Bokelskere.no

Jeg ble ikke sånn mer enn passe begeistret for denne. Tok tid å komme inn i historien, mange detaljer, mye makabert, og en komisk humor i det makabre som ble litt underlig for meg. Leste den som feriebok, underveis på reise, kanskje ble det også vanskleig konsentrere seg nok? Hm, tror ikke jeg velger Vargas neste gang. Sverger heller til Chris Tvedt eller noen andre.

Ja, ikke sant..Det handler mye om måten å skrive på også, og "hvordan man tar det" . Alt trenger ikke være gjennomtrist som et gammelt finsk fjersynsteater for å bli god litteratur..;)

ja, det er realisme idet.. og nettopp derfor gjør det meg trist..fordi jeg alltid har syntes slike forhold er så triste. Man ser jo og vet at det finnes. Men folk har muligheten til å velge noe annet..selv om man skjønner at det kan være vanskelig. Hun minnet meg også litt om Sæterbakken på en måte.. Så lite lyspunkt, så trist..

Jeg synes Linn Ullmanns bok grep meg mye mer, den var bedre på handling, det skjedde mer, det var mer dramatikk..og mer følelser i forskjellig spekter.

Har forresten lest mange slike triste bøker siden jeg ble med i lesesirken, vi har lest flere slike i den andre live-sirklene jeg er med i. Så nå må det bli noe annet.:;)

Trist bok på mange måter. Trist at kommunikasjon skal være så vanskelig, at noen velger fortielse og taushet et helt langt liv..Hvorfor lot hun ham ikke få fortelle ungene det? Hvorfor så mange hemmeligheter? Så mye uforløst sorg, som kanskje er det som ligger i bunn...? Tok meg i å bli irritert fordi hun var så påholden på hemmeligheter, at hun også tvang ham til å tie- at de tiet. Hvorfor kunne de ikke snakke om det? Boka berørte til tider, men ikke hele tiden.. Men som helhet: Fint skrevet, men ingen lystlitteratur.

Det e ren utrolig bra bok. Jeg var i Budapest i fjor høst, og da var boka ekstar spennende å lese.

Et annet tips: Donau av Claudio Magris. Den er vel en slags reiseskildring langs Donau, altså ikke bare Budapest- men mye derfra også.

Takk. Starta på denne boka for noen år sidne, men la den fra meg.. Var i Budapest i fjor, så den skal jeg ta frem igjen.:)

Meget interessant bok om skapelsen, bevissthetens utviling, gamle hellige steder som kart for nåtiden og fremtiden, som Stonehenge, pyramidene etc-- 2012, med mer.

Bare hyggelig! Håper du også blir fornøyd.:)

Mississippi av Hillary Jordan. Sterk bok. har blogget om den: http://artemisia.bloghog.no/2012/05/18/mississippi-knallsterk-bok-om-rasehatvennskap-og-kjaerlighet/

Jeg likte denne boka. Leste den på reise til og gjennom katarland. Var på Carcassonne, Montsegur, i Chartres- og synes det var veldig spennende å lese om dette og katarenes historie mens jeg var der nede, Jeg synes hoppingen i tid og mellom historiene var litt strevsom til å begynne med , men dess mer jeg fikk tak på historiene dess mer spennende ble det. Historien om katarene er grusom. Jeg har også lest Sissel Lange-Nielsens trilogi om katarene og korstogene- og jeg syns Kate Mosse ga et mer rått bilde av hva som skjedde, og sannsynligvis mer direkte beskrivende ift hvor grusomt korstogene og krigen mot katarene var.

Ja, de har jeg merket meg.:)

Skulle lese Kaptein Nemos bilbiotek til i morgen, men den var opptatt på biblioteket så den har jeg ikke fått lest. I morgen bestemmer vi oss for sommerbøker--Krim.

