Dette var en god bok i klasseledelse. Jørgen Moltubak går detaljert til verks og viser hvordan læreren kan bli en tydelig og bevisst klasseleder som kan oppnå elevenes oppmerksomhet og gjøre dem både lærevillige og engasjerte. Jeg synes Moltubak kommer med mange gode tips og jeg likte godt når han tok for seg hele kroppen vår fra topp til nå og hvordan bl.a. vår mimmik, hender, føtter, stemme osv. påvirker elevenes relasjon og engasjement, og hvordan vi som lærere kan ta dette i bruk slik at klasseldelsen og relasjonen med elevene blir best mulig.

Moltubak tar for seg mange andre aspekter også, og for meg som ny i lærerbransjen gav denne mange gode ting å ta med seg videre. Selvom jeg ikke husker alt, så har nok mye landet litt i underbevisstheten, noe tror jeg at jeg har fått prøvd litt ut under tiden jeg har lest boken, og så kan den også brukes som en oppslagsbok, eller en bok til repetisjon.

Selvom boken har sine noe mer uinteressante sider, så er ikke det fordi den er dårlig, men at de sidene kanskje ikke er like relevant for meg, som stort sett jobber med første og andre klasse, selvom mye kan tilpasses. Moltubak gjør en god jobb med denne og dette er nok den beste boken rundt klasseledelse og det skolefaglige jeg kan huske å ha lest fra perm til perm så langt.

I denne delen i endetidsserien Finn-Arne Lauvaas har skrevet, skriver han om tidens tegn og tar for seg tegnene som apostlene skulle se etter for å vite når tiden for Jesu gjenkomst var nær. Lauvaas går veldig bra til verks og viser hvordan alle disse tegn var til stede mellom år 30 og år 70 e.Kr. Han tar også fram hvordan mange av disse tegnene ikke er relevante i dag og hvorfor og hvordan mange dispensasjonalister og andre futurister rett og slett feilinformerer kristenheten med sine påstander om tidens tegn og det at Jesus dermed snart vil komme igjen.
Boken er enkelt og godt skrevet, med konsise forklaringer, argumenter og henvisninger til Bibelen og sammenlignger med det som var tilstanden i det første århundre med tanke på den jødiske tidsalders ende. Den mest interessant boken av Finn-Arne som jeg har lest så langt!

Dette er kanskje den eneste boken der ute som argumenterer imot en flat jord og det flatjordtilhengere tror på. Astronom Danny Faulkner gjør en god jobb med å ta for seg noen av de vanligste argumentene flatjordtilhengere kommer med. På noen av argumentene kommer han med greie og enkle svar, mens andre argumenter blir litt for dype og tekniske for meg, bl.a. fordi matematikk og matematiske formler ikke er min sterke side. Da faller jeg fort ut. Det ser allikevel ut at han har tenkt nøye på utregningene noe som gjør at argumentene hans ikke er flåsete og lite gjennomtenkte. En annen ting som trekker ned med boken er at den kan dvele litt for lenge på argumenter som ikke hadde trengt så mange sider med argumentasjon som Faulkner gir det. Her kunne han heller gitt plass til flere vanlige argumenter som flatjordtilhengere kommer med og heller gått dypere i sømmene på dem.

Boken er allikevel leseverdig og har mange gode argumenter og avsløringer, f.eks. hvordan flatjordtilhengere forfalsker "memer" som de deler på sosiale medier og som ofte blir slukt ukritisk og brukt videre som argumenter for en flat jord. F.eks. så bruker de en meme fra månelandingen og viser til at de første menneskene på månen kunne se jorden på avstand fra månen, noe de sier ikke er mulig. Det er sant at det ikke er mulig, men de har gått så langt som å ta et bilde fra NASA som opprinnelig IKKE hadde et bilde av jorden i horisonten, og limt inn et bilde av jorden for så å "avsløre" hvordan NASA prøver å lure oss med månelandingen. Dette er bare et av mange tilfeller hvor flatjordtroende kommer med direkte falske og forfalskede argumenter og anklager som liksom skal støtte deres syn. Selvom Faulkner innimellom kan virke frustrert over flatjordtroende så har han en god tilnærming til temaet, der han selv også har utført eksperimenter som viser at jorden faktisk er rund og ikke flat. Det virker som han har satt seg godt inn i dette emnet.

