Bokelskere.no

Så här skriver min vän Hilde: "Ferdig med boka "Et helt halvt år". Tror det må være den beste boka jeg har lest! Anbefales på det sterkeste!"
Då måste jag ju läsa den!!
På svenska heter den Livet efter dig.

Hvorfor synes alle denne er fantastisk?!

6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre...

En bok som fremkalte latter og tårer....Tok meg selv i å sitte og humre flere ganger. Persongalleriet og miljøet handlingen foregår i, er beskrevet slikt at en lett danner seg bilder i hjernebarken.
Det at historien fortelles med ulike vinklinger, gjør historien mer interessant. Historien kan enkelte ganger være litt opplagt, men det skader etter mitt syn ikke helhetsinntrykket.

"Et helt halvt år" av Jojo Moyes gjør meg helt målløs, den er helt fantastisk! Gjennom hele boken prøvde jeg å få meg selv til å lese saktere, fordi jeg ikke hadde noe lyst til at den skulle ende! Men det var helt umulig, jeg leste bare fortere og fortere. Dette er virkelig en bok av den typen hvor man bare blir sittende etter at siste setning er lest, uten å vite hva man skal gjøre eller hvor man skal gjøre av seg. Den boken er så bra at jeg nesten hater den. Hater den fordi den gir meg en følelse av at jeg aldri kan elske en bok igjen, at jeg aldri noensinne kan få en leseopplevelse som topper denne. Men ikke la det stoppe dere, om du ikke alt har lest den, så les den!

Boken har alt, den tar meg med på en reise gjennom hele følelsesspekteret, den har gitt meg latter, sinne og tårer. Samtidig som den etterlater meg med mange tanker, tanker om å ta livet for gitt. Det er kanskje noe av det beste med denne boken, det er ikke bare en fantastisk kjærlighetshistorie det er også en tankevekker, en holdingsskaper. Den gir meg nye holdninger til livet. Den gir meg lyst til å oppleve, studere, reise, leve!

Med andre ord, en helt fantastisk bok, som absolutt alle burde lese!

Fantastisk bok! Boka lar deg rive med. Jeg sier bare sett i gang og les! Da gjør du deg selv en tjeneste!

Nydelig bok som eg skulle ønske varte myyye lenger! Varm, humoristisk og ei bok eg aldri vil glemme :)

Det er noen som tror de beste forfatterne er de som pynter seg med ord, som skriver poesi i stedet for litteratur. Men de virkelig gode forfatterne er de som kan ta en dyp, mørk og ærlig historie om det å være menneske, og pakke den inn i en så enkel språkdrakt som mulig. Måten Jojo Moyes åpner boka på, får deg kanskje til å tenke på chic-lit og strandlitteratur, men dama kan skrive. Ikke skrive som i episke verker som løfter språket til et annet nivå, men skrive på en slik måte at du blir revet med fra første side, på en sånn måte at selv de tyngste temaer beskrives med humor og varme. Hun har skrevet en bok jeg bokstavelig talt ikke klarte å legge fra meg - og jeg hater det uttrykket, pleier sjelden å ha problemer med å legge fra meg bøker om jeg ønsker det, kan være en strukturert leser. Men denne boka gjør deg asosial, den får deg til å glemme tid og sted, den får deg til å lese så intenst at teen er blitt kald innen du kommer på at du må drikke den, den får deg til å måtte tvinge deg selv til å holde avtaler eller spise. Til en viss grad får den deg også til å se livet på en annen måte, og den har fått meg til å ta noen runder med min egen etikk og moral - spesielt med tanke på temaet aktiv dødshjelp.

Louisa Clark er lett å kjenne seg igjen i, og en karakter du ser kan gli rett inn i en romantisk film (som dette da også sannsynligvis blir, film er planlagt i løpet av året). I dette tilfellet er ikke det ment negativt, hun er absolutt en tredimensjonal karakter.

De eneste svakhetene slik jeg ser det er skiftet mellom karakterene - noe som først plutselig begynner å skje sånn midt i boka, og deretter kommer sporadisk. Det er ikke noen vits i disse perspektivskiftene, i mine øyne. I tillegg er det et par små detaljer som er "feil", som du merker når du leser hele boka i ett strekk, for eksempel en scene der Moyes først beskriver at Lou sparker av seg skoene og aldri henter dem igjen, og senere i boka kommer tilbake til et senere punkt i samme scene, der Lou plutselig sjangler rundt på de høye hælene.

Denne boka er lettlest, men samtidig litt tung å lese. Fordi det ligger et alvor bak alt, det ligger en visshet bak håpefullheten som nesten utvikler seg til å bli desperat. Det preger boka veldig. Det går ikke an å beskrive dette på noen annen måte. Les den!

Grei nok, rimelig driv i handlingen. Ikke en stor litterær opplevelse, men grei som f eks strandlektyre. Tykk bok, ikke nok handling til å fylle disse.

En bok som tar deg med på livets opp og nedturer. Kjærlighet kan oppstå når du minst venter det, men er det nok til å overvinne alt? Denne boken fikk meg til å le, fundere, og ikke minst gråte. En av de beste bøkene jeg har lest på lenge!

Jeg trodde dette skulle være nok en dameroman. Den er lettlest og handlingen flyter fint. De første 20-30 sidene svarte til forventningene, men så satt jeg fast. I to dager har jeg brukt all min ledige tid på denne boken. Som så mange andre håpet jeg at den ikke skulle ta slutt. Det er en sterk, morsom, fengende, spennende, engasjerende fortelling som man rett og slett ikke klarer å la være å bli oppslukt av. Jeg triller sjeldent treningen til seks. Denne gangen gjorde jeg det.