Bokelskere.no

Den andre Hammer and Bolter samlingen er litt kortere enn den første, men fortsatt bra. Den starter med fantasy-historien The Dark Path som handler om en alveprins med familieproblemer. Deretter følger en brutal sci-fi historie, Exhumed, hvor en gruppe Space Marines kalt Deathwatch finner et nedgravd monster. Så får vi et kort intervju med forfatteren James Swallow, før vi får tredje kapittel av Phalanx, som omhandler rettsaken mot Soul Drinkers. Og til slutt, en veldig humoristisk historie, The Rat Catcher's Tale. Den handler om en rik kjøpmann som har problemer med... rotter. Rottejegeren Boris sin entusiasme var bare herlig :-)

Dette var en virkelig god fantasy-bok. Eller, jeg kunne vel heller kalle det en heltesaga. Boken handler om Bane, den utstøtte sønnen til Connovar the Demonblade, kongen av Rigante. Vi følger livet til Bane fra han er en hissig ungdom til han blir voksen. Landet Rigante er i konflikt med imperiet Stone, som er sterkt inspirert av det Romerske imperiet med både gladiatorkamper, religionsforfølging og militær disiplin. Det er mye kriging, men også personlig utvikling for Bane, både ved kjærlighet, hevntørst og familieforhold. Dette var en god bok som var en fornøyelse å lese. David Gemmell anbefaler jeg gjerne.

Dette er den første e-boken jeg har kjøpt. Følte meg nesten litt skitten da jeg betalte for den, nesten som om jeg sviktet de kjære bøkene mine. Men har insett at e-bøker har kommet for å bli, og da er det bare å bite tennene sammen og teste det ut. Gikk faktisk overraskende greit å lese på iPad, var ikke så ille som jeg hadde trodd. Kommer nok til å fortsette å kjøpe papirbøker så lenge de fins, men en og annen e-bok kan det godt hende jeg kommer til å kjøpe fremover. Det er jo enkelte bøker man leser kun en gang, og så blir de liggende å støve ned i en eske på loftet.

Men så over til selve boken. Hammer and Bolter er en serie ebøker (gis ikke ut på papir i det hele tatt) som innholder historier fra Warhammer-universet, som jeg i det siste har fått litt sansen for. Historiene er veldig variert, både fantasy og science-fiction, men syntes alle var ganske bra. Jeg kan ramse opp innholdet:

*Strange Demise of Titus Endor, en litt trist historie om en inkvisitør som har problemer med hukommelsen.

*Første kapittel i boken Prospero Burns, jeg fikk lyst til å lese resten, var vel det som var meningen.

*A Place of Quiet Assembly, en kort fantasyhistorie

*Et intervju med forfatteren Nick Kyme, var såpass kort at jeg syntes det var litt unødvendig å ha med her.

*Primary Instinct, en sci-fi historie om en gruppe Silver Skulls (en chapter Space Marines) som jakter på eldar, men finner noen farligere romvesener. Denne virket som begynnelsen på en lengre historie.

*De to første kapitlene i boken Phalanx, den vil bli utgitt i sin helhet som en føljetong i de første tolv nummerene av Hammer and Bolter. Handler om Soul Drinkers (en chapter Space Marine) som er anklaget for kjetteri og forræderi og skal nå dømmes for dette. Starten var god, men det virker som en svært mørk historie dette her.

*Questing Knight, en ridderhistorie med vampyrer og kannibaler.

Likte denne såpass bra at jeg kommer til å skaffe meg resten av serien også.

En kort og grei fantasy-historie. Handler om Henkin som drar for å besøke klosteret hvor han fikk utdannelsen sin. På veien møter han dvergen Gotrek og dikteren Felix, noe som viser seg å være bra, for klosteret skjuler skumle saker. Syntes denne historien var helt ok, litt i korteste laget kanskje, da jeg fikk litt lyst til å lese mer om den fargerike dvergen med sin øks og mohawk. Hadde lang oppbygging, men veldig kort kampsekvens mot slutten. I alle fall var det veldig godt å slappe av med litt lesing mellom all snømåkingen :-)