Alt i alt et viktig stykke arbeid med tanke på den stadig voksende tilhengerskaren av flatjordtroende, men allikevel blir mye av innholdet noe teknisk og langdrøyt må jeg dessverre si. Det virker allikevel som forfatteren vet hva han skriver om, og som fysiker og astronom så er han den rette mann til å avsløre denne store flatjordkonspirasjonen.

Dette er et spennende og interessant innblikk i Amerikansk historie og mordet på selveste Abraham Lincoln. Boken går først dag for dag to uker framover før selveste drapet er forestående. Vi følger planleggingen fra drapsmannens side, livet til Lincoln i denne tiden, og til selve utførelsen av drapet. I etterkant følger vi også jakten på drapsmannen og de skyldige.

Boken starter med en borgerkrig som Lincoln går og håper og venter en ende på. Den delen må man holde tungen noe rett i munnen på for å følge krigsforløpet og hvem som er hvem med tanke på de forskjellige personene som er fremtredende i historien. Stort sett går det greit. Etter hvert får vi et større innblikk i Lincolns rolle i krigen og livet hans fram mot drapet.

Boken kunne vært kortet litt ned synes jeg, for forfatterne klarer å holde leseren på ”pinebenken” kapittel for kapittel før man får vite nærmere hva som skjer i avgjørende øyeblikk. På en måte er virkemiddelet bra, men for den utålmodige leser kan det fort bli litt langdrøyt når boken er på nærmere 350 sider. Jeg synes boken i det store og hele var god lesing og jeg fikk bli bedre kjent med en av Amerikas frommeste presidenter, samt et stykke amerikansk historie fra den tiden. Boken for fire sterke terninger fra min side.

En inspirerende bok om lys og lysterapi og de helsefordeler riktig lysbehandling har. Jacob Liberman tar for seg solens helsegivende egenskaper, men også lys- og fargeterapi og hvordan han med hjelp av dette har gjort underverker hos utallige pasienter, spesielt de som har slitt psykisk med traumer og med tøffe tak tidligere i livet, samt dårlig syn.
Liberman var nok litt for optimistisk i 1991, at denne behandlingen skulle bli tatt imot med åpne armer i fremtiden av det ofissielle helsesystemet, men dette er dessverre ikke noe jeg har merket meg så mye av her i Norge ihvertfall, men forhåpentligvis åpnes dører for dette også her til lands.

Boken har mye interessant å komme med, og Liberman henter endel av inspirasjonen sin fra John Ott (Sunlight and Health) og hans arbeid. Boken tar også fram ulempene med å bruke solbriller, og hvordan det å utsette seg for kunstig lys og kan påvirke læring i klasseromssammenheng i feil retning, mens riktig og mer fullspekter belysning og riktig fargebruk i klasserom kan utrette mirakler i en elevrgruppe. Boken har innimellom sine mer uinteressante områder, men den glimter stadig til og er en god bok for den som er opptatt av god helse.

Dette er nr.2 i serien om de siste dager. Finn-Arne Lauvås spør: Siste dager av hva da? og beviser ut fra Mosebøkene i denne omgang når disse siste dager var og påpeker at det var jødedommens og den gamle pakts siste dager fra år 30 til år 70 e.Kr. Lauvås gjør dette på en solid, lettforståelig og overbevisende måte og gjør at man ser fram til neste bok i serien. Boken viser også de klare forskjellene mellom den gamle og den nye pakt. Dette er et godt stykke arbeid!

En god kristen bok om det kristne livet og hvordan et normalt kristenliv bør se ut sett i bibelsk lys. Boken er både utfordrende og trøstende, med håp for den som føler at vedkommende ikke strekker til, og bibelske perspektiver satt i et lett forståelig lys av forfatteren. Boken gir innsikt i hva vi egentlig har og eier i Kristus og hvordan livet vårt bør være et liv i konstant seier. Så fort vi i tro griper dette og ser at vi i oss selv ikke duger til noe når det kommer til å behage Gud, men er fullt avhengige av hans nåde og liv som kraft til seier, så er vi på god vei. Watchman Nee gir god innsikt i et viktig budskap og område som har blitt forsømt i mange kristne kretser i dag.

