Bokomtaler av Frode Kinserdal
Klikk på en bok for å skrive en omtale.
Viser 61 til 77 av 77 bokomtaler
En helt super innføring i et fag som i alt for stor grad blir definert som «kjedelig» og «tungt». Det er interessant hvordan Svendsen i slutten av boken retter kritikk mot norsk filosofisk offentlighet for å være for utilgjengelige. Det er sjelden man ser noen som titulerer seg som filosof i mediene, enda filosofifaget er selve grunnlaget for vitenskap og en ramme rundt vår tenkning. Deler av boken er litt tung og vanskelig, men det fine er at man blir introdusert for noen sentrale begreper og rammeverk som man kan ta videre dersom man ønsker det. Jeg har selv tatt ex phil, har et emne i Politisk teori hvor filosofi er en del av helheten, og jeg har møtt filosofer i religionsfilosofi, men også i mange andre fag. Jeg har også undervist bitte litt i filosofi i Religion og etikk på vgs. Så jeg kjenner på én måte faget, men det fine med denne boka er denne metadiskusjonen om hva filosofi er. Analytisk og kontinental filosofi var begreper jeg ikke kan huske å ha hørt om før jeg leste boka, og mange av begrepene hjelper oss til å skjønne hvorfor én lærebok fokuserer på filosofer mens en annen på filosofiske temaer.
Målet med en bok som denne må være at flere blir kjent med, og ønsker å lese mer filosofi. For meg var det en god oppfriskning og en god måte å strukturere opparbeidet kunnskap om filosofi på. Ypperlig bok for studenter, lærere, elever, men egentlig alle.
En viktig bok. Ikke så stor, men dermed mer lesverdig for flere.
Ytringsfriheten er ønsket av de fleste, men hva skal man tolerere av ytringer?
Henrik Syse plasserer boka i konteksten etter de grusomme terrorhandlingene i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. I vår tid er ytringsfriheten oftere truet, på grunn av hat fra ulike grupper. Men kanskje også fordi vi ønsker ytringsfrihet for oss selv, men ikke nødvendigvis for alle andre. Hvor går grensen? I lys av valget av Trump kommer også spørsmålene om "hvem eier sannheten"? Og bør ikke hensynet til andre mennesker også veie tungt opp mot hvor stor ytringsfrihet mennesker skal ha?
Spørsmålene er mange, men Henrik Syse ender opp i en slags mellomposisjon der det samtidig er viktig å opprettholde ytringsfriheten og ytringsretten, men samtidig at man viser respekt og ydmykhet og hensyn overfor de som er betydningsfullt for andre mennesker.
Dette er nok mer en debattbok enn bok med de store svarene. Og slik må det også være, tenker jeg. Men det er mange tips til ytterligere lesning for dem som ønsker det.
Var veldig glad for at jeg leste denne boka i versjonen fra Landslaget for norskundervisning. Her er det nemlig med en utførlig analyse av boka.
Mennesket og maktene er ikke en roman som jeg føler det er bare å ta lett på. Det er mange delfortellinger, mange lag i fortellingen, og det er også til dels utfordrende å lese Olav Duuns versjon av nynorsken - med mange dialektuttrykk og litt intrikate setninger. Likevel, jeg er glad for at jeg har lest boka, og at jeg tok den opp igjen. Den var nemlig på pensum i litteratur da jeg studerte nordisk, og på grunn av tidspress, måtte jeg sette den tilbake i bokhylla uten å ha lest mer enn halvveis.
Jeg har tidligere studert religion, og på en måte minner "Mennesket og maktene" meg om buddhismen og lidelsesfortellingene derfra. Det kan kanskje overføres til andre religioners fortellinger også, men det jeg særlig tenker på, er at Duun forteller om mennesker som på ulike måter ikke har lyktes helt i livet. Og når stormen/storfloa rammer, så er de avhengige av hverandre og ser hverandre i et nytt lys. Mennesker man innser at man kanskje ikke kjenner i det hele tatt, selv om man har tilbrakt mye tid rundt dem.
Selv om denne romanen har vært knyttet mye til en "spådom" om andre verdenskrig, så er det noe allmennmenneskelig og noe tidløst over romanen. Dette kunne ha vært naboen i blokka eller mennesker vi ser, men ikke snakker med til daglig. Noen av disse menneskene er kanskje helter, men som vi ikke anerkjenner som det før vi står i en sammenheng der vi virkelig trenger dem. Og slik tenker jeg at livet for mange mennesker er.
