Jeg kan forstå at dette blir for kjedelig for mange, for det skjer ikke all verden i denne romanen.. Men jeg liker den kjempegodt likevel, for personene er så utrolig gjennomförte og 'ekte'! Jeg liker også at vi kan bruke fantasien og selv tenke oss til hvordan det går med noen av personene. Dette er en slags 'observasjons' roman, vi er flue på veggen i folks leiligheter i deres ujålete 50-talls hverdag. Styr unna om du forventer deg masse action, ellers kan jeg anbefale denne boken varmt.
Jeg hadde latt de bli stående om jeg var deg;) nå blir jeg vel nedstemt, men dette er noe av det kjedeligste jeg har vært borte i. Og det har null og niks med min alder å gjøre, men rett og slett at jeg fant personene i boken totalt uinteressante. Jeg ventet så at det skulle skje noe, men det gjør det jo ikke. Ihvertfall ikke i den første boken, som når sant skal sies var den eneste jeg (såvidt) kom meg gjennom. Men hver sin smak;)
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest.
Her har forfatteren virkelig gitt 100% for å
gi oss en fantastisk leseropplevelse.
Jeg lærte mye av denne boken, og jeg liker bøker og filmer som jeg kan lære noe av. Filmen er faktisk like bra.
Er enig i at Julias liv ikke er like interessant som Sarahs selvfølgelig, men jeg tror historien er nødvendig, for Julia representerer et hverdagsmenneske fra vår tid som sliter med problemer mange kvinner kan forholde seg til, og vi ser Vel d' Hiv med hennes öyne. Jeg synes det er relevant og at det passer inn i fortellingen. Og måten Julia er forbundet med Sarah på synes jeg også funker veldig bra.
Så etter min mening er ikke Julia et forstyrrende element, men en utfyllelse.
Lite troverdig hovedperson, og fargelöst persongalleri generelt. Dette imponerte meg lite. Forfatteren kunne like gjerne kalt boken "Tvunget i hijab av slemme egyptere". Cry me a river.
Min første favorittbok! Lånte denne på skolebiblioteket gjentatte ganger. Leste den igjen i voksen alder, og den er like spennende:)
Fikk lyst til å lese den på nytt nå:)
Jeg leste ut hele boken til slutt, men jeg er enig med deg. Liker ikke når det blir for mye "synsing" i biografier.