Bokelskere.no

Jeg leser en del avisinnlegg og blogger som er delt eller skrevet på facebook og reagerer på de sinte ordene som mange bruker.

«Dette er dumt», tenker jeg, men så følger neste tankerekke. Kanskje det ikke er så dumt at de avreagerer ved å skrive? Dermed blir de slemme tankene brukt opp og borte.

Slik er det ikke i boken «Jeg er Pilgrim» av Terry Hayes.

Saraseneren i boken opplevde at faren ble henrettet offentlig i Saudi Arabia med halshugging, og i mange år levde han med troen på at en dag skulle dette hevnes.

Han var svært nær til å la hevnen ramme, ikke bare dem som tok livet av faren, men hele menneskeheten.

Etter at jeg la boken fra meg, begynte jeg å tenke. Er det mulig at sånt kan skje? I boken til virket alt så tilforlatelig naturlig, men allikevel så uhyggelig.

For deg som ikke har lest den, gled deg til syv hundre sider med spenning.

Et velskrevet mesterstykke av en bok! Meget godt gjennomført fra start til slutt.

Genialt! Du verden så mye innhold i en eneste bok! I begynnelsen hendte det ar jeg mistet tråden. Boka forlot med jevne mellomrom hovedhistorien og gled over i det jeg oppfattet som digresjoner som gjerne var lange og omstendelige. Etter hvert viste det seg at disse omveiene i høyeste grad hadde noe med hovedhistorien å gjøre. Egentlig var de brikker som hadde sin plass i det store bildet.
Vi kan si at boka har tp hovedpersoner. Det er helten, en FBI-agent med dekknavnet Pilegrimen, og det er skurken som er en muslimsk terrorist, kalt Saraseneren. Denne siste opplevde som gutt i Saudi-Arabia at faren hans som hadde kritisert kongehuset i landet, ble arrestert og deretter halshugget for åpen scene. Skammen som nå hvilte over familien, tvang dem til å flytte til Bahrain. Her legger moren til seg vestlige vaner, noe som faller sønnen tungt for brystet, Gutten blir elev på en ortodoks, muslimsk skole og lærer seg å hate alt det vestlige, særlig alt som er forbundet med USA. Han skaffer seg legeutdannelse, gifter seg og paret får en sønn. Sammen med sin kone jobber han for de palestinske flyktningene i Gaza. Men så skjer det at kona omkommer da bilen hun sitter i, blir truffet av en israelsk rakett. Heretter jobber han med å sette ut i livet sin store plan. Alene vil han sette USA totalt ut av spill med et grep som vil utrydde storparten av befolkningen. Hans plan er å påføre det amerikanske folket den svært smittsomme sykdommen, kopper. Nå har det seg slik at befolkningen er blitt vaksinert mot kopper. Derfor må han fabrikkere et koppervirus som er resistent mot vaksinen. Det blir viktig å få slått fast at stoffet hans virker etter sin hensikt. Han prøver det ut på vestlige hjelpearbeidere som er kidnappet og holdt fanget på et øde sted. Men vestlige soldater som leter etter fangene, får peilet ham inn mens han er i ferd med å tilintetgjøre likene. Soldatene kommer og det er bare med nød og neppe at saraseneren klarer å unnslippe. Han jobber videre alene med prosjektet gjennom flere år, men er telefonsamtale som han har med sin søster som ble formidlet fra en telefonkiosk et sted i Tyrkia, ble snappet opp av FBI som straks fatter mistanke. De setter på saken sin beste agent, altså Pilegrimen. Hans oppgave blir først og fremst å reise til den tyrkiske byen Bodrum og der spore opp telefonkiosken som det var ringt fra. For ikke å vekke mistanke, blir det viktig med en dekkoperasjon. En styrtrik amerikaner har nylig forulykket under mystiske omstendigheter i nærheten av Bodrum. At amerikanske myndigheter vil undersøke forholdene rundt dødsfallet, er en plausibel grunn for oppholdet hans i den tyrkiske byen. Politiet her konkluderer med at det dreier seg om en ulykke, noe Pilegrimen ikke klarer å si seg enig i. Gjennom bl.a. omfattende analyser av to speil, foretatt av Uffizimuseets verksted i Firenze, finner man ut at også en annen person må ha vært til stede da den såkalte ulykken inntraff. Politiinspektøren som har ansvaret for etterforskningen i Bodrum, er en kvinne, Leyla Cumali. Hun har et barn som hun tydeligvis er svært knyttet til, en gutt på 6 år som har Downs syndrom. Samtidig som pilegrimen samarbeider med henne, prøver han altså å finne den angjeldende telefonkiosken. Det er ikke lett, men til slutt oppdager han ikke bare kiosken, men også at damen (altså terroristens søster) er ingen ringere enn Leyla Cumali. FBI begynner å grave i fortiden hennes og finner ut at hun egentlig kommer fra Saudi-Arabia. Der hadde hun familienavnet ”al-Nassouri”. Dermed kan man rulle opp familiehistorien. Gjennom DNA-prøver finner de ut at gutten ikke er hennes, men derimot brorens. Nå har de fått tak i noe som kan være terroristens akilleshæl. Skal de få tak i ham, må de først ramme søsteren og sønnen. Nå trenger Pilegrimen hjelp. Ben Bradley som var en stor helt under redningsaksjonen i tvillingtårnene den 11. september, ankommer Bodrum for å assistere.
Nå begynner det virkelig å haste for i mellomtiden har terroristen reit til Tyskland der han angivelig skal delta på en legekongress i Frankfurt. Men i virkeligheten reiser han videre til Karlsruhe.Her får han jobb som nattevakt på en medisinfabrikk. I nattens mulm og mørke erstatter han innholdet i en forsendelse til USA med sitt egenproduserte virusfabrikat. Han arbeider omhyggelig slik at det skal bli umulig å avsløre at etikettene er falske.
Pilegrimen avtaler å dra på picknick sammen med Leyla og gutten. Han blir tatt med til ”den sunkne byen”, et romersk amfiteater skjult inne i fjellet. Men her dukker også Leylas bror, terroristen, opp med sine menn De setter Pilegrimen ut av spill, men da ringer telefonen. Det er Ben Bradley som har gått med på å utføre et avskyelig skuespill. Med våpen i handa plasserer han gutten oppe på skuldrene til den gamle barnepiken. En renneløkke, festet til taket, ligger rundt guttens hals. Når Bradley skyter barnepiken, vil knærne hennes knekke sammen og tauet vil strammes og kvele gutten. Synet av dette er det eneste som kan stoppe terroristen. Han gir fra seg opplysningene om forsendelsen som nå går videre ikke bare til FBI, men til selveste den amerikanske presidenten. USA er reddet!
Det jeg her har forsøkt å gjengi er bare hovedhistorien i boka. Inne i den befinner det seg som sagt mange små historier. F. eks. den om kvinnen Ingrid Kohl. Hun har tilranet seg identiteten til en av de omkomne fra New Trade Center. Ingrid møter en annen kvinne. De blir elskere. Denne kvinne er gift med Dodge – amerikaneren som omkom i Tyrkia. Det var Ingrid som dyttet ham ut for et stup. Enken arver en masse penger etter den rike ektemannen. Hun gifter seg så med Ingrid, men dør kort tid etter bryllupet. På nytt har Ingrid vært på ferde og sitter til slutt igjen med hele formuen.
I tillegg til all oppfinnsomheten i boka er det grundige og detaljerte skildringer av mangt og meget. Handlingen hopper fra land til land, Saudi-Arabia, Afghanistan, Libanon, Syria, Gaza, Bahrain, Tyrkia, i tillegg til Tyskland og USA. Vi har her å gjøre med en forfatter med store bakgrunnskunnskaper. Kanskje var dette en grunn til at jeg falt pladask for denne boka. Normalt styrer jeg unna amerikanske krimromaner, særlig hvis de handler om spioner og har et heller hardkokt innhold, med tydelige helte-/skurke-roller.

