Bokelskere.no

Dette er en bok alle krim og krigslitteraturelskere og køatrehistorisk interesserte bør få med seg. Jeg lånte denne i en paperbackutgave brodern hadde kjøpt i Trondheim bare avnren tilfeldighet. Inettertid har jeg lest boken igjen og igjen og like spennende hver gang. Våren 1998 besøkte jeg området og tok banen fra Kleine Scheidegg til toppen. Vi gikk av toget ved tverrslaget i nordveggen og fikk følelsen av å være i veggen. Utrolig spennende

Hva kan jeg si? Hva kan man si? -nok en suveren krim i serien med etterforsker Harry Bosch. Løp og kjøp og les! Helt suverent:) Jeg elsker disse krimbøkene til Connelly.

Jeg lurer på om noen her har en komplett oversikt over det som er utgitt i Den svarte serie? Klarer ikke finne noen skikkelig oversikt noe sted.

Vil gjerne gjengi hva Shakil Rehman skrev etter å ha lest boka Norsk islam av Rana. Det er etter min mening svært treffende og godt skrevet:

For at en gruppe skal ha respekt hos andre grupper så trenger den gruppen kloke og ærlige stemmer som kan representere dem. Det har vi dessverre ikke par idag når det gjelder den muslimske minoriteten. Usman Rana er begrenset av sin religiøse bagasje med sine forsøk på å rettferdiggjøre religionen ukritisk. Han mangler kunnskap og direkte feilinformerer.
Etter mitt syn er Usman Rana en betydelig forstyrret mann som plages av kognitiv dissonans slik jeg har forstått begrepet.
En mann født i Norge med legeutdannelse klamrer seg så påfallende patetisk til en identitet og prøver desperat å redde stumpene ved å feilinformere sine brødre og søstre. Han har i mange år bidratt til å stagnere debatten og de konservative miljøene.
På den ene siden sier han at man ikke bør gå tilbake til profeten Mohammeds tid og lære av den og samtidig sier han at ved å tolke liberalt så vanner man ut islam. Altså, muslimer skal ikke lære av de første århundrene av islam men tolke liberalt tilpasset samtiden,- uten å vanne ut islam.
Islam er etnosentrisk i seg selv og Rana ber om nye tolkninger uten at det skal gå utover etnosentrismen. Han ber muslimer om toleranse for det frie likestilte Europa uten å ta et oppgjør med manglende likestilling i islam. Samtidig sier han at vestlige land er islamske.
Han skjønner altså ikke selv hva han snakker om. Det kan jeg forstå. Folk som ham har ikke lært å tenke rasjonelt til tross for en legeutdannelse.
Kildene er samtidig hellige for ham og skal ikke stilles spørsmål ved. Hvordan skal man da kunne jobbe mot ekstremisme? Han stiller ikke spørsmål ved ekskluderingen og fremmedfiendtligheten i islam som er blant årsakene til ekstremismen.
Det han ønsker er det samme som hva Tariq Ramadan ønsker med sin europeiske Islam:
Intellektuelt irrasjonelle og isolerte muslimer som tilsynelatende er integrerte.
For å forklare dette for unge muslimer: Dette blir som en fremmedfiendtlig norsk organisasjon som prøver å gjøre seg legitimert uten å ta tak i sin fremmedfiendtlighet. Det blir for useriøst, uforutsigbart og direkte splittende for et flerkulturelt land som Norge.

Takk, alle tre er notert!
Jeg burde leve mer enn ett liv for å kunne få nok tid til å lese alle bøkene jeg har igjen å lese. - Og hvert eneste år kommer det enda flere nye bøker, som også blir føyd til "skal lese"-lista ...

Ja, jeg leser gjerne en til fra Frederick Forsyth!
Han begynner å bli godt voksen, etter hva jeg kan se.
Frederick Forsyth, født i 1938.
Han har en solid bokliste fra 1971 til 2007.
Foreløpig.
Må innrømme at jeg har ikke lest så mange andre enn Afghaneren... (som er hans foreløpige siste bok, ja).
Har lest Sjakalen (som var hans første bok), men det er mange år sida. Burde kanskje ha lest den om igjen?

