Hopp så høgt du kan

Hopp så høgt opp du kan.
Tenk at du ikkje er den som hoppar opp,
men at du er hoppet.
Om du landar,
tenk at du ikkje er den som landar,
men at du er landinga.

Forfatter: Kurt Johannessen
Utgitt: frå Andre andre andre øvingar (september 2015)

Sperra av livet

Kom an baby
vi sover på kirkegården i natt
nyter følelsen neste dag
av å være de eneste som våkner

Vil elske helt crazy på iskald jord
Men ekke klar
for dødens fakta

Bare sammen med deg
kan jeg gi faen
og bry meg
om dem rette tinga

Se angsten fly vekk
som kråker fra grava

Forfatter: Anders Brenno
Utgitt: Hentet fra samlingen «Vampire yeah», Aschehoug forlag 2015

Sensommeren har blåst opp i trærne

Sensommeren har blåst opp i trærne
sugd kraften ut av geiteramsen
og de selskapskledde lupinene

En klisset årstid
Solbærene drypper
og vepsen raver omkring
på klebrige føtter

Fuglene orker ikke synge
bak persiennene av løv
De venter på høstens krav
Alt de skal sanke, alt
de skal stappe i seg

Forfatter: Annabelle Despard
Utgitt: Hentet fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen 2015

OBS jeg så boken hos http://nydalenbokstue.no/ - de åpner igjen 29. juli etter ferien.

Så plutselig at du hadde lagt ut linken også - beklager!

Har søkt i alle de antikvariater jeg kjenner. Fant boken på Nasjonal biblioteket som digital bok og kan ved å trykke på knappen øverst på høyre side - få full skjerm av boken opp Det gode lange livs far Hallingskarvet sett fra Tvergastein av Arne Næss

Jeg skal fortsette på boken "Fra de frimodiges leir av Astrid Lorenz". En biografi om Ragna Nielsen.

Da er han ikke lengre mørkredd - hehe

E-bok er en digital bok som man laster ned fra netthandler eller forlag til sin PC/nettbrett eller annet. Flere bøker kan nå leses digitalt hos nasjonalbiblioteket + håndarbeidsbøker.

Jeg har nå lest 2 bøker denne uken. Herlig! Min lesesperre er nå over!!!!

• Herman Wedel Jarlsberg : den aristokratiske opprøreren av Vogt, Carl Emil (anbefales)
• Tusen dager i fangenskap : et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer av Johansen,Frank Storm

Leser nå biografien om Marcus Thrane; forbrytelse og straff av Mona R. Ringvej. Den er faktisk mer interessant enn jeg trodde.

Jeg er helt enig med deg. Har nettopp lest boken og sitter igjen med en større forståelse av det som skjedde i 1814. Rart hvor man tar parti for hovedpersonen når man leser om boken og antipati for de i som er mer i periferien i fortellingen. Anbefale denne boken på det sterkeste pga det som skjedde i 1814. Personlig så leste jeg boken på 2 dager.

MÅKENE

«Jeg hater måker….»
Ikke hele tiden, naturligvis. Når de flagrer på
himmelen som hvitt papir,
eller flyter stille på det blanke vann og likner
vakre badedyr av plastic,
da er de en naturlig del av sommerens bilde og
man tenker ikke mye på dem,
hverken med hat eller kjærlighet,
men når de åpner kjeften og
skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres
blodige, skamløse innvoller.
Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller
en tarm eller noe
annet svineri og flyr av gårde med dette i
nebbet, da kaster de andre
måkene seg over henne og skal ha
skal ha skal ha skal ha
og resultatet blir jo at gørret detter i vannet
og synker og ingen av dem
får noen glede av griseriet
Måker eier ikke samfunnsånd
skal ha skal ha skal ha
jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha
stemt på hvis de hadde hatt stemmerett.

Under sånne forhold sier jeg til meg selv:
«Jeg er glad jeg ikke kjenner en
måke personlig
sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde
høflig mot vedkommende.»
Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.
Hvis jeg skulle velge en fugl ville jeg sagt

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene

som svever mellom bordene eller kommer
tassende
mot meg

Måker er jo kjent for å holde sammen i par.
Visstnok hele livet. De er
kjent for å være trofaste mot sin partner.
Og det syns vi jo er sympatisk.
Men jeg vet ikke jeg. Hvis jeg hadde vært gift
med en skrikende
skal ha skal ha skal ha
en skrikende, innvollsetende, fiskeluktende
partner, uansett hvor trofast
hun hadde vært, da hadde jeg kanskje tenkt at
det var like bra hun fant
en annen
nei