Dead Sky, Black Sun er den siste, og den dårligste, i denne omnibusen. Uriel, og hans venn Pasanius, blir sendt i eksil fordi de ikke fulgte Codex Astartes (den hellige skriften deres som forteller hvordan de skal krige) i den forrige boken. De havner i The Eye of Terror (fikk ikke helt med meg om dette var en annen planet eller en demon-dimensjon) hvor de havner i klammeri med Honsou og hans Iron Warriors. De ligger mye historie bak fiendskapet mellom Iron Warriors og de som er lojale mot keiseren, og jeg har ikke lest noe av den tidligere så det var litt forvirrende til tider. Man må bare godta at de er bitre fiender. I tillegg så må de kjempe mot både demoner og andre groteskerier. Det er ikke måte på hva Uriel må slåss mot. Hadde jeg ikke lest de andre bøkene først, og dermed blitt litt herdet mot den blodige og røffe historien, så hadde jeg nok blitt litt sjokkert. Jeg kan nevne The Unfleshed som et eksempel. De oppfinnsomme kirurgene til Iron Warriors er et annet. Boken hadde sine spennende stunder, men det ble for mange monstrøsiteter på en gang for min smak. Men slutten åpner dog for en interessant fortsettelse. Ultramarines-historiene er i hvert fall ikke det beste stedet å starte hvis man er ukjent med Warhammer-universet. Har en Ravenor Omnibus liggende som jeg også tenkte å prøve meg på, men tror jeg må ta en pause med noe annet først. En rolig western, kanskje?

Warriors of Ultramar var ikke like bra som Nightbringer, men bra nok. Denne gangen må Uriel og hans Ultramarines alliere seg med en annen avdeling (eller chapter som de kalles) Space Marines kalt Mortifactors, ledet av Chaplain Astador. Sammen må de forsvare planeten Tarsis Ultra fra noen vemmelige romvesener kalt tyranids (minner veldig om zerg fra StarCraft, men kanskje litt mer rabiate). Jeg syntes kampene trakk ut litt i det lengste. Særlig de oppe i verdensrommet. Det er bare så mange ganger man kan lese om romskip som skyter på rom-monster, eller soldater som dreper og blir drept av monstre, før det begynner å bli monotont og kjedelig. Heldigvis besinner forfatteren seg etter hvert og serverer litt mer variasjon. Hele boken er fullstendig brutal og blodig, og antallet dødsfall (på begge sider i konflikten) er enormt. Graham McNeill sparer ikke på kruttet, det skal være sikkert. All krigsglorifiseringen og snakket om å dø med ære i kamp for keiseren blir litt mye noen ganger, men man får litt avlastning i bihistorien om Snowdog og hans bande med tyver som også prøver å overleve krigen. Uriel begynner også så smått å få litt mer dybde og personlighet, noe som gjør det litt mer interessant å lese om ham. Det er tydelig at hendelsene i den forrige boken har påvirket ham. Blir spennende å se hvordan det går videre i den siste boken i omnibussen, Dead Sky, Black Sun.

Har brukt søndagen til å lese ferdig Nightbringer, og har fått litt mer forståelse av Warhammer 40,000 universet. Fikk aldri noen forklaring på krigen i den første historien (et korstog visstnok), men nå er det en ny krig på gang. Planeten Pavonis har ikke betalt skatten sin til keiseren, og det er fy fy. Adept Ario Barzano fra Administratum, eskortert av kaptein Uriel Ventres og hans Ultramarines, drar dit for å undersøke. Der finner de opprør, både religiøst og politisk, samtidig som et skip med fæle romvesener (eldar) lager mye kvalm for menneskene der. Dette er en veldig blodig og brutal historie. Alt er ekstremt macho, så dette kan nok kalles en skikkelig guttebok. Jeg syntes i alle fall det var veldig spennende, men alle de religiøse undertonene syntes jeg ikke så veldig mye om. All den tilbedelsen av keiseren fikk meg til å bli litt usikker på hvem jeg skulle holde med, opprørerne eller Ultramarinen? I hvert fall i begynnelsen, før opprørene viste sitt sanne ansikt og jeg fikk vite hva som lå bak alt. Har to historier igjen i denne omnibusen nå, og er veldig spent på hva som skjer videre. Warriors of Ultramar er neste.

Har bare lest en Warhammer-bok tidligere. Det var en fantasy-bok som het Drachenfels og den var litt kjedelig, så det ble aldri mer av det. Så kom jeg over denne mursteinen av en bok: The Ultramarines Omnibus. Ikke bare marines, men de er faktisk ultra. Dette må være tøffe saker. Dette er fra serien Warhammer 40,000 og er science fiction. Etter å ha lest introduksjonen og den første novellen Chains of Command, har jeg innsett at dette er et veldig komplekst univers som jeg vil trenge litt tid til å sette meg inn i. Eller kanskje mye tid. Det er blodig action og full guffe hele veien, men jeg vet ikke helt hva som foregår. Har fått med meg at Ultramarines er en type Space Marines som kjemper for keiseren. Keiseren er visst også guden deres. Vet ikke helt hvem de slåss mot (Chaos Space Marines var nevnt, men det var visst en type fiende). De kaller i hvert fall fiendene både forrædere og kjettere (kanskje de ikke tilber keiseren?), og de har tanks dekorert med blasfemiske runer, uten at det blir utbrodert hva som er blasfemisk med dem. I den første historien prøver kaptein Idaeus og hans Ultramarines å sprenge en bru i nærheten av et sted som heter Mercia. Det er masse skyting og eksplosjoner, men ellers er det litt forvirrende hva som faktisk foregår og hvorfor. Kanskje har jeg valgt feil bok å starte på. Skal i hvert fall lese videre på den neste historien, Nightbringer, for å se om jeg blir noe klokere.