Ganske enig i ditt syn på boka.
For meg ble hele operasjonen temmelig surrealistisk.
Jeg har nok lest mange andre bedre bøker om terrororganisasjoner, og etterretningsoperasjoner, blant annet Afghaneren av Frederick Forsyth, som jeg syntes var kjempespennende.

Ikke så merkelig at koranen ligner på det gamle testamentet.
Det ble stjålet mange partier fra det gamle testamentet den gangen koranen ble skrevet. Det er helt opplagt.
I tillegg kommer alle "åpenbaringene" som "profeten" påsto at han hadde, hver gang det var noe han begjærte og ville ha.
Det som er mest skremmende, er alle de rasistiske versene, der jøder og ikketroende får sin plass i et brennende og evig pinefullt helvete, mens rettroende muslimer skal få muligheter til å komme til et herlig paradis i det hinsidige.
En kjærlig og rettferdig gud?
Jeg vil heller si at guden er både hatefull, urettferdig, skremmende sjalu og dømmesyk. Å tro på denne guden bygger på frykt. Frykt for å komme til et evig, brennende og pinefullt helvete.
Dette er ikke noe vakkert verk.
Dette er heller ikke noe å påtvinge barn i lettpåvirkelig alder. Ingen barn er født som muslimer, kristne, hindu, - eller en hvilken som helst annen dogmatisk religion.

Interessant er det at den tredje største "religionen" i verden er de som Ikke har en religion. I tillegg er det store mørketall, da mange som faktisk teller inn under diverse religioner, ikke i praksis er spesielt religiøse, og vel også heller kan regnes til den tredje største gruppen.

Må bare si meg fullstendig enig i denne herlige dobbeltfantastiske bokanmeldelsen, som er noe av det beste jeg har lest på lenge:

Bokanmeldelse av Ole Asbjørn Ness, Finansavisen. ole.nesse@finansavisen.no

Komiske Rana

Mohammad Usman Rana vet det ikke selv, men han har trolig skrevet årets morsomste bok.

Aftenpostens gravalvorlige: husislamist, legen Mohammad Usman Rana, har skrevet en bok om hvordan man skal elske Norge og Koranen samtidig.
Ranas enkle, men effektive prosa beskriver skjønnheten som da vil oppstå: Også i Norge vil menn med velpleid skjegg og kvinner, de fleste med hijab, kunne samles til felles og ikke segregert middag i et vakkert dekket rom.
Gjerne Rokokkosalen på Grand. Ikke nok med det: De vil til og med kunne prate med hverandre!
Fantastisk!
Uten å berøre hverandre eller håndhilse selvfølgelig!
Dobbeltfantastisk!