En herlig, herlig bok. Den snur opp ned på fordommer og beskriver Afrika innenfra på en snerten måte. Dette er på mange måter krim, men ikke krim som du hyler og skvetter av og må sove med lyset på om natten.
En stor og tykk bok, nesten 700 sider, spekket med historiske hendelser. Man kan ikke annet enn å bli imponert over Erling Bjøls innsikt og hvordan han har klart å sammenfatte et så stort lands utrolig komplekse historie og touche temaer som internettets fremvekst, Cocacolafisering, sykdommer, en mengde ulike presidenter og politikere. Det som virkelig satte standarden for meg var introduksjonskapitlet som ga en oversikt over mangfoldet i geografiske regioner.
Med tanke på Trump og alt det som skjer i USA nå, dette er en GLIMRENDE bok å lese for å skjønne konteksten som Trump nå er president i. Boka går til noen år inn i Obamas første presidentperiode, og dermed tar den seg også opp i seg tematikk som har videreutviklet seg de siste 6-7 årene.
Jeg har brukt litt over 4 måneder på den, men det har med mørketid og at jeg ofte leser en annen bok parallelt pluss at jeg leser mye fagstoff i forbindelse med jobb. Derfor har jeg ikke fått lest denne så ofte jeg skulle ønske. Det sier sitt at når jeg først fikk en lang lærersommerferie, så slukte jeg de siste 250 sidene på 4 dager. Disse sidene handler om de politikerne og presidentene og det som har skjedd i mitt snart 34-årige liv og som dermed gir meg en ramme til å tolke og forstå mer av det amerikanske samfunnet enn før.
Ingen tvil - denne MÅ du lese!!!
Jeg har nettopp lest ferdig "Perla" av Carolina De Robertis. For noen år siden leste jeg "Det usynlige fjellet" av samme forfatter, en bok jeg likte veldig godt. Perla kom seg litt etter litt, men det var ikke en historie som i like stor grad brant seg fast.
Det fine med De Robertis bøker er hvordan hun knytter romanene sine til faktiske historiske hendelser, og at man derfor får mer kjennskap til en del av verden som er ganske fjernt unna. Nærmere bestemt Argentina og Uruguay. Hun bruker også fascinerende språklige bilder, som gjør at man trenger litt tid på å fordøye boken.
Som jeg har lest i andre anmeldelser, enten her på Bokelskere eller på Goodreads, er det først etter side 160 man virkelig begynner å skjønne sammenhengen i fortellingen. Det er her problemet ligger. Dessuten synes jeg det er for treg progresjon, og litt mye gjentakelser til tider. Det er mulig man ville ha lest boken annerledes dersom en leser den en gang nummer to rett etter at man har lest første gang. Men det orker jeg ikke nå.
Oppfølgeren til Verdensmestrene. Vi har forflyttet oss til 90-tallet, og historien spenner videre rundt Lars og Hauk fra Gulleråsen som nå studerer og jobber.
La det ikke være noen tvil, jeg er en stor tilhenger av Henrik H. Langelands bøker. Han er flink til å beskrive personligheter i dybden, og på en sånn måte at hårstiler og datidens trender kommer tydelig til uttrykk. Hauk og due er en mye kortere bok enn Verdensmestrene, og konsentrerer seg om færre personer. Likevel er Hauk og due en fin og sterk oppfølger. Jeg hadde gjerne sett at det ble flere bøker i denne serien.
Fantastisk roman. Mye gjenkjennelig historie, gode beskrivelser av tidsånden. Henrik H. Langeland bør definitivt leses av mange flere. Omhandler fire ungdommer som bor på forskjellige steder i Oslo og i utgangspunktet ikke har noe med hverandre å gjøre. Men gjennom boka flettes historiene sammen fra ulike synsvinkler. Det er særlig historien om Lars og hans venner i Gulleråsen og Hemingland som fenger meg.
Boka følges opp av «Hauk og due». Anbefaler å lese begge. Se min omtale av Hauk og due også.
Det har vært interessant å lese "The Invention of Solitude" under utgivelsen av Austers nyeste bok "4 3 2 1". The Invention of Solitude er Paul Austers første bok, og er delt i to hoveddeler, der den ene delen handler om Auster og hans far, og den andre delen handler om forfatteren og sønnen. Dette er en bok som er full av sitater.
