Etter å ha lest 3 forskjellige diktbøker er jeg veldig imponert over denne. Hvert dikt i boka er en liten perle som avsluttes med diktet «Om vekten av en lettelse». Det er en sammenheng gjennom hele boken, men med avgrensende dikt som kan stå på egne bein. En veldig bra bok som anbefales til alle dikt- og leseglade bokelskere.

Dette er debutboka til Bodø-fødte Nilsen. Og det er en veldig bra debut. Diktene er ikke rim-dikt, men er en slags historiefortelling i diktform som gir en ny måte å lese dikt på. I hvert fall ny for oss som ikke er så bevandret i diktenes verden.
De er formet slik at man ikke er sikker på hvor diktet begynner og slutter. Og det fungerer. Ikke alt er like bra, men til å være debut lover det godt for fortsettelsen.

Jeg hørte Ytterstad lese et dikt på et bokbad, om vår herre. Det var et flott dikt. Derfor er det synd at denne boka ikke treffer i det hele tatt. Boka er gitt ut på eget/lite forlag, og antagelig er det fordi at akkurat denne boka ikke holder mål. Diktene er amatøraktige, med kanskje ett, muligens to, unntak. Jeg håper at denne min første diktbok av Ytterstad er et unntak og at hun er bedre enn dette.

Det er ikke så mye å tilføye til dette verket. Jeg vil bare si at det er en grunn til at dette er blitt utropt til en klassiker i europeisk litteratur. Gjennom alle år!

Ferdig 6/11-17. En helt grei fantasy-roman. Av de tre historiene virker mye av plottene velkjent. Det kan jo være fordi Le Guin var den første til å gå innom dette universet og hva som skjer i det, men det er nok litt vel allment til det. OK historier å lese. Dette er ikke sci-fi, men fantasy, selv om man hører om- og noen kommer fra andre planeter så er all handling lagt til forskjellige verdener der ting skjer på lokalplanet.

Dette r en filosofisk øvelse i hvordan man kognitivt reagerer hvis man lever i en stat hvor Orwell sine ismer er levereglene. I Abistan leves det etter reglene; krig er fred, frihet er slaveri og uvitenhet er styrke. Og dette er totalt, satt i et system slik at folk ikke vet om de er ufrie eller om det finnes noe annet enn det livet de lever her og nå. Og selvfølgelig er det i en slik kultur naturlig å angi alle som ikke følger normen i samfunnet. Folk føler de gjør en kjempegod jobb hvis de klarer å avsløre noen. Og det sivile brorskap som består av vanlige folk er gjerne de som er med på stadion og er med på drapene.
En bok uten håp, slik bøker uten håp helt på slutten lanserer et lite håp allikevel.

Som vanlig skriver Klein med stor autoritet. Selv om denne boka nå har blitt 17 år gammel er det fortsatt problemstillinger der som er like aktuell i dag. En ting som slår meg er hvordan arbeiderene til store nasjonale, og i særdeleshet globale selskaper er blitt en utgift som skal koste firmaet minst mulig. Som de som syr og lager sko til Nike, for å ta et eksempel, er folk som får mindre enn minstelønn for å jobbe 12 timers skift. Og de som selger tingene i butikk får ikke en anstendig lønn de kan leve av. Firmaene har klart å innbille folk at å jobbe i kles-,mat eller en hvilken som helst detaljhandel er for ungdommer som egentlig ikke trenger jobben. De er der bare for å få råd til å kjøpe en bil. I min nærbutikk er det bare ungdommer som blir i jobben i beste fall opp mot ett år. Har du hus, bil og unger blir lønnen i detaljhandelen for liten til å leve av. Er det slik vi vil ha det?

En glimrende bok. Tegningene er fabelaktig livat

Dette er den første boken jeg har lest av LeGuins univers. Selv om handlingen foregår på en annen planet er bokens ide fra vår egen planet. Boken er skrevet under Vietnam krigen, og er et innlegg i den debatten. Midt på treet.

21/7-17: At en bok om spikking med kniv og øks kan være så spennende og informativ hadde jeg ikke trodd. Etter å ha lest en del begynte jeg å ha med meg kniv når jeg er ute med hunden for å se om det var noen fine emner jeg kunne spikke på. Sundqvist er idealist, og får det å lage en smørkniv eller ei tresleiv til å høres ut som om det er noe du har hatt lyst til å gjøre hele livet. Jeg har alltid både likt og hatt kniver, og med denne boka har jeg fått en helt ny dimensjon på det å bruke kniv. Ei mesterlig bok.