Rana ønsker at islamsk tradisjonalisme skal bevares, men at den settes inn i en norsk kontekst. Hijaben skal være der, men gjerne i farger og til og med bukser, og kanskje en Louis Vuitton-veske.
Homofili er fortsatt en vederstyggelighet, men de homofile skal ikke straffes eller fordømmes, men kunne finne sin plass i moskeen så lenge fantasiene deres ikke praktiseres. Og man skal ikke inn i soverommene og undersøke hva som skjer der. Kvinnene skal løftes frem, men de skal ikke kunne lede fellesbønnen for både kvinner og menn. Niqab er ikke påbudt, men må godtas. Rana gjentar dessuten frasene som man ofte hører fra muslimsk hold om at både Norge og USA er mer islamske enn islamske land. I Norge hersker det nemlig «sosial rettferdighet», angivelig en islamsk verdi, mens det i USA hersker «religionsfrihet», angivelig også en islamsk verdi.
Hva islam er verdt, når land som skylder islam minimalt er mest islamske, streifer det ham ikke å reflektere over. Han skiller mellom ekstremister og andre muslimer, de førstnevnte vil nemlig bruke vold og kan lite om tradisjonell islam. Dermed viser han hvordan ekstremister gjør livet lettere for muslimer som Rana: Takket være at det finnes noen som vil bruke vold, skal fredsommelige mørkemenn mottas med takk.
Rana er nemlig tydelig på at alt dette må skje innenfor rammen av islamsk tradisjonalisme. Koranens hellighet og Profetens (fred være med ham) ufeilbarlighet må man ikke stille spørsmålstegn ved.
En presis betegnelse av disse prinsippene er intellektuell selvskading. Rana er blind for den fremmedgjøringen og avstanden som islam skaper i det norske samfunnet. Selvfølgelig er det slitsomt å være tradisjonell muslim i Norge.
Rana kaller denne fornorskingen for «kontekstualisering». Et mer presist uttrykk er forskjønnelse, sminke. Han er lei av at islam får mye dårlig presse, ønsker at nordmenn skal få øynene opp for åndeligheten og dybden i islamsk kultur, og ved å slipe av noen skarpe kanter, vil det hele bli mye bedre.
Vellykket kan man ikke kalle Ranas forsøk. Hans komiske, lange utlegninger av hvor sentral hijab er for at kvinner skal kunne vise at de elsker Allah, blir ikke forsøkt satt i en sammenheng med hvor overtydelig det er at klesplagget skal kontrollere kvinners seksualitet.
Som Obama en gang sa:
Du kan smøre lebestift på en gris, men det vil fortsatt være en gris.
Og å lese 200 sider hvor Rana går berserk med lebestiften, mens han ikke våger å utfordre Profetens ufeilbarlighet, er komisk. Mørkemenn som sminker grisen sin er alltid det.
For en gangs skyld er det dermed grunn til å adlyde et av islams mange forbud, denne grisen er definitivt ikke halal.

Shabana Rehman har en strålende god bokomtale av Norsk islam av Usman Rana.
Bloggen hennes finner du her: Shabana Rehman.
Hun skriver blant annet:
«Rana trenger å innse at ved å kritisere en kvelende og kontrollerende religiøs og kulturell praksis, har flere måttet betale en høy pris ved å bli svært upopulære stemmer blant sine egne. Det er ikke alltid det å ha tillit innad i miljøet som får frem den mest sannferdige kritikken. Noen ganger må man faktisk være illojal for å bryte destruktive mønstre. Til syvende og sist bygges tillit ved at man har vært ærlig og sagt i fra om ting som de er.

Denne åndskampen, enda så forhatt den er av muslimer selv, er et uhyre viktig ledd i fremveksten av frigjorte norske borgere med muslimsk bakgrunn.»

Boka forteller sannheten om islam.
Dette har jeg fått bekreftet av noen av mine eksmuslimske venner.

Forfatteren har vokst opp med islam. Han kunne koranen utenat i 12-årsalderen. Han utdannet seg i islamsk historie ved Al-Azhar-universitetet i Kairo. Et prestisjefylt og berømt universitet i den muslimske verden. Faktisk blir dette universitetet og Kairo kalt islams vugge... - Han ble professor i islamsk historie, og underviste i dette i flere år.
... - Inntil han begynte å stille kritiske spørsmål ved sin egen tro.
- Og da måtte han rømme fra Egypt.

Jeg tviler på om mange kan si at de vet mer om islam enn denne forfatteren.

Jeg anbefaler deg og alle andre å lese boka.

Rana motsier seg selv til de grader i boka si, så jeg flere ganger underveis i lesninga lurte på om han er riktig vel bevart.
Han klarer ikke å se islam med objektive øyne. Han er forblindet av det han ser på som en fullkommen tro og livsstil.
Jeg vil kalle det å leve under en innlært religiøs vrangforestilling.
Vi er alle først og fremst mennesker, ikke religiøse undersåtter/slaver av en innbilt allmektig gudefigur. Først finner man sin identitet som menneske, deretter får man finne ut om man vil ha en tro eller ikke-tro. Og denne eventuelle troen bør være et privat anliggende, hjemme hos deg selv, ikke noe offentligheten skal behøve å styre med.