Det er nye. Dreamweave (de som lagde de originale tegneseriene) gikk konkurs i 2005. Da kjøpte IDW opp rettighetene fra Hasbro og startet på nytt. Blir litt som Ultimate Marvel, de samme karakterene, men med en litt annerledes og mer moderne historie. Et kjapt googlesøk avslørte at det foreløpig foreligger ca 145 nr. av den nye serien (fordelt på mange miniserier). Blir noen hardpermbøker av det :-)

En lekker hardpermutgave med tegneserier. Har til og med en innebygd bokmerkesnor, det ser man ikke så ofte i tegneseriesamlinger. Veldig artig å lese om noen av mine barndomshelter igjen. Bare synd at Optimus kun var med på en side. I følge forodet er tegneseriene ikke satt i hverken kronologisk eller publiserings-rekkefølge, men i anbefalt leserekkefølge. Kvaliteten på tegningene syntes jeg ver særdeles bra med skarpe og fine farger. Den første historien, Megatron Origin, syntes jeg ble litt rotete. Veldig mange transformers på en gang og mange av dem ganske like så jeg måtte konsentrere meg for å følge med på hvem som gjorde hva hele tiden. Megatron var også veldig ulik seg til å begynne med. Tok litt tid før jeg skjønte hvem han var. Så fulgte en del kortere enkelthistorier fokusert på enkelte autobots eller decepticons. Spennende historier som også ga en del bakgrunnshistorikk som er verdt å ha med seg. Til slutt kom Infiltration, hvor begynnelsen på deres eventyr på jorden starter (ganske annerledes enn i filmene). Denne likte jeg aller best, full av moro og action. Tror nok jeg må skaffe meg neste bok i serien også. :-)

Jeg startet Discworld-serien med Soul Music og så leste dem etter hvert som jeg fant dem. Man trenger absolutt ikke å lese dem i rekkefølge, men det er jo en viss progresjon, både på folkene og selve verdenen. Discworld-verdenen utvikler seg teknologisk gjennom serien, f.eks. clacks-tårnene (en slags telegraf) har jo dukket opp i de senere bøkene. Og byvakten er veldig annerledes i de senere bøkene enn den var til å begynne med (takket være Sam Vimes). Av de du har nevnt er Making Money, Thud! og Maskerade veldig bra. Maurice er mer en barne/ungdomsbok. Har du sansen for fantasy og humor så vil du nok like Pratchett sine bøker.

Dette er den andre boken om den narkomane heksen Chess. Syntes den var ganske bra. Historien og settingen er veldig mørk, og forfatteren har skapt en interessant verden hvor kirken og spøkelser står i sentrum. På den negative siden, så synes jeg at narkotikamisbruket tar litt overhånd noen ganger. Enten raver hun rundt i pillerus og får nesten ikke med seg hva som skjer, ellers så går hun i oppløsning på grunn av abstinenser. Hun viser også veldig dårlig dømmekraft til tider og er definitivt ikke noe godt forbilde som bokas "helt". For ikke å snakke om det kaotiske kjærlighetslivet (synes synd på Terrible). Det blir spennende lesing av det, men jeg håper at forfatteren snart lar henne utvikle seg litt mer. Enten det går den ene eller den andre veien, så bør nok noe endre seg snart, ellers så kan denne bokserien stagnere og fort bli kjedelig.

En grei tegneseriesamling, men man bør nok ha sett tv-serien for å kunne følge med. Lenge siden jeg har sett Angel-serien så var litt hyggelig å se igjen kjente fjes. Hverken tegningene eller historiene var særlig grensesprengende, men helt ok. Fin tidtrøyte på en søndags ettermiddag.

Prøvde å lese hele Bibelen en gang da jeg var ung. Begynte med første Mosebok og ga opp på første Mosebok. Var alt for mye oppramsing av navn. Men når første Mosebok er akkompagnert av illustrasjonene til Crumb, så gikk det veldig greit. Trodde jeg skulle savne farger, men svart-hvitt passet veldig bra til historien. Crumbs tegninger gjør historien mer livlig. Hadde nesten forventet litt harselas, men Crumb hadde tatt oppgaven alvorlig og jeg syntes det ble ganske bra, selv om min mor trolig ikke ville ha vært enig. Noen pupper kan man jo se her og der. Jeg var forresten ikke helt klar over hvor mye flerkoneri, incest og slaveri de drev på med i Bibelen. Enten fulgte jeg ikke godt nok med, eller så dysset de ned en god del på søndagsskolen.