Jeg hadde mine forhåpninger til denne boken, men dessverre er det sjelden en bok skuffer så mye som denne. Det virker som om forfatteren skriver i en annen verden, en symbolikkens, mystikkens og kosmologiens verden som jeg ikke helt klarer å gripe og forstå. Jeg forstår at han prøver å få til en kosmologisk forståelse på 1.Mosebok, og elementer fra andre skriftsteder i Bibelen, og sammenligne det med datidens kosmologiske forståelse. Desto mer jeg leste desto mer forvirret ble jeg og Mattheu Pageau trekker slutninger som jeg ikke engang vet om stemmer uten noe som helst kilder til at det han hevder var denne tidens vanlige forståelse av de bibelske skapelseselementene og prinsippene. Boken blir altfor svevende for min del og burde hatt litt mer bibelsk bakkekontakt, noe den mangler fra begynnelse til slutt. Illustrasjonene han tegner og viser fram på så å si hvert eneste oppslag skjønte jeg dessverre heller ikke noe særlig av selv om han prøver å forklare dem etter beste evne.

Pageau sier at vi ikke bør tolke Mosebøkene gjennom en vitenskapelig linse, men saken er at jeg tror at 1.Mosebok tåles å bli tolket gjennom en empirisk og sann historisk vitenskapelig linse. Det å kalle dette for en bibelkommentar er også litt i drøyeste laget for den mangler et solid eksegetisk grunnlag i sine symbolske tolkninger som man ikke engang kan være sikker på at stemmer. Samtidig føles det som om forfatteren liksom skulle kommet med en banebrytende og ny oppdagelse i Bibelen. For meg gav det meste liten eller ingen mening. Jeg mener at man skal ha en temmelig god teologisk tyngde med seg for å hevde de ting han hevder i boken når man ikke engang kan sjekke hans påstander om de stemmer overens eller om det er noe han selv dikter opp og synes at passer inn i de forsjellige bibelavsnittene.

Det lille positive med boken var at den hadde enkle og rimelig korte kapitler og språket var ganske enkelt slik at jeg kom meg gjennom boken, men som sagt, innholdet var noe mystisk, ullent og fjernt, og innimellom fløyt tankene andre steder enn på det boken prøvde å formidle. Underveis prøvde jeg selvfølgelig å forstå meg på Pageaus ressoneringer, men til liten nytte.

Jeg regner med at det finnes de der ute som forstår seg på Pageau retorikk og kanskje får mye mer ut av boken enn jeg fikk, og det hadde vært interessant og spurt vedkommende hva boken egentlig prøver å formidle, og slik få klarhet i alle ullenthet.

En helt grei artig norsk klassiker som allikevel kan bli noe laber for en voksen leser, men for barn kan denne fenge, men kanskje ikke så mye i dag som den gjorde før? Jeg leste boken for elever i første klasse og det virket som de synes den var helt grei.

Det er flott å se at det finnes noen i Norge som har et klart preteristisk endetidssyn, noe denne boken og mange flere av Finn-Arne Lauvaas bøker har. Såvidt meg bekjent er det kun han som skriver preteristiske bøker i Norge og forhåpentligvis blir budskapet spredt rundt, for denne serien virker lovende, selvom dette kun var en introduksjonsbok til emnet. Finn-Arne skriver lett forståelig og fengende og jeg ser fram til å lese flere bøker skrevet av ham.

Lauvaas klare Jesus fokus begeistrer og korsmodellen han legger fram i boken er en fin pekepinn hvor den troende har sitt fokus her i livet, er det på Jesus og det himmelske eller holder den troende seg enda i et gammeltestamentlig mønster som vedkommende trenger å bryte ut av? Boken kan gi lys på dette!

Dette er en viktig bok og etterlengtet fra min side. Jeg har lest Satchin Pandas bok, og det var godt å få en norsk bok som omhandler noe av det samme, nemlig den cirkadiske rytmen i kroppen. Sara Nøland tar for seg mye forskjellig rundt lysforhold og hvordan vi kan strebe etter å få en best mulig cirkadisk rytme for kroppen for å bl.a. forebygge sykdom og få mer energi. Dette har jeg selv opplevd etter at jeg begynte å utsette meg for morgenlys ute om morgenen og bruke blueblockere når det naturlige blålyset er ute av syne.

