Bokelskere.no

Har nettopp begynt på denne. Har lånt den på biblioteket, altså har jeg dessverre begrenset tid..

Denne kommer til å stå konstant med "leser"-status. Denne blir man ikke ferdig med så lett.

I dag har jeg kjøpt denne som julegave til min bror (han er ikke med i bokelskere, så derfor kan jeg røpe det) - tror jeg skal "smuglese" den før jeg pakker den inn. Enig i at det er en viktig bok. Nå når krigen er "over" er det viktig at Gaza ikke blir glemt.

Ja, "Trekkoppfuglen" er numero uno!! Den er så mangfoldig, har så mye interessant historisk stoff, samtidig er den definitivt ekte Murakami. "Sauejakten" er også en av de beste, synes jeg. Murakami bør snart få Nobelprisen.

Jeg har foreløpig bare lest Kollektivt selvmord, og likte den veldig godt! Lo faktisk høyt flere ganger, og ble da spurt av noen i samme rom om hva som var så morsomt! Men da klarte jeg ikke helt å formidle det.. Men blandingen av alvorlig tema, saklighet parret med en selvfølgelig absurditet appelerte til meg. Skal lese mer av ham snart!

Å, det var så utrolig vakkert da dette diktet ble lest i filmen "Fire brylluper og en gravferd".. Selv liker jeg også dette godt:

"Looking up at the stars, I know quite well That for all they care, I can go to hell, But on earth indifference is the least We have to dread from man or beast.

How should we like it were stars to burn With a passion for us we could not return? If equal affection cannot be, Let the more loving one be me.

Admirer as I think I am Of stars that do not give a damn, I cannot, now I see them, say I missed one terribly all day.

Were all stars to disappear or die, I should learn to look at an empty sky And feel its total darkness sublime, Though this might take me a little time."

Da har jeg lest ut Dario Fos barndomsskildring fra Nord-Italia, "Flaggemusenes by". Fikk den anbefalt av en medreisende på en reise i Italia. En munter og varm bok, full av fortellinger - også de utbroderte fortellinger han hørte som barn fra de store dagliglivets fortellere: fiskere, bønder, jernbanearbeidere (faren var stasjonsmester i flere småbyer i nord). Og som gjorde ham selv til en stor historieforteller! Men jeg synes oversettelsen ikke var helt vellykket. Språket var litt oppstyltet, stivt - særlig der oversetteren så ut til å bruke italiensk setningsbygning i stedet for norsk. Det ødela noe for en ellers utmerket leseopplevelse.

Jeg er absolutt tilhenger av at man velger sin egen måte å få mest mulig ut av Bokelskere på. Men jeg mener at passive store bokhyller ikke er så interessant for meg. Det var mitt poeng, og jeg vil selv prøve å leve opp til det å ha en bokhylle som er dynamisk og som bidrar til diskusjoner og at andre får vite hva jeg synes bra og ikke bra, hva som er problemstillinger slik jeg ser det osv. Jeg opplever jo til stadighet at andre bokelskere også er der og bidrar på den måten. Så jeg ser ikke noen umiddelbar fare for at diskusjonene rundt bøkene skal dø ut. jeg ble skikkelig glad forleden da jeg plutselig fikk en kommentar fra en annen bokelsker på en bok der jeg til da hadde vært den eneste som hadde sagt noe!!

Jeg har tenkt litt på mitt eget forhold til Bokelskere i det siste. Jeg har 63 bøker i min bokelsker-bokhylle. I løpet av livet har jeg selvfølgelig lest og likt og mislikt mange flere enn disse 63, og min fysiske bokhylle er også mye mer omfattende. Men jeg tenker slik: de bøkene jeg legger inn i bokelskere er de jeg vil si noe om akkurat nå, godt eller dårlig, de jeg ønsker å markedsføre til andre fordi de har vært spesielle for meg, de jeg ønsker å delta i diskusjoner om. Også sære bøker som vi kanskje ikke er så mange som deler, men som jeg gjerne vil snakke med noen om. Jeg ønsker ikke nødvendigvis å ha en veldig omfattende bokhylle, og den skal være dynamisk, jeg vil sikkert slette titler etterhvert dersom de bare ligger der "ubrukte" (fra min side). I det hele tatt, Bokelskere handler om formidling og aktiv deling, ikke om kvantitet i antall titler, eller?

