En flott oppfølger dette her! Språket er godt og handlingen fascinerende.
Mamma hengte seg på loftet. Jeg arvet julepynten.
Har kost meg med de fleste bøkene i serien, selv om enkelte av de siste har vært litt langtekkelige deriblant denne. Litt for sukkersøtt var det også til tider.Men godt å få en oppklarende avslutning på en alt i alt underholdende serie.
Ubegripelig for meg at et anerkjent forlag kan anta et slik manuskript.
Ei langsom bok som jeg ikke klarte å legge fra meg. For en leseropplevelse! Jeg ble helt tatt på senga av denne boka. Fortellinga er urovekkende og sår, og den pirrer nysgjerrigheten. Mesterlig bygget opp. Samtidig er språket vakkert og sanselig, og tidskoloritten, 1960-tallet på bygda i Nord-Norge, er til å ta og føle på.
En bok om å være kvinne og barnløs, om å vokse opp og å finne sin identitet. Hva gjør egentlig du når mora di forteller deg noe som snur opp ned på alt du trodde du visste om din egen barndom? Hva kunne vært annerledes?
Det er eventyr, det er usannsynlig og et persongalleri av en annen verden, men det ble litt av en finale. Ingen dødpunkter, og mange timers underholdning. Jeg fikk bekreftet noen teorier og synes Whittaker har fullført Lucindas verk på en fortreffelig måte.
Noen ganger er ord for lite til å beskrive en bokserie, og denne serien om de syv søstrene av Lucinda Riley er i denne kategorien. Tusen takk for mange lesetimer.
Jeg sjekket forfatterens navn på Gyldendal og hun var ukjent der.
Gjestene synes jeg er morsom og spennende. Ikke til å legge fra seg. Jeg fikk opp pulsen flere ganger. Det er det ikke alltid jeg får av bøker som kategoriseres som spenningsbøker. Ser at anmeldere kategoriserer romanen som et kammerspill (et skuespill som er skrevet for en liten, intim scene). Helt klart at handlingen i romanen hadde passet som et skuespill
Ravatn skuffer aldri! Hun tar behovet for sammenligning, følelsen av misunnelse og selvpisking på kornet. Godt språk og drivende handling.
Eg må innrømme at alt Agnes Ravatn skriv fell i smak hjå meg og at det kanskje gjer meg litt inhabil. Men eg står for det!
Denne boka er skikkelig god!
(Slutten var eg ikkje heilt fornøyd med og derfor vart det terningkast fem.)
Fortsett gjerne å dele leseropplevelsene dine. Denne var rett på!
Svært underholdende og spennende bok.
Alt han har skrevet, ligger der som skrot i veibanen og dukker opp når han minst venter det: Skal du rekke å oppleve noe mens knoklene dine ennå er dekket av hud, da gjelder det å benytte seg av alle anledninger som kommer din vei.
Det gjelder å se alt fra så lang avstand som mulig, se menneskene som det de er: maur som kravler rundt og slåss og kakler og spenner bein på hverandre.
BOKOMTALE: Vi er ikke her for å ha det morsomt av Nina Lykke. Leseeksemplar fra Oktober
Knut var en gang stjerneforfatter, men nå er det lenge siden han har skrevet. Den første boken hans, Den Berømte Boken, er tyve år. Han skrev to bøker til, men nå har det gått syv år uten en eneste bok. Han sliter med å få det til. Så mottar han en epost. Han er invitert til litteraturfestivalen på Lillehammer. Han takker ja til innbydelse, men det blir så klart ikke helt som han hadde tenkt.
"Vi er ikke her for å ha det morsomt", er tittelen på boka. Vi lesere derimot får en fornøyelig stund ved å lese boka.
Havet. Skogen. Fjellene. Himmelen. Ovenfor naturen var jeg ingen. Bare et kryp blant andre kryp. Naturen trengte ikke meg for å overleve. Den stilte ingen krav. Havet ville ikke sørge hvis jeg druknet. Skogen brydde seg ikke om hvorvidt jeg gikk meg vill eller frøs ihjel. Med mennesker var det annerledes. Blant mennesker fantes forventninger. Når medmenneskene ikke levde opp til forventingene kom skuffelsen.