En dyster bok. Dyster fordi den viser hva vi har i vente. Og den måten verden gikk sammen for å gjøre noe med ozonlaget som ble mindre og mindre med store hull, spesielt over Antarktis, ser ikke ut til å ha samme forståelse fra de samme menneskene, over at vi utrydder oss selv sammen med dyrene. Alt fra de essensielle insektene til de dyrene som vi ser er på vei til å bli en utdødd rase. Eksemplene er så mange at jeg ikke engang har lyst til å begynne noen oppramsing . Klarer Kobert å åpne i hvertfall noens øyne (som har makt og pondus til å gjøre noe) så er boka vel verd den triste postulasjonen av avslutningen av menneskenes historie.
Ferdig 25. april

Boka er ikke like innholdsrik som de to første i denne trilogien, men så er det da også en oppsumeringsbok. Ertresvåg er like saklig som alltid med et godt noteapperat, samt bibliografi. Jeg anbefaler alle å lese alle tre bøkene i denne serien. Og en ting han nevner igjen som han gjorde i den første boken: Makten bak makten, er Royal Rife sin maskin som kurerte alt fra terminal kreft til andre sykdommer som leger hadde gitt opp. Han ble selvsagt ruinert og bespottet av en samlet lege- og avisstand som tjener millioner av dollar for å selge medisin som hadde vært unødvendig hvis maskinen til Rife hadde fått eksistere. En bok for alle som bryr seg, og ikke kjøper alt ukritisk som blir sagt av dem som tjener penger på oss.
Ferdig 21. april 2019

Noen av novellene var rett og slett dårlige, men de som var bra var til gjengjeld veldig bra. Den siste novellen av Joe Hill var ordentlig skummel. Klart den beste her

Etter å ha lest flere av diktsamlingene av Moe-Repstad, har jeg fått sansen for diktene hans. Denne boka var derimot en skuffelse. Det ser ut som hovedvekten er lagt på utseende til diktene, f.eks. At de danner figurer. Selve diktene som dikt i seg selv virker som de er laget med ordboken for hånden. Det er ingen sammenheng i de enkelte diktene. Bare mange ord som høres eksotisk ut.
Håper dette var en skivebom og de neste blir mer av de gode diktene til Repstad.
Ferdig 22.2.19

Dette er en prosjektbok for folk som har hatt det vanskelig psykisk. Det har blitt en ganske bra diktbok med tre fire virkelig bra dikt. Overraskende bra.
Ferdig 25.1.19

De to første bøkene i denne trilogien var bra, men i denne blir det for mye om for lite. Greit nok at man får litt av bakgrunnen til første person som ble smittet, men nesten 200 sider? Det er ikke rart at boken blir lang når man får slike kapitler. Kapitler som egentlig ikke har så mye å si for selve hovedhistorien i boka. Synd.
ferdig 20/12-18

Noen må jo si det. Og prøv å følg med i avisene om det er viktige saker, ikke for landets, men innbyggernes interesser, som blir tatt opp, eller er det kanskje at han Hans har kjøpt ny Scooter som er blant de VIKTIGE nyhetene?

Enda en bok som jeg har avbrutt. Jeg må virkelig slutte å låne så mange bøker av gangen

En utrolig samling av bilder både fra fronten og her hjemme. Nå er det skrevet veldig mye om frontkjemperne, med mye interessant stoff, men her får man stort sett bilder. Bilder som gjør et voldsomt inntrykk. Og når man ser et bilde og teksten sier «falt i.....» så blir det veldig sterkt. Brenden og Natedal er vel de to som har dokumentert de som var på «feil» side aller best. Og dette er nok en bok av høy standard

Ikke den beste sjøromanen. Fortellingene mellom sjømennene er riktignok ganske rå, men de er de samme gjennom hele boka. Hadde ventet litt mer

HJÆLP. Nå har jeg søkt på nett, alle sider jeg finner om Heinlein, men jeg får ikke fred.
Nå er det sånn at novelle nr. 3 i boka «Blowups happen», står oppført som utgitt første gang i 1940. Og det gjør det også på alle nettsidene jeg har funnet.
Problemet mitt er at i den novella, utgitt 1940, snakker han om Hiroshima-bomba, Nagasaki og Manhattenprosjektet. Greit nok at han legger historien frem i tid, men å vite om faktiske hendelser 5 år før de skjer, da får jeg problemer. Det står ingen plass om ny utgave.
Redd min sjelefred, noen!

