Bokelskere.no

Rundt oss lides det av nulltoleranse for døden. Vi underslår noe som kommer. Døden er så utålelig for oss at vi lukker den inne både i helsevesenet og samfunnet ellers. Det gjorde hele sorgen min vanskeligere.

Det siste hylet i hodet hans handlet om både livet og kunsten. Det var dette : Når går pessimisme over til å bli fortvilelse? Hans siste kammerverk tok opp dette spørsmålet. Han sa til Fjodor Druzhinin, fiolinisten, at første sats av hans Femtende kvartett skulle spilles "så fluene dør midt i flukten og publikum forlater salen av ren kjedsomhet".

De forlangte "en optimistisk Sjostakovitsj". Om så verden sto med blod og slam til halsen, var det forventet at du hadde et smil om munnen. Men det lå i kunstnerens natur å være pessimistisk og nevrotisk.Så de ønsket at du ikke var kunstner. Men de hadde allerede så mange kunstnere som ikke var kunstnere! Som Tsjekov sa det: "Ikke let etter øl i kaffen du serverer"

Hva kunne settes opp mot tidens larm? Bare musikken som er inne i oss selv - musikken i vårt innerste - som enkelte kan forvandle til virkelig musikk. Som med tiden, dersom den er sterk og sann og ren nok til å overdøve tidens larm, forvandles til historiens hvisken. det var dette han holdt fast ved

Han [mannen min] tok de vanskelige områdene bort fra min barndom. Kravene til lydighet og snillhet, angsten som satt i meg fra barndommen løftet han fra meg. Han syntes jeg var god nok, til og med vakker nok

Man blir ikke voksen før man har greid å ikke lenger bebreide sine foreldre.... Vi kan trenge en alderdom til å tenke gjennom våre liv

Hva er det med farmor, hvordan kan hun bare fortsette å leve? ... Hun kan være så god, når hun vinker kokett over bordet, når hun forteller en historie, og hun kan være så ond, når hun banner og skriker, når hun peker.... Jeg elsker henne og vil at hun skal leve evig. Jeg elsker henne og vil at hun skal dø snart, helst i løpet av måneden.

apropos det å få dø hjemme

"Hjemme bor tryggheten. På sykehuset er mange av oss redde.
Hjemme er du høvedsmann. Du er sjef over eget liv og egen død. På sykehuset er du under overkommando.
Hjemme er du hel. På sykehuset blir du delt i biter.
Hjemme er det vakkert. På sykehuset er det stygt.
Hjemme er du nær de du er glad i. På sykehuset kommer de på besøk, som fremmedlegemer.
Hjemme rår freden. På sykehuset er det galopp.
Hjemme er du i ly for sykehusets hyperaktivitet. Medisinen har en tendens til å overbehandle og gjenopplive forbi "nokpunktet", hvor den syke har godtatt døden og vil være natur."

The real beauty in life is that beauty can sometimes occur

Et av diktene i boka er viet ofrene (og de som overlevde) 11. september. Det heter "The names".

siste linje lyder slik :
So many names, there is barely room on the walls of the heart.