Bokelskere.no

Jeg tenkte det samme da jeg nettopp hadde startet, og i enkelte passasjer. Et tips kan være å velge å akseptere at man ikke til enhver tid kan ha oversikt over hvem som er under kommando av hvem, og hvor forskjellige armégrupper befinner seg, og heller fokusere på det essensielle i boken.

Fint med sånne kommentarer. Har nettopp startet, og går veldig i surr med alle detaljer og titler og øverstekommandanter og det som finnes. Men jeg har jo hørt så mye godt om den, så håper å komme igjennom.

Nei, dette blir nok den siste Dan Brown-boka jeg leser. Merker at jeg har blitt eldre siden jeg leste de andre da jeg var 15. Det var egentlig bare noe ordentlig tøv. Forutsigbart, dårlig skrevet, og ikke engang noe spennende.

Enig! Når jeg leser gode bøker, hender det at jeg glemmer at de bare er bøker. Jeg tok meg selv i å glede meg til å besøke de bortglemte bøkers gravkammer flere ganger, før jeg kom på at det bare var oppspinn og at jeg aldri skulle få se noe til det.

Dette var deilig! Kunne ikke vært mer enig. Jeg tror boken kunne vært bra om den hadde blitt skrevet av noen andre. Tanken om en liten jente som glemmer, og får hele rommet til å glemme, bombetrusselen fordi hun leser høyt fra en bok, er jo egentlig ganske nydelig, men jeg ventet forgjeves på tårene og gåsehuden. Dårlig skrevet, rett og slett.

I tillegg liker jeg konseptet om døden som forteller. Men der stopper det. Får inntrykk av at Zusak glemmer det konseptet mens han skriver, det skinner overhodet ikke igjennom i måten boka er skrevet på.

En stille, men overraskende kraftfull liten bok.

Jeg vet ikke om det er forfatteren eller oversetteren som er knakende god, men språket ga meg gåsehud fra første setning.

Klokt, bittersøtt, varmt og til tider hjerteskjærende om kjærlighet og språk. En original bok med altfor få lesere.

Greit morsom, et par gode poenger, men ikke så mye nytt.

Etter haugevis med "Det er det beste jeg NOEN gang har lest!" forventet jeg å bli sittende oppe hele natten. I stedet tvang jeg meg hele tiden til å bare lese én side til, for snart måtte den vel bli spennende. Men nei. Ingenting skjedde, og plutselig var mordet oppklart uten at noen tidligere handlinger hadde noen betydning for oppklaringen.

Det vakreste som noen gang er skrevet. Rett og slett.

Les den sakte, bli mer og mer glad i de fantastisk portretterte karakterene.

Litt guilty pleasure, men fortsatt: Innmari spennende!

Jo da, Dan Brown har vært på kurs og lært om cliffhangers, men mønsteret hans, da: Barsk akademikermann og sexy akademikerkvinne blir på et mystisk vis involvert i noe mystisk. De får hjelp av en skikkelig sympatisk fyr som til slutt viser seg å være den slemmeste av alle, og de blir motarbeidet av en skikkelig lumsk slemming, som til slutt viser seg å ha prøvd å hjelpe dem hele tiden.

Nydelig, dyp, vakker og klok. Får deg til å tenke igjennom hele livet ditt på nytt. To ganger.

Forsåvidt en bra bok, men mine forventninger til Renberg er alltid skyhøye. Derfor ble jeg litt skuffet, selv om mange karakterer hadde gått igjennom interessante utviklinger. Legger også opp til mange spennende temaer i senere bøker.

Søt, annerledes bok. Jeg syntes den var OK mens jeg leste den, men den sitter igjen og dukker stadig opp i tankene mine.

Jeg leser den igjen og igjen. Og igjen. Jeg gråter like mye hver gang, jeg får like mye gåsehud hver gang, og hver gang blir jeg like overrasket over at en bok kan være så fullkommen.