Bra avslutning på en spennende trilogy. Mye action og diplomati. Det er en god del "Hurra for Amerika-følelser" i boken, selv om det handler om et opprør mot en korrupt og amerikansk regjering, men ikke mer enn at man tåler det. Forfatteren bruker et enkelt og lettfattelig språk, og han klarer å holde spenningsnivået oppe selv mellom slagene så boken blir aldrig kjedelig. Kan også sterkt anbefale Lost Fleet serien av samme forfatter. Har bestilt JAG in Space serien hans nå, og gleder meg til å lese den.

Det starter med en telefon. Og når folk svarer telefonen havner de i en komalignende transe. Torchwood-gjengen i Cardiff må til pers, men det blir vanskelig når Jack Harkness også rammes av telefonterroren. Det begynte spennende, men viste seg å være en veldig slapp historie. Får aldri noen skikkelig forklaring på hva som foregår, og Ianto viser en ukarakteristisk innsikt i emp og frekvensene den kan brukes på. Man kan lure på om mr. Ford faktisk har sett serien han skriver historier fra. Skuespillerne gjorde jo sitt med fremføringen, akkompagnert av lydeffekterr, men jeg ble allikevel ikke noe videre imponert eller engasjert i historien. Men den fikk jo i det minste tiden til å gå mens jeg satt i badstua.

Månekrigen fortsetter. Campbell holder fortsatt koken. Selv om det er mindre fokus på selve krigingen, så er denne like spennende som den første i trilogien. Her fokuseres det mest på Ethan Starks omstilling fra å være en sersjant til å lede hele hæren, samt hvordan han forholder seg til de andre soldatene, de sivile månekolonistene og ikke minst de korrupte lederne på jorden. Og samtidig med alt dette, sliter han med de grusomme minnene fra tidligere slag. Bøkene om Ethan Stark anbefales på det sterkeste til alle som har sansen for miltær sci-fi. Gleder meg til å begynne på den siste boken.

The Stand har lenge vært en av mine favoritt-bøker, men jeg var litt skeptisk til tegneserieversjonen. Det er jo en veldig stor og omfattende bok med et stort persongalleri, så jeg var litt bekymret for at de kom til å kutte alt for mye eller at det kunne bli for uoversiktlig og rotete. Resultatet ble jo ganske bra allikevel. Kvaliteten på tegningene er høy og Aguirre-Sacasa klarte å fremstille historien ganske bra. Boken er selvsagt mye bedre, men dersom man ikke har tålmodighet til å lese en bok på over 1000 sier, så er denne tegneserien et godt alternativ. Dog må man regne med at serien kommer til å bli lang den også. Dette er kun første del hvor superinfluensaen Captain Trips dukker opp. Det meste av boken handler jo om hva som skjer etterpå. Jeg må innrømme jeg var litt skuffet over hvordan Stu Redman og Randall Flagg var framstilt. De var langt ifra slik jeg så dem i hodet mitt. Nick derimot, var akkurat slik jeg hadde sett ham for meg. Dette er en tegneserie ment for voksne, og liker du Stephen King, vil jeg absolutt anbefale denne.

En spennende og intens thriller. Vet ikke helt hvorfor, men jeg forventet meg ikke noe særlig av denne, og må si jeg ble veldig positivt overrasket. Kjøpte denne på mammut-salget i fjor og den hadde bare blitt liggende siden da. Boken var godt skrevet, klarte å holde på interessen hele tiden, hadde interessante karakterer og ikke minst en spennende historie. Ga også et skummelt bilde av hvordan Norge kan bli. Spesielt skummelt at det ikke virker så alt for usansynlig. Konspirasjonsteorien som lå bak det hele var ikke helt original, men jeg syntes forfatteren presenterte den ganske bra. Var jo også litt moro at det foregikk i Trondheim. Fikk veldig lyst til å lese mer av denne forfatteren.

Veldig bra novellesamling med noveller skrevet under pseudonymet Robin Hobb og Megan Lindholm. Bør dog ikke leses dersom man er litt deprimert. Hvis man kjenner til forfatterskapet til Robin Hobb (eller Megan Lindholm) så vet man hva man får. Skikkelig tragiske historier, og man er absolutt ikke garantert en lykkelig slutt. Sjangermessig er det et bredt spekter her; romvesener, vampyrer, fantasy, skummel fremtid og tragedier. Og katter! Jeg må si jeg syntes katten Marmalade fra den siste historien var... rimelig "hardcore" når det kom til å beskytte territoriet sitt.