her inne. Vet ikke hvorfor, men jeg elsker å trille tærningkast på ting. Like lett er det ikke bestandig, for grunnlaget for terninkastene varier alltid så veldig. Jeg baserer det mest på følelser og inntrykket jeg har rett etter jeg er ferdig med en bok. Det hender likevel at jeg går tilbake senere etter litt fordøying å omgjør tallet. Terninkast 1 gir jeg aldri, rett og slett for at det er bøker jeg avbryter og fjerner fra lista mi umiddelbart derfor vil det ikke synes likevel. Det samme gjelder delevis med 2er. Men noen bøker har jeg lest helt ut, så derfor får de stå med 2eren sin. Dette er altså terningkast for bøker som ikke var vært det. 3ere og 4ere er vanskelige terningkast, for det er gjerne bøker jeg liker på en eller annen måte men som skuffet på andre. Og valget om jeg skal gi en 3 eller en 4 er veldig vanskelig. Der går det fullt å helt på følelsen. 5er er et terningkast jeg gir til omtrent alle de bøkene jeg likte godt. De bøkene jeg fant få feil med og som jeg koste meg med. 6er er også et vanskelig tall, det får ytterst få, og det er ofte at jeg ender opp med å forandre det til en 5er i stede. En 6er fortjener kun de bøkene som virkelig gikk dypt i meg, som satte spor og som jeg ikke kommer til å glemme med det første. Det kan gjerne være feil ved dem...språk, historie etc.(bare de ikke er for fremtredene), men poenget er at de traff meg rett i hjertet.

Da er jeg ferdig, "endelig", jeg liker ikke helt å bruke det ordet, for jeg er glad jeg har lest den. Har hatt et elsk/hat-forhold til boka gjennom leseperioden...har drøyd den litt vel lenge og brukt over 2 måneder på den med av og på lesing. Den var fryktlig fengslende og fryktlig irriterende på en gang. Jeg likte historien og persongalleriet. Jeg tror heller ikke boken hadde vært den samme uten den spesielle bruken av språket, men det var språket som bremset lesingen for meg. Det ble til tider litt tungt, og mye som skjedde på en gang, jeg falt til tider ut å måtte lese deler om igjen. Så det har vært en spesiel ferd. Men trass i det tunge språket, angrer jeg ikke på at jeg har lest den.

Jeg liker krimbøker med spøkelsker og det litt mystiske. Kan anbefale "Den som graver en grav" av Yrsa Sigurdardottir. Og så har jeg selv luktet litt på "Nattefokk" av Johan Theorin, den virker veldig spennende og skal definitivt lese den snart.