Tekst som har fått en stjerne av Torill Elisabeth Revheim:

Viser 1 til 20 av 535:

Jeg setter svært lite pris på Knut Hamsuns politiske standpunkter.

Derimot er det interessant å lese biografiene som er skrevet om ham.
Hans liv er minst like innholdsrikt, nyansert og paradoksalt som det som skjer i hans fiktive univers.

Lars Frode Larsen har skrevet tre bøker om Knut Hamsuns liv fra 1859 til 1893.
Anbefales.

Ubehaget ved det moderne (av Britt Andersen) passer godt å lese nå.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tja,
Hvorfor skal man forsøke å finne eksempler i Markens grøde på Hamsuns høyreekstreme synspunkter?

Jeg regner med at det er fordi Hamsun hadde høyreekstreme synspunkter før, under og etter andre verdenskrig. Og han ga klart uttrykk for det.

Hamsunselskapet og litteraturvitere har svært lenge diskutert dilemmaet med "politikeren" Hamsun og hans tyskvennlighet (også under første verdenskrig da han skrev MG) og nazisme, og den store forfatteren som skrev så mange gode romaner.

Og i August-trilogien (skrevet i mellomkrigstiden) kan man forske på hva Hamsun mente om for eksempel jøder (urjøden Papst).

Knut Hamsun og hans litteratur blir nok ikke ferdigdiskutert med det første.
Jeg for min del konsentrerer meg om Hamsuns litterære univers. Fabelaktig!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Har lest ferdig En10.

På grunn av private/personlige utfordringer, har jeg ikke kapasitet til å skrive noe om mine opplevelser av Markens grøde nå. Ettersom jeg har lest denne romanen svært mange ganger, kan jeg si såpass at boka holder kvalitetsmessig stand og motstår fortsatt tidens tann.

Ellers kan det kanskje være interessant å lese litt i Hamsun-forum

Terningkast for Markens grøde: 6

Fortsatt god sommer! :-))

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja, jeg er heldig! Men må innrømme at jeg fikk litt ekstra dytt av denne felleslesningen, da jeg plutselig skjønte at sommerens rute er rett i nærheten av Hamarøy.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg har den som lydbok med KEH, men har hørt bare et par kapitler.
Nå leser jeg en skoleutgave med ordforklaringer og et langt etterord (som jeg har lest tidligere, og skal lese på nytt når jeg er ferdig med boka).

Karl Erik Harr har illustrert Bokklubbens utgave (1972) av Markens grøde. Etter det han forteller i sin selvbiografi Vindkast er disse illustrasjonene noe av det han er mest fornøyd med.
Han har også illustrert flere andre av Hamsuns utgivelser, Pan, Victoria, Benoni, Rosa og diktsamlingen Det vilde Kor.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Veldig bra liste! 😍 Noe tapt og noe vunnet skal jeg også lese i Paris-kategorien!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

... og vinneren ble Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad. Den har jeg ikke lest, men det går det jo an å rette på. Skjønt en tusensiders murstein virker unektelig nokså krevende.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fine observasjoner.

Nei, (kvinne)frigjøring var nok ikke særlig positivt for Hamsun.
Likevel vil jeg påstå at Inger er blitt ganske frigjort under sitt Trondheimsopphold. Tilsynelatende faller hun tilbake (ved Isaks hjelp) etter hjemkomsten, men hun har allikevel sine nye kunnskaper (lesing, skriving, søm etc.) å lene seg til i tillegg til sine gjøremål på gården. Det må da være en positiv utvikling, i alle fall fra Ingers synspunkt.

Og av og til (oftest?) bør man skille mellom forteller og forfatter.

Når det gjelder synet på samene, var nok Hamsun et barn av sin tid, og sett med nåtidens briller har behandlingen av enkelte folkegrupper opp gjennom tidene vært temmelig horribel. Tenker her på bl.a. storsamfunnets tidligere fornorskningspolitikk av samene.

Isak er egoistisk, og kanskje måtte det til på den tiden. For øvrig er det interessant å lese om hvordan både Isak og Inger jobber og strever på gården, og stadig får vi høre om hvordan begge konkurrerer med den andre for å imponere og gjøre seg gjeldende i samlivet.

Livet på Sellanrå blir ofte karakterisert som en idyll, og det er jo det også. Men på langt fra bare det, jfr. barnedrapene og uenighetene mellom flere av karakterene.

Jeg mener at Inger og Isak er et av de store (kjærlighets)parene i litteraturen. Selv om de begge er ganske fåmælte, gjør Hamsuns skildring av dem at man blir svært godt kjent med deres tanker og adferd etter hvert.
Jeg syns jeg oppdager noe nytt hver gang jeg leser Markens grøde, uten at jeg kan peke på hva det er. Det skyldes nok både leseren (håper jeg) og forfatteren.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Selv om rettskrivingen er blitt forandret/modernisert, er jo handlingen den samme. Jeg synes det må være flott å kunne lese Hamsun på "originalspråket" hans.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Helt OK. Jeg stemte både på denne og Ditlevsen i første omgang - det kan godt hende jeg tar begge fram fra hylla om et par dager.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Onsdag 10. juni, kl. 21.03

Hei,
Andre valgomgang for En10 er avsluttet.
Det ble avgitt ti stemmer.

