Grei nok intrige, men den machokule stilen trekkes så langt at det blir voldsomt teit.

Herlig! Om å være seg selv, selv om det kanskje ikke er så spennende. De andre er ofte ikke så kule som de later som de heller. Vampyrtematikken tar en helt ny vending her, og det er nok absolutt en fordel å kjenne til (ikke nødvendigvis like) Twilightbog Buffy. Veldig moro!

Virkelig original og underholdende fantasy for store barn. Det kreves en trent leser å holde greie på de ulike universene, og det er jo ofte fantasyleserne.

Samme tone som Downton Abbey (og noen av samme type usannsynligheter), men underholdende og medrivende ferielesing.

Noe så nydelig og klokt og morsomt og vakkert!

Litt mye kjoleprat og umulig kjærlighet, men det må en vel tåle i denne genren. Aller mest handler det om å møte egne fordommer og oppnå forståelse via kunnskap, og det synes jeg er veldig godt gjennomført. Spennende er det og! Må få med meg bok to.

Mye interessant her, spesielt når det gjelder kjønn, seksualitet, kultur og magi/teknikk, men historien grep meg aldri.

Likte denne godt, jeg. President Snows bakgrunn gir mening. Kanskje ikke det mest dyptpløyende psykologiske portrettet, men diskusjonene mellom de systemtro og de opprørske, er interessante. Og aktuelle. Leseren blir kjent med karakterene og det er ikke bare hyggelig. Skulle bare mangle i dette universet.

Joda. Hadde jeg ikke lest Bienes historie, ville jeg nok vært veldig fornøyd, men nå synes jeg mest denne er en svakere versjon. Jeg klarer ikke å opparbeide meg interesse for særlig mange av personene og da blir utfordringene deres mer av teoretisk art.

Noe av det mest originale og merkelige jeg noen gang har lest. Det er bare å åpne sansene og ta inn det som kommer, legge logiske protester til side og stole på at forklaringene kommer. De gjør det. Jeg grøsser og rynker på nesa over grusom vold på ei side for å le høyt av noe på neste. For en debut!

God historie med mange interessante vendinger. Og moralen om å ikke ta mer av naturen enn en har bruk for, appellerer til meg.

Denne likte jeg godt! Syntes handlingstrådene sprikte for mye i begynnelsen, men de ble samla på en god og troverdig måte. Interessante karakterer og gode miljøskildringer, jeg følte både på Fredrikstad- og New York-stemninga. Må lese flere av disse!

Denne gangen synes jeg humoren ikke treffer mål. Ikke banen i det hele tatt, egentlig. Og det hjelper ikke at språket halter.

Fantastisk skildring av pågangsmot i utenfor-Norge. Buffy er kul, og jeg synes det er modig av forfatteren både å la henne slippe unna med en del tvilsomme gjerninger og å la faren hennes være en gjennomført drittsekk. Men med ei velmenende mor og en litt sliten, men god lærer, har Buffy det grunnlaget som trengs for å lande på beina. Med støtte av lillebror Bobby.

Glimrende skildring av hvor hardt det var å falle utafor i 1800-tallets London. Kontrastene mellom de som har og de som ikke har, er store. Men en kan komme seg opp med hardt arbeid og en god porsjon flaks. Kombinert med en krimintrige og litt forbudt kjærlighet, blir dette veldig bra, synes jeg. Slutten er i overkant idyllisk, men jeg hadde blitt sur om det ikke endte på den måten! Så det så.

Ho hoi! Her sparer vi ikke på kruttet, nei. Og jeg liker det! Skummelt og guggent så det holder, med en liten forelskelseshistorie til å myke opp det verste. Så får det heller være at dødsfall glemmes litt vel fort.

Hadde denne vært lagt til 50-60-tallet, hadde jeg kanskje godtatt personskildringene og dialogene. Nå blir det veldig, veldig rart. Men også veldig Lahlum og det har jo en egen sjarm. Men denne gangen synes jeg ikke plottet holdt, heller. Nesten, men det svikta totalt mot slutten.

Jeg liker tematikken og dramaturgien i hvordan feminismen sprer seg blant jentene på denne dusteskolen. Men boka fenger meg ikke. I første rekke handler det om språket. tror jeg. Det blir veldig skravlete og barnslig. Og dermed langtekkelig. Samtidig virker det oppstylta og unaturlig på meg, og det siste skyldes nok oversettelsen. Å skille to ballspill fra hverandre ved å kalle dem football og fotball, blir klønete. Og at guttene understreker kjønnsroller ved å bruke uttrykket "Fiks litt mat", klinger ikke godt. Resten av språket står i stil.

Jeg er heller ikke sikker på om boka treffer det norske publikummet helt. Nå kjenner norsk ungdom godt til amerikansk skolehverdag fra TV-serier ol, men der vises glansbildeversjonen fram. Kleskoder er vel ganske ukjent her, i alle fall måten de praktiseres på mange steder i USA. Og jeg tror ikke det ville falle norske jenter inn at et seksuelt overgrep skulle meldes til skolen, ikke til politiet. Nå lærer jo leserne av denne boka disse tingene, men det som presenteres som den største selvfølgelighet i boka, bryter nok med gjenkjennelsen for norske lesere, Og denne genren krever at leseren identifiserer seg med både hovedperson og miljø.

Så njæh...

Jepp, lurt å lese denne først, ja. Liker hvordan det at jentene faktisk er usynlige ikke er hovedsaken, men noe som knytter dem sammen og gir problemer og muligheter de må finne ut av. Og det at selv om noen har en stor ting til felles, så gjør ikke det samværet knirkefritt. Spennende er det og. Gode bøker!

Spennende om å bokstavelig talt ikke bli sett og hva det kan gjøre med en. En kriminalsak med samfunnskritikk som spenningsskaper fungerer godt, synes jeg. Men burde lest bok en for å skjønne denne usynlighetsgreia først. Så nå gjør jeg det.