En vakker og sår kjærlighetshistorie på bakgrunn av drukne dager og netter, cafeer og restauranter, livlige samtaler, masse humor, den også sår og vakker, en kvinne som elsker en mann hun ikke kan ha fysisk, og han forventer ikke stort av henne, han bare redder henne hver gang hun faller, og hun faller i hans armer. Denne boken har en helt fantastisk stemning rundt seg, man lukter skrivemaskinblekket til journalisten Jake, man ser for seg bokshansken til Cohn, det er mye å lukte, smake, høre, se seg frem til, det er en oppslukende bok med formidable dialoger, noe jeg virkelig verdsetter, og Hemingway er dialogens mester. "Si noe ironisk og noe patetisk", eller noe sånt. Et minne for livet. Skal leses igjen senere.
Kretser rundt en håndfull frie sjeler i 1920-tallets Paris, hvor de gode og dårlige samtalene dynkes i rikelige mengder alkohol. Kort sagt: Det prates. Og drikkes. Og prates om hvor full man er, og så videre. Til tider oppleves lesningen litt som å være den eneste edru på en fest hvor alle andre har temmelig høy promille - en smule anstrengende.
I sentrum står journalisten Jake og hans forhold til kvinnen Brett, men boken er like mye et samtidsportrett av datidens Paris fra perioden hvor Hemingway levde der. Det hjelper å kjenne byen for å få fullt utbytte av boken. (For mer om Hemingway i Paris, les for eksempel Sven Egil Omdals bok om Paris, eller Hemingways egen En varig fest - unge dager i Paris.)
Og solen går sin gang ble Hemingways gjennombruddsroman. Den er mer elegant enn Farvel til våpnene, kanskje fordi kjærlighetshistorien ikke er så tung på labben.
Det som først og fremst gjorde inntrykk på meg i denne boka, var stemningen rundt hovedpersonene. En mellomkrigs-tristesse som var til å ta og føle på ...
Ellers handler boka om ikke gjengjeldt kjærlighet, og om en mann som strekker seg langt i håp om å få noen smuler. Som leser forstår jeg ikke hvorfor han fascineres av denne 100% egosentriske kvinnen som kun kommer krypende de gangene hun ligger nede for telling, og som selv ikke da gir ham det han vil ha.