Ferdig 25/1-17. Etter å ha avbrutt den 23/12-16, og begynt på nytt 6/1-17. En rar bok med et plott som som ikke engang vil overbevise de mest ihuga fansen. Hvordan dette først har gått som føljetong i et tidsskrift og blitt så populær at hun lager det om til en roman, er en gåte. Jeg har tidligere lest " Oryx og krake" av Atwood, og det synes jeg var en god bok som ga mening i sitt eget univers. Det gjør dessverre ikke denne boka. Synd.

Mitt første møte med Houellebecq var en åpenbaring. Og det sies at dette ikke engang er hans beste bok! Det blir i hvert fall ikke den siste boken hans jeg har lest. Dette er et betydelig forfatterskap som jeg anbefaler til alle.

En av de 4 store. Og det er det en grunn til. Om Lie ikke er like aktuell i dag som f.eks Ibsen, er det ikke så langt unna. Denne boken har en historie som er like valid i dag som den egentlig alltid har vært. Sterke følelser, jenter som leker med de sterke følelsene og til slutt konsekvensen av det hele. Joda, Lie anbefales fortsatt. Anbefalingene er på bakgrunn av denne ene boken da jeg ikke har lest flere av hans bøker. Noe jeg antagelig kommer til å rette på

En veldig god gjennomgang av de mer kjente tingene, men også det siste innen kosmisk forskning. Etter den korte boka «7 leksjoner i fysikk» er dette den utfyllende versjonen. Han er Kanskje litt vel opptatt av at det en god del italienske forskere som har vært med på ulike felt innen den vitenskaplige utviklingen. Han har nevnt de aller fleste. Uansett er dette en bok som anbefales for de som ikke har lest bøker om fysikk/astrologi innføringer (bøker som tar for seg hele den vitenskaplige utviklingen innen kosmologi).

En bok som startet som podkast. Og er blitt ei hysterisk morsom bok. Livet i Night Vale er ikke som andre plasser, spesielt med tid. Den fungerer ikke som vanlig. Folkene er helller ikke helt vanlige, og rådhuset og biblioteket er de aller farligste plassene med en høy dødsrate. Høres dette bra ut? Dette er en bok jeg virkelig anbefaler for allle som f.eks. liker Terry Prattchet sin serie om skiveverdenen. Night Vale er like fantasirik og ordlekende som få andre enn Pratchett klarer.

Etter å ha lest 3 forskjellige diktbøker er jeg veldig imponert over denne. Hvert dikt i boka er en liten perle som avsluttes med diktet «Om vekten av en lettelse». Det er en sammenheng gjennom hele boken, men med avgrensende dikt som kan stå på egne bein. En veldig bra bok som anbefales til alle dikt- og leseglade bokelskere.

Dette er debutboka til Bodø-fødte Nilsen. Og det er en veldig bra debut. Diktene er ikke rim-dikt, men er en slags historiefortelling i diktform som gir en ny måte å lese dikt på. I hvert fall ny for oss som ikke er så bevandret i diktenes verden.
De er formet slik at man ikke er sikker på hvor diktet begynner og slutter. Og det fungerer. Ikke alt er like bra, men til å være debut lover det godt for fortsettelsen.

Jeg hørte Ytterstad lese et dikt på et bokbad, om vår herre. Det var et flott dikt. Derfor er det synd at denne boka ikke treffer i det hele tatt. Boka er gitt ut på eget/lite forlag, og antagelig er det fordi at akkurat denne boka ikke holder mål. Diktene er amatøraktige, med kanskje ett, muligens to, unntak. Jeg håper at denne min første diktbok av Ytterstad er et unntak og at hun er bedre enn dette.

Det er ikke så mye å tilføye til dette verket. Jeg vil bare si at det er en grunn til at dette er blitt utropt til en klassiker i europeisk litteratur. Gjennom alle år!