Det er helt tydelig at Rana driver cherry-picking i religionen sin. Samtidig som han sier at den er universell og evig, og ikke kan forandres på.
Ja, Muhammed døde i sin(e) kone(rs) armer ... fordi han ble dødelig syk, - men ellers kunne det godt hende at han kunne ha dødd i en kamp på slagmarken, for han var en mektig hærfører etter at han flyttet til Medina.
I boka si skriver ikke Rana mye om Muhammed etter at han flytta til Medina, og ble hærfører og la under seg store landområder, slaktet ned mennene, og tok kvinner og barn som slaver (og sexslaver).
Dette hopper han glatt over.

Nei, Rana må nok begynne å se litt mer kritisk på sin egen religion enn han gjør i boka si.
Norge og Europa er ikke islamsk. Slett ikke. Selv om han påstår det aldri så mye, at demokratiet i Norge og Europa er islamsk i praksis, så blir det ikke en sannhet for det. Det er rett og slett en forskjønning av sannheten, eller egentlig nærmere en ... løgn.

Ja, påska er visst en helt egen og spesiell tid for krim.
Jeg har tenkt å prøve å få lest boka i løpet av påska.

Det stemmer at boka er gitt ut på Tell forlag i 1943. Og den er trykket i Aas & Wahl boktrykkeri, Oslo.
Jeg har før funnet mange både gamle og nyere bøker på loppemarked. Noe jeg syns har vært trist å se, er alle de bøkene som ikke blir solgt på loppemarkedet, og som bare blir kastet til slutt. Jeg har klart å redde noen av de bøkene, som jeg har fått gratis idet de kaster dem. Har tenkt på at da skulle jeg gjerne hatt en lastebil med meg og stable alle bøkene på, så jeg kunne ha åpnet et eget bruktboksalg ...
Vi burde hatt flere bruktbok-butikker.
Det gjør vondt å se så mange bøker bare bli kastet.

Man kan ha meninger om mangt. Selvsagt. Ingen kan nekte noen å ha meninger. Det er det ytringsfriheten er til for.
Ytringsfriheten som vår grunnleggende frihet, til å tenke selv ,til å ytre oss fritt. Uten å måtte forholde oss til dogmatiske læresetninger.
Men hvor mange klarer å ytre seg fritt samtidig som de er underlagt en dominerende, undertrykkende religion?
Et fellestrekk ved abrahamittiske religioner, er frykten for hva som skal skje deg i det hinsidige. Trusselen om å bli dømt på "dommens dag". Å bli dømt av en dømmesyk og fryktinngytende og "allmektig" og urettferdig (det siste: min påstand) "gud".
Trusselen om "DOMMEDAG"!
Trusselen om et "evig og brennende helvete" for de vantro.

Et virkelig "godt" utgangspunkt for å tro på noe (ironi).
Hvis troen er bygget på frykt, hvor "tolerant og befriende" kan man da si at denne troen er?

"Test det ut",

Konseptet ditt har nok vært testet atskillig gjennom
menneskehetens krigsherjede historie,

det lyder som en tro på at 'tankekraft' skulle kunne
tilbakestille alle erfaringer med krigens meningsløse
brutalitet og livsforakt.

Men da historien ikke kan omskoleres, annet enn i
villfarende anti-tenkeres hete hoder.. så ligger det nok
nærmere å konkludere at modellen ikke holder -
knapt nok til bortforklaringsmodell.

Nettopp det innbitt destruktive krigsdiktatur prøver
stadig på å motbevise historien - men det nytter dem
ikke engang å torturere dens vitner og tenkere.
De får nok aldri tvunget historien til å innse all sin
ideologisk ukorrekte utidsmessighet og omvende seg.

Den troende innsats du tenker deg kunne ellers vært bønn..
men da vil det jo ikke nytte at Gud skal være strengt
vissenskapelig motbevist og avsatt?

Når Gud er avsatt, er alt vilkårlig, og sannheten må smis om
for hver uke. Ettersom den Retthavende komite fastsetter.
Det tidsdogmet kommer ikke en havarerende menneskehet unna..

det er ikke engang bevist at et gudsfravær vil rette seg etter
flertallet av ønsketenkere etter demokratisk skikk.
Tenk om 'aliens' der ute hadde mer ønskekraft enn vi, og alt
hadde vedtatt at jordboerne bare er skadedyr og må utryddes?

