Bokelskere.no

"What's happened?", she asked. "Nothing yet," I told her. "But I can't speak for later."

Hvordan er det mulig å mislykkes med å produsere TAU? Hva? Nei, kvalitet er et ukjent begrep nå til dags, slår Ove fast og reiser seg opp. Han børster av seg og ser seg rundt i rekkehusets første etasje. Kjenner at det brenner i kinnene. Han er ikke sikker på om det mest skyldes raseri eller skam. Han kikker bort mot vinduet der gardinene er trukket for, som om han er redd for at noen skal ha sett ham. Det er jo faenimeg helt typisk, tenker han, at det ikke engang er mulig å få tatt livet av seg på en vettug måte lenger.

Døden er en underlig ting. Folk lever hele sitt liv som om den ikke eksisterte, og likevel er den en av de viktigste grunnene til overhodet å leve mestparten av tiden. Noen av oss får tidsnok et bevisst forhold til den at vi lever sterkere, mer sammenbitt, med mer raseri. Noen trenger et konstant nærvær av den for overhodet å innse hva det motsatte betyr. Andre blir så opptatt av den at vi setter oss på venteværelset lenge før den har annonsert sin ankomst. Vi frykter den, men likevel frykter de fleste av oss mest av alt at den skal ramme noen andre enn oss selv. For den verste redselen for døden er alltid at den skal gå forbi oss. Og la oss bli sittende alene igjen.

Ekspeditøren, en ung mann med ensifret BMI, ser ukomfortabel ut.

Vi fyller skapene langsomt, skuffene en etter en. Vi bruker et helt liv på å fylle et hus; og når det er fullt, ødelegger vi ting for å kunne erstatte dem, for å ha noe å gjøre neste dag.

De hadde ikke tid til å bli mer enn et døgn i Kuusamo, for både i Kemijarvi og i Kittila satt det en selvdestruktiv stakkar og ventet på kollektivtransport til døden.

Folk sa om Lunde at han var så anonym at han skilte seg ut.

Are my words ever actually audible, or do they just echo in my head while people stare at me, waiting? I want to change my punctuation. I long for exclamation marks, but I'm drowning in ellipses.

Jeg veit vel ikke åffer, men de i de første åra etter at jeg mista beina, var det ikke en dag jeg ikke tenkte på å ta livet av meg. Så, plutselig - det var ikke no' spesielt som hadde skjedd, jeg var ikke blitt no' meir løkkelig - bestemte jeg meg for at jeg hadde brukt nok tid på å daua. Kanskje kan det virke motsatt også?

Der mange er samlet til fest vil noen kanskje føle en større ensomhet enn ellers og smyge seg vekk for å være i fred, ensomheten alene er bedre enn ensomheten blant andre.

Hvor dypt kan man synke før det blir umulig å puste? Dypere.

I got in and started the engine, also turning on the radio. When the music began I wished that there might be more switches to turn on, for it was somehow not enough.

Jeg maler sjelden for jeg vet ikke når et bilde er ferdig

Det finnes drømmer hvor man kan spørre seg selv om det er skinn eller virkelighet. En føler seg tvunget til av hele sitt hjerte å gå inn for det siste, for til slutt likevel å våkne.

If fate doesn't make you laugh, then you just don't get the joke

Tante Selma var død i en alder av åttitre år.
Til hennes ære skal det sies at hun var sur og sint og rasende til siste stund.

Hun leste meget, satte seg inn i den nye litteraturen og de mere vektige bøker som var på moten. Hun forskrev fra utlandet alle de bøker som ble rosende omtalt i utenlandske aviser og tidskrifter og leste dem med den interesse som ensomheten gir.

Faren min kom fra en tid da man automatisk tok av seg lua når man møtte noen som jobbet i bank.

Så langt hadde hun vært sitt vanlige, tamme jeg: en enstøing og et vanedyr, en som omhyggelig unngår enhver situasjon som kan føre til spontant menneskelig samvær.

Jeg klager ikke, jeg er bare trett i det som en gang var sjelen.