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg
jeg mener: Som står på stasjonen og venter når
jeg kommer med toget
fra Oslo eller hvor jeg har vært.
Jeg har sett, en søndag i Lillesand havn,
så jeg en gang to måker
som forsøkte å voldta en flytende plastkanne
ute mellom bryggene
midt i kirketiden, med barn til stede
Måker oppfører seg som dyr noen ganger
som sagt: Ganske ofte hater jeg måker
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin,
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

jeg hater måker. Men det er mange ting
jeg elsker.
Lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk
som, fremgikk det, ikke hatet
eller elsket, det samme som meg, da tenkte jeg
at de måtte være gærne.
Jeg tror at mange har det sånn ennå.
Ikkerøykere f. eks. som oppdrar sine barn til
ekle små tyggegummiluktende moralister som går
gjennom den eneste røykekupeen på toget
og sier "æsj. Det lukter røyk her.
Røyk er farlig for kreften."
Som sagt: Jeg hater måker, av ovennevnte
grunner, men hvis jeg
møter en som elsker måker og sier det, eller hvis
jeg møter en ikkerøyker som mener at røykere
ikke burde ha adgang til offentlige sykehus
eller offentlig jernbane men løpe etter
f. eks. Vestfoldbanen,
da skal jeg forsøke å se på vedkommende med
forståelse.
Men lett blir det ikke.
nei

Gi meg en due som kurrer mot maken sin
som åpner sitt hjerte med ømhet og
nakent sinn

Gi meg en kelner som kvidrer med glassene
som flyr mellom bordene og kommer tassende

Gi meg en kone som smiler med tennene
som står på stasjonen og glad kommer
rennende
mot meg.

Forfatter: Odd Børretzen
Utgitt: fra Odd Børretzen/Lars Martin Myhre: «Noen ganger er det all right» Tylden & co 1995

Til dig

Til dig, du kjæreste, kun dig,
min deilige vaar, min ungdom,
mit følge paa somrens vei -!

Husker du foraarets tid dér,
hvor veien kom gjennem parken
under de solblaa trær?

Det bugned og sprak i ru mark,
og stammerne drak av solen
gjennem den brustne bark!

Du bar med et trodsigt og blankt smil
din herlige dronningkappe,
overgydt av April!

Dit haar var en skinnende ung fest,
hvor blomsterne slang og svinget
slig som de kunde det best — —

Da syntes vi begge, vor blaa vaar
burde jo ha som sommer
alle de kommende aar!

Forfatter: Olaf Bull
Utgitt: Samlede digte, Oslo : Gyldendal, 1934

Jeg tror der er mye C-vit i nye gransskudd & furuskudd. Granskuddgele

Granskuddsirup
Granskuddsirup kan brukes på is, til pannekaker, over bær, til alt av vilt
og spekemat, som tilbehør til ost eller i bakst.
Vanskelighetsgrad: Enkel
OM OPPSKRIFTEN
Type: Tilbehør
Hovedingrediens: Frukt
INGREDIENSER
lubne, myke og lysegrønne granskudd, rene og pene
vann
sukker
SLIK GJØR DU
Legg granskuddene i en kasserolle, og dekk med vann. Ikke bruk mer vann en nødvendig.
Kok opp, og la granskuddene koke under lokk ved middels varme i en snau halvtime.
Sil bort granskuddene, og mål opp væsken. Som utgangspunkt kan du bruke 3 deler væske
og 2 deler sukker. For eksempel: Har du 15 dl væske, bruker du 10 dl sukker.
Ha alt tilbake i kasserollen og la det koke opp over middels varme. Kok videre til væsken har
tyknet og fått sirupskonsistens. Dette tar litt tid, men glem ikke at sirupen vil tykne
ytterligere når den blir avkjølt. Bruk en liten øse og fjern hvit skum som danner seg langs
kanten av kjelen underveis i kokingen.
Sirupen skifter farge til rosa, og etter hvert blir den mørkere rød, helt av seg selv!
Hell den ferdige sirupen over på rene flasker eller glass.

Hva med granskuddsirup til å ha på isen?

DET FINNES IKKE

Det finnes ikke
det som kom med regnet
det som kom med vindene
det som kom med sneen
en sovende fugls
bevisstløse klage har sagt det:
Det finnes ikke!

Forfatter: Gunvor Hofmo
Utgitt: Samlede dikt, Gyldendal 2010

Der ligger et land

Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vårliv at se.
Men havet går til med historie-døn,
og elsket er landet som mor af søn.

Hun tog os i fanget, dengang vi var små,
og gav os sin saga med billeder på.
Vi læste, så øjet blev stort og vådt;
da smilte den gamle og nikked blot.

Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa' ingen ting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.

Hun tog os ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøjet knæ,
og mild'lig hun sagde: gør I som de!

Hun strødde sin sne over fjældbratte li,
bød så sine gutter at stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs spejl,
bød så sine gutter at hejse sejl.

Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun højt i sin sagastol
og måneskinskåben opunder pol.

Da lød der et fremad! et fremad endnu
på fædrene-mål og med fædrene-hu
for frihed, for norskhed, for Norge hurra!
og fjældene selv roper langt hurra.

Da løsned' begejstringens rullende fån,
da døbtes vi af hendes mægtige ånd,
da stod over fjældet et syn i glød,

Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Digte og sange, København : Gyldendal, 1870

Til Norge!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Din Ære er vor,
din Ret vore Sønners til seneste Aar.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gror dig en Arv
af sterkere Viljer og sundere Marv.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Her gryr mod en Dag,
da Nordmænd ei skilles ved Norriges Flag.
Held dig Norge, vort Fædreland!

Held dig Norge, vort Fædreland!
Ved Ord og ved Daad
du æret skal bænkes i Folkenes Raad.
Held dig Norge, vort Fædreland!
kateori:norge

av Per Sivle

Gratulerer med dagen!

hehe hvem har sagt at livet er rettferdig!