Helt fantastisk bra! Klarte ikke legge ifra meg boka.

Veldig god! Meget godt plott og driv i historien. Trekker ned for altfor enkel skrevet slutt på genialt plott.

Terry Hayes er et ubeskrevet blad i romanverdenen, selv om han har hatt opptil flere fingre med i utarbeidelser av diverse filmmanus, deriblant Mad Max.
Siden det har gått gjetord om denne mursteinen av ei bok, og min datter elskelig nok forærte meg den i julegave, var det bare å rigge seg til i sofakroken.
Starten av boka var litt type bråkjekk og intetsigende, og jeg var ganske skeptisk der jeg prøvde å taket på "jeg-personen" i en tretti- førti sider eller så. Så er det imidlertid som om forfatteren lar forhenget gli til sidene og tar leseren med på et finurlig, intelligent og verdensomspennende plott. Pilgrims oppvekst og tilblivelse som agent og etterforsker males utover sidene, side om side med en annen ensom ulv, - som søker hevn over sin døde far. Episoder som tilsynelatende ikke hører sammen i det hele tatt blir flettet sammen og oppklart med spenning og finesse.
Det er en fryd å lese om de ulike stedene i verden historien utfolder seg, - forfatteren beskriver dette mesterlig, - det er som om man er tilstede bak hjørnet, i passasjersetet eller lettere henslengt ved bordet på en fortauskafe, eller ridende på hesten i ørkenen; - alle sanser trigges og gjør leseropplevelsen nydelig.
Midten av boka er etter min mening aller best.
Det er ei lang bok, og den oppmerksomme leser har tidligere sett at dette er noe som i min bokverden kan bidra til at terningen ikke får så mange prikker. Ei bok skal være svimlende god,- et mesterverk om den skal rettferdiggjøre de nesten 800 sidene forfatteren har boltret seg på her.
Terry Hayes, din romandebut er svært god, men oss i mellom: du er litt for pratsom. I etterordet ditt er du klar over dette, og unnskylder det langt på vei. Velger å tilgi deg, siden historien er intelligent, fengende og tidvis briljant. Litt mer struktur og stramhet, så leser jeg gjerne enda ei bok fra din hånd, for å skrive, - det kan du så absolutt!
Terningkast fire blir det i dag, men det er en god firer som med litt mer velvilje fra min side godt kunne vippet over til femmeren.

Mesterlig spenning - virkelig god underholdning!

Denne skal jeg lese omigjen Humor, spenning, resonomanger, pandoras eskeetterforskninger Ettertenksomme setninger som f. Eks å grave en grav med en synål .Jeg har humret og grøsset, men hele tideb opplevde jeg plottet og karakterene som ekte også i forhold til vår samtidige verden og konfliktsenario

Tipp topp spenning, enkelt og greit. Tidvis politisk ukorrekt, noe som også er forfriskende.

Sannsynligvis den dårligste boken jeg noensinne har lest. Elendig skrevet. Jeg ville tippet på en 15 åring. Et helt himmelropende usannsynlig plot. Merkelige "sammentreff" og "tilfeldigheter" i handlingen for å få kabalen til å gå opp. Elendige personbeskrivelser, pappfigurer. Forøk på morsomheter underveis som faller totalt igjennom. Jeg føler meg lurt. Et seriøst forlag burde luke ut amatørskriblerier som dette.