Sønnen er ferdiglest. Og jeg likte boka, selvfølgelig likte jeg den. Det er jo Nesbø!

Sønnen er ikke en Harry Hole roman, men handlingen og hovedpersonene beveger seg i Holes Oslounivers. Og det er gjenkjennelige Holetemaer; sleipe bakmenn, dop, prostitusjon og korrupte politifolk. Sønnen er skrevet med empati og en fin respekt for de som er på bunnsjiktet. Nesbø er god på spennende sosialrealisme. Vi blir kjent med mange skjebner i denne historien. Det er også kjærlighet. Kjærligheten som gjør oss blinde og den kjærligheten som redder oss. Jeg ble engasjert i Sonnys reise i ytre og indre landskap. Jeg heiet på Sonny

Jeg lot meg irritere av språklige detaljer. Og slutten var som ventet. Men det er bagateller, for historien har driv, som leser måtte jeg bla videre.

Jo Nesbø skriver underholdningsromaner. Jeg ble underholdt. Case closed

Baksideteksten: Sonny er en idealfange. I det moderne fluktsikre fengselet Staten lytter han til de andres innsatte skriftemål og gir dem forlatelse for deres synder. Noen hvisker om at Sonny soner for andres forbrytelser.
Førstebetjent Simon Kefas er en politimann av den gamle skolen. Han har på samme dag fått en ny drapssak og en ny partner.
Sonnys far sto sin sønn og Simon svært nær. For Sonny var faren idolet, for Simon ungdomsvennen og kollegaen. Begges verden ble snudd opp ned da Sonnys far ble avslørt som korrupt og tok sitt eget liv.
Men en dag endrer et skriftemål alt

Aschehoug - 2014 - 511s

Undertittelen på Mitt grådige hjerte er 4 kvinneportretter. De fire kvinnene vi blir kjent med er Simone de Beauvoir, Karen Blixen, Billie Holiday og Frida Kahlo. Alle fire kvinnene huskes for sin kunst og for å bære sitt hjerte utenpå.

Duckerts utgangspunkt var "å undersøke hvordan tap av kjærlighet kan føre til livskraftig kunst" Om sorg, svik, smerte og de urealistiske forventningene til Den store kjærligheten.
Bokas fire kvinner hadde ulike utgangspunkt, men de hadde alle en sterk vilje og en fascinerende stahet. Alle fire opplevde de kjærlighetsforhold som preget dem og ingen av de fire fikk barn.
de Beauvoir, Blixen, Kahlo og Holiday var alle grensesprengende innen sine sjangere, men også på det personlige plan.De var sterke men også synlig sårbare og selvutleverende. De var selvdestruktive samtidig som de hadde stor livsappetitt. De nøt elskere av begge kjønn, alkohol i store mengder og levde i perioder intenst. Alle fire levde opp til myten om den frie kunstersjel. Enten det skyldes mennenes mangler eller kvinnene selv så er svik, sorg og smerte kilde til mye fantastisk kunst.

Det er spennende med anekdoter og brokker av liv til kjente personer, men det er kunsten de etterlot seg som er mest interessant. Etter å ha lest Mitt grådige hjerte hører jeg nye nyanser i Billie Hollidays sanger, ser nye vinklinger i de Beauvoirs tekster og nye symboler i Frida Kahlos malerier.

Hege Duckert har gjort en bra jobb med å begrense stoffet, ved å personliggjøre tekstene og hun viser oss kvinnene med respekt og varme.

Hvis en reisende en vinternatt av Calvino er - for meg - et kjærlighetsbrev fra en forfatter til leserne. Calvino utforsker og utfordrer skillet mellom leser og forfatter. Han skriver om å lese og om å skrive, om relasjonen mellom leser og forfatter og om å leve i historiene vi leser.
Store deler av boka er skrevet i andreperson. Da er det jeg som leser som er hovedpersonen! Det er en spennende synsvinkel som få andre forfattere enn Calvino får til.

Calvino tar oss med på en magisk reise hvor han både forvirrer og forløser. Han manipulerer oss mesterlig med språket.
Gjennom 10 romanåpninger i ulike sjangere (men med det samme utgangspunktet -en manns kamp mot ytre fiender) blir vi fanget i Calvinos univers. Hvis reisende en vinternatt er en leken labyrint jeg ikke ville forlate når siste side var ferdiglest.

Å lese denne romanen betyr også at du underveis reflekterer over hvem du er som leser og som menneske. Slik som denne romanen reflekterer over litteraturen.

Leseren får servert handlingen med en gang; Vampyrene kommer! Verdens undergang er nær! Til tross for historiens forutsigbarhet er det en spennende fortelling med overraskelser.

Hogan og del Toro har oppdatert vampyrmyten med kjærlighet til utgangspunktet (som Stoker og Polidori). De har lånt flittig fra Lovecraft, Romeros zombier og har kreert noe nytt innen sjangeren.
Disse vampyrene er ekle liklignende monstre som ikke er redde for krusifikser eller hvitløk. De er ikke sexy forføreriske. Vampyrene er som pestinfiserte zombier. Herlig!

Okay, dette er flyplasslitteratur (fort lest og fort glemt), men jeg leste boka i ett og nøt historien. Fortellingen inneholder det obligatoriske kjedelige kjærlighetsdramaet men det er bagateller. Historien anbefales som underholdende spenning.

Bejing Duck irriterte og klødde - som en alt for trang ullgenser - da jeg leste den. Men etterpå har jeg tenkt mye og positivt på leseopplevelsen. Vibeke Tandberg har skrevet en spennende bok med ekle og elegante virkemidler

Diktene har få spor av den fascinerende forfatteren han ble. Men han var en debutant på atten, og da skal det kanskje kjennes som jeg leser dikt som burde blitt liggende i skrivebordskuffen.