Men det kunne nytte å teste ut Gud, hvis vi klarte å sortere
bort de åpenlyst destruktive og pinlig parodiske vranglærer
om emnet -- som den idag temmelig synlige fiendemakt prøver
å gjøre grov propaganda over, til krigens og dødens formål.

Ved bruk av gangsyn skulle det være mulig å rydde opp litt i
konseptene.
Begynne å myke opp vantrosdogmet 'jeg er ikke interessert',
som vi ser så mange spontane bekjennelser til?

Selvfølgelig er det ikke mye morsomt eller trivelig å se eller høre om når det gjelder islamisme eller terrorisme.
Selv er jeg så lei av islam, islamisme og terrorisme at jeg kunne spy. Tanker om at noen må stoppe denne gale verdenen vi lever i, kommer ofte.
I mange år har jeg tenkt og sagt: Stopp verden, jeg vil av!

Skal vi se virkeligheten i øynene, søke informasjon og kunnskap, gjøre noe med problemene,
- eller skal vi lulle oss inn i søte drømmer, og late som alt er bra, og at alt vil ordne seg, at verden vil komme seg på rett kjøl igjen, helt av seg selv? Det hadde jo sikkert vært meget behagelig å gjøre det siste ...
Men om man tror at islamisme og terrorhandlinger blir borte om vi holder for ørene, går med skylapper eller bind for øynene, så er jeg redd for at man tar grundig feil.

Dette er jeg helt enig i, siterer deg:
"Ekstremisme finnes ikke bare hos muslimene. Det er farlig å kaste stein når man selv sitter i glasshus."

Det er blant annet ekstremisme denne boka handler om. En ekstremisme det er viktig å være oppmerksom på, og som flere finner det både viktig og nyttig å sette seg bedre inn i.

Hva du ellers mener med kommentaren din, er jeg dog litt mer usikker på.
Siterer deg:
"Skriv hva pokker du vil du. Jeg lar meg faktisk ikke påvirke av hverken deg eller noen av de du siterer (klipper/limer)."
Boka Islam og terrorisme tar opp et verdensomspennende problem og terrortrussel, med utgangspunkt i ideologien islam. At jeg klipper og limer blant annet fra denne boka i en diskusjon som handler om boka, er ikke det både rett og rimelig?
At det også dukker opp andre dokumenter og reportasjer som underbygger det Mark A. Gabriel skriver om, er faktisk ikke så merkelig, etter min mening.
Jeg prøver forøvrig å forholde meg mest til boka, forfatteren og bokas innhold, i denne diskusjonen.

Ja, jeg har oppfattet det. :)

Men vil det si det samme som at du vil nekte meg å si noe mer?

Når det gjelder islam, greier den totalitære ideologien utmerket godt "å spre sine skremsler" uten hjelp av Pegida, eller andre som har satt seg inn i hva islam inneholder, er skeptiske til ideologien, - og til og med våger å kritisere den offentlig.

Mark A. Gabriel, som har skrevet denne boka, har vokst opp med uskikkene, volden og undertrykkelsen i islam, og det er med meget god kjennskap til fenomenet at han advarer mot hva som foregår i islams navn.

Tror du diskusjonen om islam noen gang blir utdebattert, så lenge det finnes de som ønsker å innføre denne grunnleggende intolerante læren i landet vårt?

Det tror ikke jeg, dessverre.

Ja, og de som tolker, er de lærde, imamene og lederne i de forskjellige islamske grupperingene.
Vanlige muslimer våger seg ikke på tolkninger. De følger det som lederne deres sier.
Så hvis islamister er de som blir de ledende stemmene for muslimene,
da har vi problemer.
Og det har vi jo.
Problemene med islamister har vi hatt i mange år allerede.
De problemene forsvinner ikke, selv om vi slutter å snakke om dem, eller later som de ikke er der.