Jeg skal ikke gå dypt inn i handlingen, men boka tar på mange måter for seg identitet og hvordan vår personlige identitet formes av hvilke personer vi har rundt oss.
Dette er en bok man ikke nødvendigvis sluker i et jafs, men som en må ha litt tid på. I hvert fall var det sånn for meg.
Bare en kort omtale denne gangen, fordi boken i seg selv er meget lesverdig. Dette er bare bind 1 av 2.
En dokumentar om en gruppe kriminelle som stod bak mange hendelser i Danmark og i andre land fra 1960- til slutten av 1980-årene. Jeg visste ikke noe om dette på forhånd, og det har vært en interessant lesning for å forstå terrorisme og kriminalitet fra et venstreradikalt ståsted. Til tider er boka så spennende at den framstår som en pageturner, nesten som en ekte krim. Men siden det er en bokserie på 2 bøker på til sammen 950 sider cirka, er det ganske tung dokumentasjon og ikke fritt for at det er en del detaljer.
Dette er en samlet omtale av Ken Folletts Stormenes tid, som på norsk er utgitt i to bind. I - Sverdet og korset; II - Katedralen. Historien handler om byggingen av en katedral i Kingsbridge, England. Her følger vi noen personer og deres skjebner. Særlig sentralt i historien står byggmesteren Tom, munken/prioren Philip, jarlens datter Aliena og hennes kjære mann Jack. Boken går over et lengre tidsrom, og særlig på slutten av andre bok gjøres det et lengre hopp. Slik framstår det tydelig at byggingen av katedralen var et livsverk for mange, og for andre noe man ga livet sitt for.
For min del gikk lesningen fort fra andre halvdel av første bok og ut andre bok. På 1165 sider er det et ganske omfattende persongalleri å bli kjent med. Stormenes tid som historie er godt lagt opp. Det er som et eventyr der det gode strider mot det vonde, og hvor det til slutt ender med at det gode vinner, men på veien dit er det mange hendelser som hindrer.
Noe av det jeg syntes var interessant i boken, var hvordan sympatien min stadig vekk gikk fram og tilbake mellom ulike personer. En karakter jeg hadde sympati med store deler av fortellingen er prioren Philip, men Jack vokser gjennom særlig bind II (Katedralen) fram som "den store helten".
Selv om fortellingen er fiksjon, har trekk av romanen rot i faktiske historiske hendelser. Det betyr ikke at romanen i seg selv er helt historisk korrekt, men at den sammenfaller med noen enkelte hendelser. Slikt kan jo gjøre at man også får interesse for den faktiske historien, og det er jo ikke det verste som kan skje.
Det er en roman som lever i deg, og man rives hele tiden med videre til neste side.
En bok som forteller meg noe om at mennesker har lett for å grave seg ned i sine egne problemer, sitt eget mørke. Ofte skal det ikke så mye til for at vi føler oss sett og møtt, og fjerner oss fra mørket. Av og til kan vi være fast bestemt på våre egne mål, helt til vi møter en situasjon som tvinger oss til å tenke annerledes.
Da jeg begynte å lese boka, tenkte jeg at det var galskap å lese en bok som hadde et slikt tema og behandlet det på en slik måte, selv om jeg visste hva slags rykte Arto Paasilinna har. Forfatteren evner å gjøre det mørke lyst, det tragiske litt komisk, og det kommer stadig nye overraskelser og vendepunkt. I stedet for døden, ender mange av deltakerne på turen opp med gode venner, og flere av deltakerne forelsker seg i hverandre.
Jeg gir boka karakteren 4, fordi jeg opplever at den ikke er helt min sjanger. Likevel er den fylt av en humoristisk snert og er skrevet på en fengslende måte. Den gir meg også noen nye perspektiver på et tema som er nedtonet og vanskelig å snakke om.
Boken startet for min del litt trått, men tar seg veldig opp underveis. Jeg gir terningkast 5 fordi jeg ble ganske fascinert av Uruguays historie underveis.
Jeg oppfatter "Det usynlige fjellet" som en benevnelse på utfordringene de tre kvinnene i boka møter. For hver generasjon er det bedre muligheter, men det er som om det ikke helt "vil seg" for noen av dem. Samtidig betyr også Montevideo (navnet på Uruguays hovedstad) noe slikt som "fjellet" eller "høyden".
Det er en fin historie om tre modige kvinner som utforsker nye sosiale klasser, og tar del i oppbyggingen av det moderne uruguayanske samfunnet.
Sist sett