Jeg synes Sara allikevel er litt forsiktig med tanke på at hun påpeker at blå lys fra skjerm ikke er så farlig og ikke påvirker den cirkadiske rytmen i noe særlig grad fordi den er så mye svakere en sollyset. Hun glemmer allikevel at vi putter disse dingsene så nærme øynene og at dette kunstige lyset dermed vil påvirke den cirkadiske rytmen, men ikke bare den, det blå lyset kan også være skadelig på andre måter bl.a. ved at man får lyst å spise mer karbohydratrik mat, spesielt på kvelden, noe som er uheldig og føre til nærsynthet (dvs. hvis man ofte bruker skjermen med tanke på nærhet til øynene). Jeg har selv opplevd i min ungdom hvordan blålys fra skjerm rett og slett var med på å ødelegge innsovning og søvn for min del.

Nøland anbefaler allikevel å ikke bruke skjerm et par timer før leggetid, samt bruke kvalitets blålysbriller. Hun er også for det å utsette seg for soloppgangen/morgenlys som det første blålyset man utsettes for etter at man har stått opp. Alt i alt er dette en god og viktig bok for den som er opptatt av lysets virkning på helsen vår i en verden som preges mer og mer av kunstig lys.

Dette er en innsiktsfull bok rundt de dødes oppstandelse. Don K. Preston tar her for seg Paulus når han ble anklaget fremfor Sanhedrin og ble anklaget rundt sin tro på oppstandelsen. Preston viser klart og tydelig hvordan det ikke kan være snakk om en fysisk oppstandelse slik fariseerne trodde, men at Paulus tro var på linje med Jesus som proklamerte et åndelig rike og en åndelig oppstandelse. Fariseerne forventet at Messias skulle komme å skape et jordisk rike, men det var Jesus så absolutt ikke kommet for å gjøre. Dessverre tror mange kristne i dag det samme som jødene og fariseerne på Jesu tid. Med solid bruk av skriftsteder og bibelkunnskap klarer Preston på en overbevisende måte å forsvare den bibelske forståelsen av oppstandelsen.

Dette var en ganske skuffende bok om KI. To tredjedeler av denne korte boken er viet evolusjonen og hvordan man antar at vi har utviklet hjernen vår. Man forkaster en Skaper som står bak intelligensen vår og gir all ære til evolusjonen. Er man interessert i evolusjonshistorie så synes jeg man bør ty til andre bøker. Useriøsiteten når man tror på evolusjon uten å vise til empirisk fakta, noe som heller ikke finnes, kommer når Wissnes bl.a. skriver: "Det er bare noe evolusjonen har tryllet fram gjennom prøving og feiling i tusener av generasjoner."
Selvom noe av KI handler om hvordan hjernen fungerer, noe også forfatteren er inne på gir forskningsmessig mening, så kan man også lese noe om dette i andre KI bøker. Bjørn Wissnes kunne hatt mer fokus på denne delen som faktisk er mer håndgripelig.
Evolusjonsdelen kunne utgått, KI delen er grei, men da hadde boken blitt altfor kort hvis den bare hadde innholdt det.

Dette er en god motvekt mot det konvensjonelle synet på hjertehelse og gir solid innsikt i måten hjertet fungerer og hvordan holde det friskt. Den kommer også med en teori om at hjertet kun står for rundt 30% av pumpingen av blodet rundt i kroppen og at mekanismer som strukturert vann (EZ-vann) i blodet er en annen hjelpende del i å få blodet til å flyte rundt. Dette var utrolig interessant. Boken gir også innsikt i viktige helsetiltak man kan ta for å forbedre hjertehelsen og forebygge hjerteproblemer.

Boken er veldig evolusjonsbasert, noe jeg anser som en svakhet. Forfatteren tar et evolusjonært perspektiv der man nesten skulle tro han var tilstede når våre antatte forferdre levde og hvordan de levde. Mye fantasi på det området må jeg si, men ellers godt vitenskapelig belagt, og når han ellers beveger seg utenfor empirisk vitenskap så sier han i fra, f.eks. når det er snakk om epidemilogiske studier eller tanker han selv har gjort seg. Er du interessert i hvordan hjertet fungerer og hvordan du kan holde det godt fungerende, så les denne!

