Bokelskere.no

Jag sitter och planerer att skriva en artikel om alla dessa unga kvinnor i dagens ungdomslitteratur som räddar de unga männen genom att männen förälskar sig i dem. Artikeln ska heta "Nådens tuttar. Om skönheten och odjuret och den frälsande flickkroppen"! Jag vet inge om någon kommer att publicera den.

Hvor sterkt dette etterrettelighetsregimet står, varierer med miljø og situasjon. Et ekstremt forsvar leveres ofte av vitenskapsfolk som vil distansere seg fra all "alternativ" tenkning, og som finner det maktpåliggende å definere slikt som humbug. Slike etterrettelighetsfundamentalister vil ofte være anti-religiøse og vise liten faglig interesse for fenomener som åpenbart ikke kan håndteres med fornuften alene: kjærlighet, intuisjon, det sublime - for å nevne noe.

[Begrepshistorien] kan vi overse, og dermed bli kunnskapsløse nok til å hevde at "neger" betyr det samme i dag som for 60 år siden.

I denne lille boka vil du møte sakprosa på flere ulike stilnivåer, og det er langt fra bare intellektets utløsningsbehov som skal tilfredsstilles.

På samme måte som vi har fysiske drifter som krever sin utløsning, har vi også behov for intellektuell utløsning.

All this 'fancy stuff' about types of text and ways of meaning is fine and dandy, but we are dealing with people who can't read the back of an aspirin bottle (because it is written at a tenth-grade level or whatever) and, thus, could poison themselves or their children.

When goverment say there is a crisis in literacy, the problems are often elsewhere.

Du legger merke til meg: ikke i øret, i brystet. Jeg er lykken din.
Når du puster ut, synes du det er som om du puster ut for første gang. At alle de andre utpustene har vært tvungne svar på innpust. Nå kjenner du deg fri.
Det er fordi jeg er her. Lyden du ikke hører, men kjenner i brystet. Lykken. Lyden som legger et fint lite sonisk teppe over skammen.
Du kan si det, og mene det: jeg er lykkelig.
Dette er ytterst få forunt. Du er sjelden, jeg er din lykkes grunn, å legge meg over alle misgjerningene dine, oppleve dem istedenfor deg. Buffersonisk ulykkelig være lykken din uten at du vet det. Det sier seg selv, ingen tenker på meg. Jeg er det-fullkomment-ensomme.

We need other people to be anything.

Another shift between different areas is the way we use 'say' for 'read', 'see' for 'understand', 'talk' for 'write'. [...] This is common everywhere, including the teacher talking to the young child in the beginning reading clasroom, and we are usually oblivious of the fact that we mix these modalities. One researcher even reports the anecdote of the child who thought herself deaf because she could not hear the letters whispering to her - she could not hear what the letters said.

Han kunne ta feil. Han hadde også sagt at mennesker hadde vært på månen, og det sa seg vel selv at man ikke helt kunne stole på den typen dømmekraft.

For språket kjem inn i livet gjennom konkrete ytringar (som realiserer det), og gjennom konkrete ytringar kjem livet inn i språket.

Jem var tolv. Han var vanskelig å være i hus med, uberegnelig, lunete. Matlysten hans var slik at en kunne bli redd, og han sa til meg så mange ganger at jeg skulle holde opp å plage ham, at jeg rådførte meg med Atticus: - Tror du han har bendelorm, kanskje? Atticus sa nei, Jem vokste.