For en tid siden hørte jeg en reportasje på radio, fra Stockholm. En dame som jobbet i kommunen fortalte. Hennes jobb var å ta seg av begravelsene til folk som døde uten åpenbare slektninger eller venner. Hun snakket enkelt og usentimentalt, men vakkert, om hvordan hun prøvde å finne spor etter andre mennesker hjemme hos den avdøde, postkort, brev, bilder, notater e.l. og så prøvde å spore opp disse sporene. Av og til lyktes det ikke, og hun var da det eneste mennesket som tok farvel med den døde, i tillegg til presten. Reportasjen gjorde stort inntrykk på meg, ikke minst det at et kommunalt menneske med så stor respekt, klokskap og engasjement gikk inn i dette. Selvfølgelig også den realitet at noen velger å leve isolert, og at andre lever så isolert uten å velge det. Så da jeg leste om boken til Schau ga det umiddelbar gjenklang, og jeg gledr meg til å lese den!

jeg likte også Langeland sin "Francis Meyers lidenskap" bedre enn Uris. Uris personer er mer karikerte, Langelands personer og konflikter mer subtile.

Definitivt på engelsk! Det er for mye som blir "lost in translation". Nå har jo ikke jeg lest denne ennå, da, hverken på engelsk eller norsk, men jeg kommer til å lese den på engelsk.

Skråninga er den best av Tiller hittil (regner med at han komer til å skrive mer) - noe av det best jeg har lest av ny norsk (og nynorsk) litteratur. Du MÅ bare kaste deg over den!

jeg kommer definitivt til å lese den på engelsk. Jeg leser aldri engelskspråklige bøker på norsk etter jeg ble noenlunde voksen. Så du kan ha rett i at oversettelsen kan gi et helt annet inntrykk enn originalen. Men det gjaldt jo ikke han som skrev anmeldelsen jeg henviste til. det var nesten like mye en anmeldelse av boken som av filmen!

Ikke mindre enn det, altså. Får vel gi den en sjanse da. Har sikkert gått glipp av mye i løpet av livet, men da har ikke advarslene vært like klare! Skal melde tilbake når jeg har lest den. Men det må da være en grunn til at filmanmelderen kaller historien postapokalyptisk? Ellers liker jeg bøker om de gode og anstendige menneskene i verden. Det gjør jeg.

Ønsker en ny kategori i Bokelskere: Skal kanskje lese.. Hadde tenkt å lese boka her tidligere, men nå leste jeg nettopp en anmeldelse av filmen på Salon.com (interesserte kan følge denne lenken: http://www.salon.com/ent/movies/review/2009/11/25/the_road?source=newsletter). Og etter å ha lest den, er det slik at jeg kanskje skal se filmen, men antakelig ikke lese boka. Jeg har uansett ikke sansen for post-apokalyptisk litteratur etter at jeg slet meg gjennom "Uår" av Faldbakken en gang for lenge siden. Og det virker som om denne er en "prakteksemplar" av den genren.. Men som sagt, jeg har ikke lest den. (Men det har aldri tidligere hindret meg fra å uttale meg bastant. Snarere tvert i mot!)

Har brukt denne hos min søster i Italia, og har SÅ gode erfaringer. Mange oppskrifter og varianter, alle de tradisjonelle rettene finnes der. Håper ungene mine kjøper den til meg til jul - jeg har den på ønskelisten, nå på norsk!

Jeg synes Atonement er i en klasse for seg. Saturday var også ok, men jeg synes hovedpersonen der var så irriterende at det forstyrret lesingen.

Mengele Zoo var et "nødkjøp" på en bensinstasjon på Voss en sen søndagskveld - manglet despert lesestoff og denne virket som den beste i det lille utvalget de hadde. Dessuten sto det at den var "folkets favoritt"!Likte den faktisk ganske godt, synes den var spennende, men kanskje litt vel ha-stemt og vidløftig. Hadde lest en bok av ham for mange år siden, Honningkrukken tror jeg den het, den var ok. Neste gang jeg var på jakt etter lesestoff (flyplass denne gangen) kjøpte jeg derfor Afrodites basseng. Etter to sider skjønte jeg at det ikke var min type bok og avbrøt. Så antar Mengele Zoo er en av hans bedre.

Ja, denne gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. På alle måter, språklig glitrende, innholdsmessig urovekkende, og den måten sannheten avdekkes litt etter litt, nesten umerkelig er mesterlig. Jeg har siden lest både Bipersonar og Innsirkling. Likte disse også ,em Skråninga er i en særklasse, synes jeg.