En kjempespennende lettlestbok om mot, vennskap og å våge å ta egne valg.
En av de aller beste leseløve-bøkene jeg har lest så langt. Fine, naturalistiske illustrasjoner av Åshild Irgens Passer for jenter og gutter mellom ca 7 og 10.
Ekstrastjerne i boka for å klare å skildre følelsen av nye tusjer! <3!

I denne utgaven (fra 1975) heter jenta i historien Linda og grisen heter Valdemar....tenkte det var greit å få med seg. Charlotte heter vist Constanse.

Språkvask, takk! Ellers en sikker vinner på høstens prating for 7., 8. og 9. trinn. Smart måte å lære seg litt historie på, eller i hvert fall å bli interessert i historie på, selv om jeg synes det var litt irriterende med faktafeil som blir forklart på slutten...Hvorfor ikke bare sette riktig årstall hele vegen, hadde dette gjort noe med handlinga? Det skulle jeg gjerne likt å vite. Men dette er egentlig bare pirking på noe som jeg er helt sikker på at ungdommene kommer til å digge: action, kule framtidsoppfinnelser, evnen til å reise i tid- superbra!

Tre grunner til å lese denne boka:

1. Spennende karakterutvikling både i spillmodus og det virkelige liv.
2. Ekle opplevelser som f.eks: Nick oppdager en medspiller som ser helt ut som ham selv i det virkelige liv inne i Erebos…hvem kan dette være…
3. Avslutningen: Den fungerer utrolig bra!

Jeg har ment mer om den her:
http://barnebibliotekarene.blogspot.no/2013/02/erebos.html

Arne Svingen er så utrolig god på å skrive om vanskelige temaer på en bra, forståelig måte!

Denne gange handler det om Kasper som helst vil drømme om å bli skikkelig god i stavhopp, men som blir avbrutt av en pappa som blir så sint at han mister kontrollen... Når han mister kontrollen går det stort sett direkte ut over Kasper. Faren er uforutsigbar og skummel, men Kasper mener selv at han takler situasjonen ganske bra...så lenge han klarer å dekke over hva som skjer hjemme. Dette blir litt vanskelig når fetteren Bentein plutselig skal bo på rommet hans og være tilskuer til sånne nervepirrende seanser som middagen eller andre situasjoner som kan få faren til Kasper sint...

Jeg synes Kaspers situasjon framstilles troverdig, og så lenge det desverre er sånn at voksne er slemme mot barn, tror jeg mange kan ha nytte av å lese den. Både barn og voksne! Siden boka handler om et såpass alvorlig tema som vold mot barn, kan det sikkert være lurt å ha noen å snakke med etter at man har lest boka, hvis man ikke leser den sammen med noen; det trengte i hvert fall jeg!

Forfatteren sier selv at han hadde det ganske likt som hovedpersonen Kai i boka. Kai er ikke bare litt sjenert, eller litt redd for å ta ordet i klassa...han sier aldri noen ting. Han går i den mest bråkete klassa på skolen, og plages med en gang det er friminutt eller "snakkepinnen" sendes rundt slik at alle må si noe - egentlig plages han hver gang han våkner opp til hverdag, og han puster ikke helt ordentlig før det er fri eller ferie... Jeg satt ofte med tårer i øynene mens jeg leste denne; den kloke hovedpersonen, Anja som forsøker å hjelpe, og voksne som forsøker å glatte over eller å presse fram et svar når Kai blir spurt om helt vanlige ting. "De som snakker mye får bestemme hva som er sant"- det er så utrolig bra sagt! Denne skal jeg så til de grader ha med meg på mange, mange bokprater framover! Harlad Nortun; min nye helt!

Har ment litt om denne her; http://barnebibliotekarene.blogspot.no/

En liten bok som rommer uendelig mye. Små vers om ting og levende vesener som skal sove.
En stille og myk bok som passer til absolutt alle i alle aldre!

Ja, Runde; Gjør mer sånt! Jeg digger formatet, fargene og streken i denne supersøte lille boka. Fint med de tekstløse sidene, og alle de små søte detajene! Også er jo elefanten så søt da!

Sorry aså...denne funka ikke for meg! Illustrasjonen hjalp ikke akurat på inntrykket heller... :/

Et av høstens vakreste omslag skjulte det som muligens er høstens mest ubehagelige historie... Dette viste seg å være en elegant, marerittaktig, surrealistisk skildring av HP som gradvis går til grunne. En bitteliten bok sånn formatmessig, men en tungvekter tematisk. Sitter igjen med vond klump i magen og er samtidig superimponert!

50-50 fjas og gull...har litt problemer med å si noe om denne merker jeg, men Svingen skriver som alltid bra! Litt usikker på hvem jeg skal anbefale den for også, i og med at halvparten er veldig fin, og resten er overfladisk pute-bok (som i hjelp dette her ble så utrooolig klønete at jeg må lese mens jeg gjemmer meg bak puta mi...). Er det noen andre som har litt problemer med å tro på Hedvig?

En kjempegod idè til bok, som boksluken på 11 syntes ble litt treig i oppstarten, og jeg er vel i grunnen enig...jeg leste videre og ble jo på et vis belønna med en spennende opptakt til noe, men det er litt sånn at med en gang det virkelig begynner å ta av, så slutter jo bok 1! Skulle så gjerne hatt litt mer i denne første boka, men jeg gleder meg til fortsettelsen, og er optimist! Synes vel ikke forsideillustrasjonen er sånn superknallbra, heller; skal den forestille de tre 13-åringene oppe på den kinesiske mur?

Bittersøt, morsom og underholdende historie, med en veldig likanes h.p. Jeg likte utforskningen av det gamle skolehuset spesielt godt, og leste med skrekkblanda fryd om den strabasiøse fisketuren. Fniste høyt av Tom`s (bort)forklaringer, eller var det Roy? Jeg er spent på hvordan det går med den håpløse faren til Viktor og om Viktor endelig kan slå rot et sted. Gleder meg veldig til å lese denne på høstens bokprater! Morsom uten å være dum!