ROMA varer hele livet av Arne-Falk Rønne. En utrolig bra reisebok fra Roma, der han har vært reiseleder i mange år. Kan også tipse om Simen Ekerns ROMA, som han fikk pris for i fjor. Handler om det mer skjulte Roma, som turistene ikke så lett ser. Sigrid Undsets Jenny er allerede nevnet. Biografiene om Sigrid Undset er også verdt å lese, da hun bodde deler av livet sitt i Roma.Eat,pray,love- eller Elsk, spis, lev- av ??? Også - fra Roma, India og Bali.

Undsets Jenny er en nydelig bok, som har mye fra Roma.

Her er fra min blogg: Paris har vel egentlig aldri trukket sterkt i meg. Men hvilken storby har vel det med unntak av Roma og Praha. Etter å ha kost meg med Ketil Bjørnstads personlige reiseskildring fra Paris, gleder jeg meg nå veldig til å besøke byen.

Det er bare så synd at når jeg først skal dit så er det bare i en dag og en natt.

Men slik er det. Jeg visste jo at Paris alltid har vært en magnet for kunstnere, , forfattere og bohemer, og det er mye av denne historien Bjørnstad tar for seg i sin vandring.

Her møter vi Bjørnstad selv komme til byen som nyskjerrig og livsglad tenåring, og på senere reiser til denne byen som han selv har bodd i. Vi møter ham gå i fotsporene til Kristianabohemen, som han har vært mye opptatt av og skrevet bøker og musical om. Vi møter forrykte Strindberg, Hemingway, Munch. Vi går på dere kafeer, bor i deres hoteller, sågar hotellrommet hvor ulykkelige Oscar Wilde døde. Vi spiser dagens gode franske mat i dagens restauranter og kafeer og drikker vin og øl i dagens barer.

Bjørnstad beskriver verdensbyen Paris. Han mener det er tre verdensbyer , Paris, London og New York, men i hans hjerte er ingen som Paris. Selv om han har vært her mye, og bodd her, opplever at han likevel ikke kjenner Paris. Paris er en meget stor by som aldri tar slutt. Han siterer Hemingway som skrev: ” Paris tar aldri slutt, og enhver som har bodd der husker den annerledes ann alle andre”.

Hvordan jeg vil huske Paris vet jeg da enda ikke, men etter å ha blitt med Bjørnstad på hans vandringer og stopp i denne metropolen, lurer jeg på om jeg først og fremst skal satse på å fine en bydel, gå i noen gater, sitte ei en park, sitte lenge på kafeer, spise godt, heller enn å fyke rundt for å få med meg mest mulig severdigheter.

For eksempel er Ile St.Louis, den lille øya i Seinen, ikke langt fra Notre Dame, et sted jeg kan tenke meg å bruke noen timer, samt området rundt Saint -Germain des Pres-kirken, som skal være et stemningsfullt litterært område, hvor Simone Beavoir og Sartre bodde. Men hva med Eiffeltårnet da? Champs Elysses? Vi får se. Vi får se.

Boka gir også noen tips om hva man med fordel kan lese hvis man har en del tid i Paris, som alternative reiseguider. Som feks å følge Strindbergs Inferno, eller Hemingways En varig fest. Disse vil være reiseguider gode som noen, dog vil man se noe annet enn nymotens guider.

Denne boka kan man med fordel ha med seg til Paris, hvis man er litteræret interessert og ønsker å gå i forfattere og kunstneres fotspor. Jeg strøk under steder og navn i boka, og markerte med mange små fargede plastmarkører. Det kan jo hende jeg får lyst å besøke Paris igjen, og da må nok boka frem igjen.

Oppsummert : Dager og netter i Paris er en liten perle for en reiseglad litteraturinteressert person. Og Ketil Bjørnstad skriver nært og levende som alltid. Det er slik god reiselitteratur skal skrives.

Jeg likte denne boka veldig godt, selv om skrivestilen var litt uvant. Den satt lenge i. Hjerteskjærende å lese om det mobbede offeret.

Det er tre forskjellige bøker.

Ja, denne likte jeg også veldig godt. Mitt første møte med forfatter og helten.

Hei. Damen er positive. Sender deg melding om tid og sted.:)

Hei, det skal jeg gjøre.:)