En i utgangspunktet god historie selv om jeg kunne ha tenkt meg at den begynte omtrent der den sluttet. Tegningene kan være litt over kanten som f.eks. under en krangel er det uforfalsket hat som portretteres og det er nok ikke meningen. Men alt i alt en ok bok med en historie som de kan utvikle mye mere. Har vi noe å se frem til?

Ida Neverdahl er en glimrende tegneserieskaper. Dette er den første tegneserien av Ida jeg leser og den er veldig bra.. Litt mye damejuice, men hun er en fantastisk tegner som gir en helt ny vinkel på alt, livet og døden og det hele. Fantastic.

Det var artig å lese denne boken om igjen. Ikke ha ha artig, men det er en klassiker fordi den er så bra skrevet og temaet er uendelig. Den lune humoren og beskrivelsene av de forskjellige soldatene er glimrende. En bok å anbefale.

Veldig artig tegneserie om et romskip i det installere rom. Det er et gammelt skip med mange feil og bisarre hendelser. Anbefales som e t artig mellomspill til de 3-400 s. lange sci-fi bøkene

En tilfeldig bok jeg hadde liggende. Og for en positiv overraskelse. For de som er glad i sci-fi er dette virkelig ei bok å anbefale. Jeg vil ikke røpe noe, men ei av de beste bøkene i år.

Frank Cho som også har skrevet serien om "Reservatet", en plass der både dyr og mennesker snakker. Det blir det mye komikk av. Og som i Reservatet tegner han jentene så de ligner noe av de mest sexy kvinnene du kan tenke deg. Det samme gjør han i Shanna. Og han gjør det med stil. Du får ikke se noe uanstendig, han vet å tegne helt i grensa.
Når det er sagt så er dette en bok som har komikk i seg, men det er en type "Lost world" over historien. Noe som gjør at det blir en knallgod actionserie.
Anbefales til alle fantasi- folkene der ute. Og selvfølgelig til alle som har vært borti serieskaperen Frank Cho.

En glimrende reportasjebok om konflikten i Gaza/ Israel. Utgangspunktet er hendelsene i 1956 hvor mange palestinske flyktninger og bofaste blir utsatt for omfattende vold og drap. Men det er så mye som skjer mens Sacco er I Rafha og andre steder på Gazastripen for å drive reseatch til denne boken, at det også blir en fortelling om dagens situasjon. Kjempegod bok.

1/5-17. Det er vanskelig å skrive bedre zombie-bok enn "World war Z". Dette er mer en oppramsing om hva som er bra og ikke bra i en verden hvor zombier eksisterer. Men for oss som alltid har visst det meste om zombiene er det veldig mye overflødig i denne boken.

1/5-17. Dette er en bra bok hvor premisset er en verden som består av glassbyen hvor folk bor, og har en mur mot resten av verden som ikke er en del av horisonten til byboere. Selv om alt i byen er laget av glass slik at alle kan se alle, så er muren laget av tåkete glass slik at ingen kan se ut. De er frivillig ufri for å oppnå lykke. Ved å slippe å ta avgjørelser er de fleste mennesker lykkelige. Fantasi skaper bare problemer. Slik diskuterer Zamjatin lykkens premisser. Hvordan skal mennesket oppnå lykke? Det er dette som er hovedspørsmålet i boka. De ytre rammer er der kun for å diskutere hvordan mennesket kan oppnå lykkelige liv. Boka er skrevet samtidig som Huxleys "Brave new world", og var en inspirasjonskilde til Orwell. Alt i alt en god bok.

Dette er en bok som bruker antydningens kunst. Ingenting blir sagt rett ut om hva som skjer. Det kommer noen drypp gjennom hele boka, og der fortelles det som skjer. Men i denne boka er det ikke hva som skjer, men forskjellige folks reaksjoner på hva som skjer som er hovedtemaet. Og det er også noe av ankepunktet mot boken. Vi får synsvinkelen til seks totalt forskjellige mennesker, noe som gjør at vi de første 60 sidene står bom stille. Hadde den enes synspunkt begynt i tid etter det forrige synspunktet hadde det vært bedre. Synd. Smågod ide.