Han tar hendene opp fra jakkelommene og lukter på fingrene, de lukter svakt av appelsin. Alle har unike fingeravtrykk, hvert snøfnugg er unikt. En lengsel etter noe annet skjærer gjennom ham, tenk om to snøfnugg kunne være identiske, eller to fingeravtrykk, to mennesker, hva ville skjedd da? Ville det blitt mindre ensomt å leve eller ville det ha gjort ham gal? Antagelig begge deler.
White cotton sheets had never crossed his mind.
She thinks she knows our history because she's written it down.
and I was out of New York, almost alive.
jeg leste de siste 200 sidene i ett jafs en sen kveld fordi jeg ikke klarte å legge den fra meg. og etterpå turte jeg ikke gå alene for å pusse tennene engang. veldig imponert over at harstad klarte å skrive en ordentlig skummel bok! det hadde jeg ikke sett for meg.