Markens grøde: 6 stemmer
Barndommens gate: 4 stemmer

Jeg skal lage diskusjonstråd for Markens grøde i neste uke, og tenkte å sette
leseperioden fra 17. juni til 15. juli.

Er det ok?

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Joda. Hadde jeg ikke lest Bienes historie, ville jeg nok vært veldig fornøyd, men nå synes jeg mest denne er en svakere versjon. Jeg klarer ikke å opparbeide meg interesse for særlig mange av personene og da blir utfordringene deres mer av teoretisk art.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mandag 1. juni 2020

Hei,

En10 blir siste felleslesing før sommerferien.
Vi starter med forslag til ny bok (Ev11) i siste halvdel av august.

Høres det greit ut?

God sommer! :-))

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Forslagsrunden er over.
Ni bøker nominert.

Jeg skal lage valgtråd for En10 i kveld eller i morgen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har lyst å foreslå boka Smuglere, av Arthur Omre, skrevet i 1935.

Omre var selv kriminell, og boka sies å være delvis selvopplevd.

Her er noe av hva som sies om boka:
*Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast “hardkokte” romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway, og heller ikkje andre amerikanarar. *

*I Noreg var Omre med på å skape ein ny, moderne litteratur. Framstillinga av halvkriminelle miljø i storbyen, det rastlause tempoet, det usagde og ukommenterte – alt dette var nytt og fascinerande. Omres romanar og noveller er ikkje berre realistiske, dei nærmar seg det dokumentariske. *

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Så gøy! :) Jeg ramlet over den via jobb som vikarlærer i engelsk. Da leste vi kun et utdrag, men det var såpass gode diskusjoner rundt det vi leste, at jeg endte opp med å låne boka på biblioteket for å få lest hele. Håper du også liker den! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå er det gått 103 år siden Knut Hamsun fikk utgitt Markens grøde (1917), som var den romanen han mottok nobelprisen for i 1920 (100-årsjubileum i år).

Jeg tror jeg foreslo MG i 2017, men jeg forsøker en gang til.
Mange av dere har nok lest Markens grøde tidligere, men i så fall tåler den helt sikkert en gjenlesing. Den har vært diskutert mye opp gjennom årene, av litteraturvitere og mange andre.
Nå bør vi gjøre det samme.

Mitt forslag til En10:

Markens grøde av Knut Hamsun.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg leste boka på e-bok og kom i mål på søndag. Jeg likte boka godt, og synes det er veldig fint å lære andre kulturer å kjenne via litteraturen. I tillegg har indianere alltid fascinert meg. Hadde kanskje fått et ryddigere inntrykk av boka om jeg hadde lest den som fysisk bok, men når det er sagt, ville jeg nok uansett slitt med det samme: et for stort persongalleri. Med en så dramatisk avslutning på boka, og så mange skjebner vi får innblikk i, hadde jeg foretrukket færre personer man kunne fått mer kjennskap til. Jeg synes det var krevende å holde oversikt, og selv om BookBites lett lar meg hoppe tilbake til start for å lese meg opp på persongalleriet, så ble det til at jeg ikke orket å sjekke dette flere ganger. Mitt ønske hadde altså vært enten færre personer, eller rett og slett flere sider, slik at jeg hadde blitt mer engasjert i personene. For øvrig kan jeg anbefale boka «The absolutely true diary of a part-time indian» av Sherman Alexie, som gir et godt innblikk i hvordan det er å leve mellom to kulturer, og ikke føle seg hel hverken her eller der. Sherman Alexie ble jo også nevnt blant dem som hadde bistått Orange med sin roman.

Takk til den av dere som nominerte «Powwow». Denne hadde jeg nok ikke fanget opp ellers.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg resirkulerer mitt forslag Godnatt jord av Ivar Lo Johansson. Jeg har begynt på den og ble bergtatt fra første side. Men har av en eller annen grunn ikke fullført.

Litt morsomt – da jeg gikk tilbake til tråden, fant jeg at også «Kungsgatan» ble foreslått sist vi hadde Eldre nordisk på programmet. En bok svært gjerne vil lese.
Men jeg oppfatter at Kungsgatan er en oppfølger av Godnatt jord, og foretrekker å lese den første først. Beklager, Hilda 😊

For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:
«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Knut SimonsenBentLars MæhlumGitte FurusethRufsetufsaMonaBLCtinaBjørg  FrøysaaMarianne  SkageOleMorten BolstadVannflaskeAnn ChristinSynnøve H HoelKristin_Kjell PAlice NordliTone Sandvikerlend kongsvollNabodamaRandi Annie FramnesTheaKikkan HaugenReadninggirl20Ingrid BrændenGrete AastorpKaroline RøyskattBerit RLaila StenbrendenFinn Arthur JohansenHilde H  HelsethTine SundalKay NilsenMonica CarlsenMette-MGroErikGro Anita MyrvangAtmanCatrine Olsen Arnesen