Jeg hadde begynt å lese denne når jeg leste at forfatteren Thomas Hylland Eriksen nylig var gått bort. Samtidig hadde broren min også begynt å lese en bok av Eriksen. Litt av et sammentreff.

Angående boken så er tittelen et ordspill på den kjente filmen "Apenes planet" (som jeg ikke har sett), men handler om apper og smarttelefonen istedenfor. Den tar for seg de mange sider av smarttelefonen og hvilken betydning den har hatt for samfunnet, både fattig og rik. Kapitlene er delt inn i interessante kontraster som "Her og der", "Fattig og rik", "Sosial og asosial" og det som er. Boken inneholder noen få lysglimt og interessante historier og informasjon, men i det store og hele er dette en helt middels bok, som store deler av tiden er noe ensformig og kjedelig.
Mot slutten gikk det skikkelig trått og det virker som Eriksen innimellon bare skriver det som faller inn og for å ha noe å skrive om for å fylle opp en hel bok. Mye av boken er man klar over fra før, for det er ganske hverdagslig, men så er det noen interessante fenomener som hvordan fattige og flyktninger faktisk bruker smarttelefonen for alt den er verdt. Dette er ingen bok jeg vil huske i lang framtig, men en grei bok å ha vært innom.

Da var årets andaktsbok unnagjort. Denne innholder flere gode korte stykker og forfatter Geir Harald Johannesen levendegjør tekstene sine med enkle illustrsasjoner fra hverdagen. Andaktsboken hans bærer allikevel et sterkt luthersk preg for en som ikke er lutheraner, med stadige illustrasjoner til kirkebygg. kikremalerier og annet "høyellig" kirkeinventar. Han får allikevel gitt et åndelig poeng ut fra disse bildene han bruker. I tillegg blir det endel ganger referert til barnedåpen som en viktig handling, noe jeg forstår den er innenfor de lutherske kretser, men som en som ikke står for denne barnedåpen så blir det en ubibelsk og forstyrrende ting å trekke inn.
Noen negative sider har boken, men stort sett er det enkle og gode stykker å ta til seg etter en hektisk hverdag. Lutheranere har skrevet flere andaktsbøker, noe de er gode på. Det skal de ha!

Dette var en oppløftende bok om at verden ikke er så ille som alle skal ha den til å være. Mange mennesker, også kristne går å tror at verden er nær på sitt verste i dag enn den noen gang har vært. Dette er ikke tilfellet, verden er faktisk i mye bedre stand enn den har vært på lenge. Selvom Norberg ikke trekker inn eller direkte kritiserer de kristnes dystre fremtidsutsikter for den nåværende verden, så skriver han på en oppløftende og engasjerende måte om hvor bra verden har blitt sammenlignet med bare for 100-200 år siden og bakover i tid. For noen år siden tenkte jeg noe i samme baner at verden nesten befant seg på sitt ondeste, men etthvert å faktisk å sett i min bibel så står det ingenting om at verden skal bli ondere eller gærnere i dag.

Norberg skriver nok med en skeptikers blikk på den kristne tro og religion genrelt, noe som også kommer frem ved at han trekker frem noen ateistiske vitenskapsmenn i noe av skriveriene sine, men allikevel så gir boken et opplysende bilde av det globale rikets tilstand. Han skjuler allikevel den kristne tros betydning for mye av velstanden og den positive retningen verden har hatt frem til i dag. Jeg liker også måten Johan Norberg skriver på, noe som minner meg om måten den tidligere journalist Niels Geelmuyden har skrevet mange av sine bøker på (bl.a. "Sannheten på bordet" og "Sannheten i glasset").

Hvis du er redd for at verden går under og at det er så synd på oss alle og at det var bedre i gamle dager, så les denne boken og du blir glad for at du lever akkurat i dag og kan se lyst på fremtiden. Men når det er sagt, så sier ikke Norberg at ting er perfekt eller at det bare er å senke skuldrene. Det er mye fattigdom, krig og elendighet i verden i dag også, men ikke sammenlignet med tidligere tider.

