Emiliesk siterer Fiskene har ingen føtter av Jón Kalman Stefánsson
09:06, 11. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Mangelen på luft i små samfunn truer mennesket, og den som ikke får nok oksygen, tenker mindre eller smalere, verdensbildet blir mer selvsentrert og dermed også mer smålig
Emiliesk siterer Fiskene har ingen føtter av Jón Kalman Stefánsson
08:59, 11. september 2018* Ingen har det som favoritt.
Ti råd for å mestre meningen med livet
Emiliesk siterer Fiskene har ingen føtter av Jón Kalman Stefánsson
08:58, 11. september 2018 Ingen har det som favoritt.
For Aris mor døde for over førti år siden. Hun døde og forvandlet seg til fravær. Forvandlet seg til et svart hull. Forvandlet seg til et sår som det aldri ble snakket om: et sår som det aldri snakkes om, som aldri blir pleiet, og som med tiden blir til en uhelbredelig innvortes sykdom
Emiliesk siterer Folk jeg husker av Joakim Kjørsvik
13:42, 9. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Og bestevenninner forteller hverandre hemmeligheter de lover å ikke fortelle videre, bare fort fortelle det til kjæresten og enda en bestevenninne
-Har du vært alene lenge?
-I seks måneder
Hvis hun hadde spurt, har du vært ensom lenge, hadde jeg svart åtte år og fem måneder
Dersom noen spør meg hvorfor jeg gjør det jeg gjør, svarer jeg at en kvinne ba meg om det
Hva skyter man i mai, annet enn seg selv?
Vi som vet, men ikke gjør noe, er de skyldige
Jeg skriver ferdig masteren i en rus av høyt blodsukker
Legen ser på meg, så snur han seg og googler diabetes+gravid
Han leser kjapt over journalen min før han spør meg hvorfor jeg går til psykolog. Jeg sier jeg ikke vet om jeg vil prate om det. Da sier han: ja, det er rart med det
Man kan ikke være forelsket og klok samtidig
Det er forskjell på å ikke ha et valg og å ha en vane
I svømmehallen sier en venninne av Margrethe at hun trodde det ville renne vann ut av meg etter jeg hadde vært i bassenget fordi det er så mange hull i kroppen min av sprøytestikkene
Mormor sier det betyr at når jeg har diabetes har også mamma litt diabetes
Ragnhild Eskeland skriver treffende godt og gjenkjennelig om tiden før hun fikk diabetesdiagnosen, følelser, mat, kropp, det å aldri være flink nok, masete foreldre, leger som ikke forstår, senkomplikasjoner. Rett og slett hele pakka. Og selv om historien til Ragnhild er ganske så trist, har hun en komisk måte å se seg selv og diabetesen på, som man bare må beundre. Jeg lo og gråt om hverandre i lesingen av denne. Anbefaler denne boka varmt til alle dere som selv har diabetes, er pårørende, kjenner noen, er helsepersonell eller bare er nysgjerrig på hvordan det er å leve med sykdommen.
Jeg er sint på alt uten at jeg er sint på noen. Som om sinnet sittet inni meg og ikke vil ut. Sint som om huden ikke passer. Den er for trang og jeg vil skrike. Pappa sier jeg ikke får lov til å skrike. Hvis ikke jeg kan få skrike vil jeg bare sove. Sove og drikke.
Emiliesk siterer Så lenge ingen ser oss av Anders Totland
14:48, 27. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Det var mange år sidan første gongen ho sette frem pils til kveldsmaten. Mannen i huset må ha skikkelig drikke, sa mamma og fylde glasset mitt. Så lo ho og drakk det opp sjølv, saman med Chris eller Cato, eller kven som var hos oss den helga
Emiliesk siterer Så lenge ingen ser oss av Anders Totland
14:40, 27. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Eg elska dei gode dagane til mamma
Emiliesk siterer Så lenge ingen ser oss av Anders Totland
13:47, 27. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Eg hata søndagar. Og måndag var nesten lik. Tysdag óg. Først når onsdagen kom, begynte mamma sjå fram mot neste helg. Midt mellom helgene var mamma i ein slags balanse. Onsdag var bra
Sist sett
