Bokelskere.no

Det er tydelig at jeg må huske på at jeg har Når landet mørkner stående i hyllen! Takk for påminnelsen!

Takk for det, . og ja, en årestue har åpent ildsted midt i rommet med en åpning, ljore, i taket over.

Jeg har latt Olive Kitteridge få hvile litt, for jeg skal til Røros til uken og fant ut at jeg ville lese noe som var mer relevant i den sammenhengen. Jeg er derfor godt i gang med å lese Johan Falkbergets verk "Christianus Sextus", - og jeg kan ikke begripe hvorfor jeg ikke har lest den før! Jeg har lest både "Den fjerde nattevakt" og "Nattens brød" flere ganger og elsket dem, - men har altså ikke lest denne! Så den har jeg gleden av å lese nå, og jeg nyter den!

Han har fått meg til å oppleve en våkenatt i en årestue!
"Og time kom og time gikk - og lyset av en ny dag begynte alt å sive klart og morgenblankt ned gjennem ljoren; det vokste ut fra åren i en stadig større og større ring, til det lå som et kjempestort hjul på det grå stengulv ..." (Fra Christianus Sextus, bd.1)

Det ser heldigvis ut til at forfatterskapet til Torborg Nedreaas nå blir gjenoppdaget og løftet frem. «Av måneskinn gror det ingen ting» spilles på teater, Toril Moi omtaler henne i boken «På jakt etter Norge» og i Klassekampen i går (lørdag) hadde Elise Winterthun en lengre omtale av forfatterskapet hennes, - og jeg vil gjerne bidra med å nevne det her. Hvis det er noen der ute som ikke har lest henne, har de store opplevelser i vente, - om ikke bare gode.

«Har noen skandinavisk forfatter skrevet like godt om ensomme barn som Torborg Nedreaas?», spør Elise Winterthun innledningsvis under overskriftene «Hos Torborg Nedreaas gis det utsatte mennesket språk og verdighet. Et spinn av milde drømmer».

Jeg gjenleste «Musikk fra en blå brønn» for noen år siden og skrev da denne omtalen hvor jeg ga boken en 7-er!

Jeg har lest Lucy Barton-bøkene og satte veldig pris på dem, så jeg vet jeg har noe å glede meg til. Takker for tipset om filmatisering, artig!

Nå er jeg ordentlig i gang med Olive Kitteridge, etter at hun i løpet av sommeren har måttet vike for andre bøker. Den er fin, men tykk (638 sider) så den blir nok lesestoffet mitt i flere helger fremover.
God helg til dere alle.

Toril Moi er en kjent litteraturforsker, født i Norge i 1953, men bosatt i utlandet, hovedsakelig i USA, i førti år. Etter å ha skrevet om Vinjes «Ferdaminni fraa Sumaren 1860» i Nasjonalbibliotekets «Fortidens folkelesning», fikk hun i oppdrag av Nasjonalbiblioteket å forske på hva hun ville i deres samlinger, - litt av et tilbud! Det resulterte i en rekke essays hvor hun ønsket å finne ut hvordan 1950-tallets kultur formet norsk identitet, og disse er nå samlet i denne boken.
For meg som er bare er noen år eldre enn henne, er det et møte med en tid jeg har opplevd og mange bøker jeg har lest, og det har vært interessant å se det hele med hennes øyne. Hun prøver å finne ut av det typisk norske og leter etter spor i litteratur og film fra 1950-tallet, og i arbeidet har hun hele tiden et særlig blikk for kvinners livssituasjon. I tillegg til å gå inn på Vinje og litteraturforskernes syn på ham, trekker hun frem Aimée Sommerfelts ungpikebok «Miriam» (som jeg elsket), og tar for seg Mykle og Bjørneboe, Torborg Nedreaas og Ebba Haslund, filmskaperen Edith Carlmar, samt Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen, de siste i et kapitel om kristendom og eksistensialisme. Og jeg tenker at dette kanskje kan være særlig interessant og lærerikt for senere generasjoner.
For meg er det mye kjent i boken, men det er også mye nytt og med nye vinklinger. Men til tross for at både forfatteren og jeg er norske og nesten jevngamle, har vi en svært forskjellig bakgrunn: hun fra et lite sted på sørvestlandet og jeg fra villastrøk i Oslo, og vi har voksenliv i forskjellige miljøer på forskjellige kontinenter. Og så må jeg nok bare innrømme at jeg ikke er enig med henne bestandig, og det gjelder særlig hennes syn på «livet» og morsrollen. Ebba Haslund og Torborg Nedreaas hadde ifølge henne «svadafylte tanker om en irrasjonell forbindelse mellom Kvinnen og Livet», - som blant annet kom til uttrykk i Haslunds skildring av kvinnen som en kostelig krukke fylt med livets vann. Og det synes jeg faktisk var ganske fint sagt, - så får det heller være svada.

Artig! Men han innrømmer jo at det var litt frekt, - og det er jeg enig med ham i! Men så lenge han gjorde ham til en så sympatisk mann, så er det jo greit.

Jeg tenkte vel heller å få bekreftet at jeg husket riktig, - og så lurte jeg litt på hva dere syntes om det. Litt rart, synes nå jeg, men kanskje uvitenhet fra forfatterens side, - det er vel ikke alle som husker gamle skøyteløpere. Så har han kanskje ubevisst fanget opp navnet en gang.

Unnskyld meg, men var ikke Kurt Stille en dansk skøyteløper? Går det an å gjøre om en med et så spesielt navn til en fiktiv romanfigur?

I heten her på Østlandet fullførte jeg Jørn Lier Horsts siste, "Tørt land", i går. Den utspant seg under en hetebølge i Vestfold og passet jo bra, - jeg fikk meg en mental tur dit, mens den fysiske heten var den samme. Horst er en mester i å skildre norsk hverdagsliv så detaljert at jeg tror jeg er der, samt i å skape komplekse krimhistorier!
Siden jeg ble ferdig med den i går, kan jeg nå konsentrere meg mer om Toril Mois Norgesreise på 50-tallet, men nå i varmen må jeg ha noe lettere også, - antagelig fortsetter jeg på Olive Kitteridge, som jeg bare så vidt har begynt på, - hvis jeg ikke unner meg en Wisting-bok til😉
Og så kan det være jeg hviler øynene og lytter til de sist utlagte kapitlene i The Great Gatsby, - god helg!

Bør og bør, - man får nå lese det man har interesse for og lyst til😉

Da tror jeg du vil ha glede av å lese "På jakt etter Norge" av Toril Moi, - den tar for seg (bl.a.) litteraturen på 1950-tallet, sammenlignet med tiden før og etter.