Dette var inspirerende og intresante smakebiter fra amerikansk vekkelseshistorie under Charles G. Finneys virke på 1800-tallet, fortalt med hans egne ord. Boken er godt kortet ned fra sine 550 sider og får fram viktige og essensielle sider fra Finneys virke. Det er fascinerende hvordan Gud virket gjennom Finney og hvordan vekkelsene gikk fram, nesten som ild i tørt gress. Han forteller først om sin egen søken og omsider sin radikale omvendelse og trang til å vinne sjeler til Gud. Han skriver også om motstanden han møtte på sin vei, spesielt fra universalister (de som tror at alle kommer til himmelen), men der flere av dem til slutt bøyde seg under evangelieforkynnelsen og i syndserkjennelse fremfor Gud.

Det er også interessant å merke seg der det er snakk om penger. Finney satt sine økonomiske behov fremfor Gud og ikke fremfor mennesker, slik mange forkynnere gjør i dag, og Gud forsørget ham på mirakuløst vis. Han forteller også om sin tur til England da flere ville at han skulle forkynne der, men også samle inn penger til nye tabernakler og menighetshus. Det siste takket han nei til, han var kun kommet for å forkynne evangeliet, ikke mase om penger.

Han forteller også om en eldre fattig dame som la frem alle sine økonomiske behov fremfor Gud og Gud forsørget alltid, og noen ganger måtte hun til og med takke nei til noen som henvdente seg med pengesedler når hun enset at vedkommende ikke hadde helt rent mel i posen.

Alt i alt er det mye spennende i denne boken, selvom den er skrevet på noe gammelaktig engelsk. Denne er skrevet fra Finneys eget perspektiv. Neste Finney biografi for min del blir vel en som er skrevet av andre enn Finney selv.

Jeg er ikke så stor fan av romaner, men innimellom leser jeg en. Før jeg hadde leste denne romanen hadde jeg sett filmen basert på boken opptil flere ganger opp igjennom årene før jeg leste selve boken. Som oftest blir man skuffet etter å ha sett filmen basert på en bok etter å først ha lest boken, men med meg var det noe motsatt.
Selvom boken var bedre på noen områder som litt dypere innsikt i evangeliet så synes jeg Missies alder på 9år i filmen passet bedre enn hennes alder på rundt 2 år i boken. Boken blir også litt ensformig og litt for enkelt fortalt og samtidig som jeg vet hva som omtrent vil skje. Jeg ser også at filmen hadde noen av de identiske øyeblikkene som boken beskriver, mens noen øyeblikk har filmen ikke tatt med som boken tar med. Boken tar ikke med filmens gode, men noe usannsynlige avslutning. Her avslutter nok boken litt mer naturlig.
Allikevel er dette en helt grei roman, og kanskje den hadde vært et lite hakk bedre hvis jeg hadde lest boken før filmen, og hvis jeg hadde vært av det motsatte kjønn.

En ganske middels god bok om partneres tendens til å skylde på hverandre, men hvems feil er det egentlig? Dette prøver psykolog Scott Wetzler å gi svar på iløpet av denne boken som innholder mange pasienthistorier fra hans eget virke.

For å si det sånn, mesteparten av boken omhanlder pasienthistorier, og ja, flere av dem er gankse bra og interessant skrevet, men til tider blir det litt mye av det og litt lite av det å gå i dybden av forskningen og hvorfor det er slik. Vi får jo svar, og hovedsvaret er hvordan vi prosisjerer våre negative opplevelser og erfaringer fra vår egen barndom over på vår ektefelle eller partner, noe som ser ut til å bli en gift som er vanskelig å bli kvitt. Wetzler prøver ihvretfall å hjelpe par å løse flokene og forstå hvorfor de reagerer slik de gjør, noe som har sett ut til å hjelpe.

Nå er mange av historiene ikke så relevante for min del, ikke fordi jeg skulle hatt et perfekt ekteskap, men for at forfatterens pasienthistorier er såpass polariserte at det er vanskelig og kjenne seg igjen. Men det er ikke å legge skjul på at mange sliter i forholdene sine, og de som virkelig sliter kan ha nytte av denne boken, som kanskje kan gi det lille ekstra for å redde forholdet. Boken er til tider noe kjedelig og klisjé, når man er vant til å lese lignende pasienthistorier i andre psykologirelaterte bøker, men noen er greie, samtidig som de er oppsiktsvekkende og forfatteren klarer til tider å fenge og gi leseren noen gode poenger å ta med seg. Det er allikevel greit å være bevisst budskapet i denne i sitt eget ekteskap.