Bokomtaler av Anne Berit Grønbech
Klikk på en bok for å skrive en omtale.
Viser 241 til 260 av 965 bokomtaler
Et gammelt, kinesisk eventyr om hvordan de 4 store elvene i Kina ble til.
Morsom og todelt bok om hvordan det er å ha hverdagsangst og takle den og om hvordan man kan få det - alt med et solid glimt i øyet.
Jeg liker veldig godt denne tegneserien, nydelige illustrasjoner og en fin, morsom og litt trist fortelling.
Her er jeg veldig i tvil om hva jeg egentlig synes. Innledningen var litt langdryg og det var veldig mange kvinnenavn å holde styr på. Så fulgte en lang sekvens som ble mer og mer spennende og jeg hadde vansker med å rive med løs og dra på jobb! Så kom jeg hjem og skulle avslutte boken og slutten ble litt nedtur på en måte, litt for enkel på et vis.
Jeg liker denne serien altså! Denne gangen haver Hazel og Daisy midt opp i et skikkelig drama på Orientekspressen!
Nr. 1 og 4 i serien står på "lese i lunsjen"-lista mi, definitivt!
En ganske rolig start går snart over til action og spenning i denne krimromanen! Jeg gjettet en del ting underveis, det skal sies, men handlingen var spennende og historien god.
Jeg var ikke så begeistret for den første boken om Lars Lukasson, men denne likte jeg veldig godt og det er jo i høyeste grad åpent for nok en fortsettelse - heldigvis!
Jeg leste nettopp Taran Bjørnstad "Uke 40" og den minnet meg sånn om 70-tallets "Peters baby" at jeg bare måtte lese den på nytt. Jeg er helt sikker på at jeg må ha lest den enten på slutten av 70-tallet eller starten på 80-tallet.
Vi møter Peter som er forelsket i Marianne og vi møter Peter etter at Marianne har fått et barn og det er Peter som er faren. Begge har litt panikk og da Marianne flytter til Stockholm med familien sin og setter igjen babyen hos Peter som er 15 år blir alt forandret.
Ingen tror at Peter, en gutt på 15 år, kan ta vare på en baby, men Peter skal vise dem! Men kan han klare det?
Språket i boka er litt sånn "late som"-tøft, det var sikkert meningen å fenge ungdommen da boka kom ut først på 70-tallet. I dag blir det bare komisk.
Denne ramlet jeg over helt tilfeldig på jobben og bestemte meg for å ta en titt på den. Handlingen foregår i England på 1930-tallet og jeg elsker den! Fikk litt Agatha Christie-vibber her og det er nok meningen også. Passer for mellomtrinnet og kanskje ungdomsskolen.
Bok nr, 2 i en kvartett (så langt i alle fall).
Jonas og Ingrid må bli med mamma til fjells sammen med den nye kjæresten hennes og sønnen hans. Jonas liker ham ikke, det har han bestemt seg for, selv om Christian er forhenværende landslagskeeper.
Men vel fremme på hytta skjer det ting! Hvem er det som skyter?!
Jeg er litt usikker på denne, hvor troverdig er dette med skytingen når man etter hvert avdekker hvem de skyldige er? Hmmm... Men spennende og i grunnen ganske velskrevet for mellomtrinnet.
Hva er en pinne? Hvor kommer den fra og hva kan man bruke den til?
Alt dette og mye annet som du ikke visste at du lurte på, får du svar på i denne boka! Jeg elsker den!
Birk og mamma flytter til øya der morfaren bor, en forblåst liten øy med noen få innbyggere. Men hvorfor lukter det så rart på rommet til Birk? Og hva er det katten Tiger freser mot?
Her er det skrekk og spenning i lange baner - helt til siste setning! Selv om forsiden er noe kjedelig så leverer boka grøss og gru så det holder! Gi denne til ungdomsskoleelever som må lese noe på nynorsk - de kommer ikke til å få med seg at den ikke er på bokmål en gang!
Å være sykepleier er så visst ingen dans på roser...
Jeg liker veldig godt denne trilogien fra det gamle Stockholm altså! Nesten synd det bare er tre bøker.
Diana går sisteåret på vgs, har alltid vært en grå mus som ingen har lagt merke til, men så begynner Simon på skolen hennes...
Man kan tro at dette er den vanlige historien om den grå musa som blir oppdaget av den kjekkeste gutten på skolen, men sånn er det ikke - ting er ikke alltid som man tror.
Varg er en ensom gutt, men har de to rottene Mikke og Mus som sine beste venner. Varg bor sammen med pappa, mamma er død. Han vil gjerne bli venn med alle på skolen, men stort sett så er det sånn at enten så glemmer Varg å ta kontakt med vennene sine så de ikke gidder mer eller så er han så ivrig at de skygger unna. Han vil hoppe og sprette og snakke og er full av energi - aner vi en bokstavdiagnose i bunnen her?
En dag oppdager Varg at noen har flyttet inn i den gamle rønna han går forbi når han tar snarveien til skolen og da han sniker seg bort til garasjen begynner ting å skje...
Det var en del frem og tilbake her i forhold til hvem som er venn med hvem og hvem som er snill eller slem og den kommer seg nok ikke helt inn i skrekk-genren hos meg, om det er det den prøver på da.
Jeg er nok ikke i målgruppa her for disse er jo populære, jeg får liksom ikke helt tak i historien for jeg synes det er mye som er kort og springende.
Norsk manga, et kjærkomment tilskudd i manga-verdenen her på biblioteket. Jeg synes historien er litt springende og noen av kapitlene har litt brå slutt. Men kommer jeg til å lese nr. 2? Jada. :o)
Hva kan man si? Typisk Levi Henriksen rett og slett. Når det gjelder novellen "Kanoner under roser" synes jeg personlig den hadde vunnet utrolig mye på å slutte noen sider tidligere, men det er bare min personlige mening.
Nydelig illustrert, men historien kommer ikke opp mot "Der Agnes bor" av samme forfatter for meg, selv om denne også er søt. Den er noe mer abstrakt og kan kanskje være litt vanskeligere for barn å få tak i?
Sist sett
