Bokelskere.no

Novelledronningen Torborg Nedreaas har blitt utgitt på nytt, dette er virkelig et funn

En flott oppfølger dette her! Språket er godt og handlingen fascinerende.

Har kost meg med de fleste bøkene i serien, selv om enkelte av de siste har vært litt langtekkelige deriblant denne. Litt for sukkersøtt var det også til tider.Men godt å få en oppklarende avslutning på en alt i alt underholdende serie.

Ubegripelig for meg at et anerkjent forlag kan anta et slik manuskript.

Det er eventyr, det er usannsynlig og et persongalleri av en annen verden, men det ble litt av en finale. Ingen dødpunkter, og mange timers underholdning. Jeg fikk bekreftet noen teorier og synes Whittaker har fullført Lucindas verk på en fortreffelig måte.

Noen ganger er ord for lite til å beskrive en bokserie, og denne serien om de syv søstrene av Lucinda Riley er i denne kategorien. Tusen takk for mange lesetimer.

Jeg sjekket forfatterens navn på Gyldendal og hun var ukjent der.

Gjestene synes jeg er morsom og spennende. Ikke til å legge fra seg. Jeg fikk opp pulsen flere ganger. Det er det ikke alltid jeg får av bøker som kategoriseres som spenningsbøker. Ser at anmeldere kategoriserer romanen som et kammerspill (et skuespill som er skrevet for en liten, intim scene). Helt klart at handlingen i romanen hadde passet som et skuespill

Ravatn skuffer aldri! Hun tar behovet for sammenligning, følelsen av misunnelse og selvpisking på kornet. Godt språk og drivende handling.

Eg må innrømme at alt Agnes Ravatn skriv fell i smak hjå meg og at det kanskje gjer meg litt inhabil. Men eg står for det!
Denne boka er skikkelig god!
(Slutten var eg ikkje heilt fornøyd med og derfor vart det terningkast fem.)

Fortsett gjerne å dele leseropplevelsene dine. Denne var rett på!

Språklig og følelsesmessig utrolig sterk bok, anbefales!

Svært underholdende og spennende bok.

BOKOMTALE: Vi er ikke her for å ha det morsomt av Nina Lykke. Leseeksemplar fra Oktober

Knut var en gang stjerneforfatter, men nå er det lenge siden han har skrevet. Den første boken hans, Den Berømte Boken, er tyve år. Han skrev to bøker til, men nå har det gått syv år uten en eneste bok. Han sliter med å få det til. Så mottar han en epost. Han er invitert til litteraturfestivalen på Lillehammer. Han takker ja til innbydelse, men det blir så klart ikke helt som han hadde tenkt.

"Vi er ikke her for å ha det morsomt", er tittelen på boka. Vi lesere derimot får en fornøyelig stund ved å lese boka.

Les hele omtalen her

Fantastisk, oppslukende!

Møt en kvinne med en annerledes jobb ...

En beskyttende hovedkarakter
Hun er gravlundsvokter. Hun vokter gravlunden og seg selv av mange grunner. Hun har hatt et vanskelig liv. Kvinnen heter Violette og har vokst opp i forskjellige fosterhjem, og hun giftet seg og fikk barn i ung alder. Gjennom en venn, oppfordrer hun å ta over som gravlundsvokter siden han skal pensjonere seg. Det betyr at hun og mannen må flytte. Mannen forlater henne en dag uten et ord fordi han hater det nye yrket og stedet. Violette blir overlatt til seg selv og sine medarbeider, og dyr som blir forlatt og funnet i gravlunden. Violette tar dem til seg og sørger for at de blir tatt godt vare på.

Etter mange tunge sorger i livet, har hun funnet en rytme og en ro i livet som hun liker. Men veien dit har vært alt annet enn lett. Hvorfor får man vite litt etter litt. Det er lenge siden hun har smilt og følt seg ordentlig lykkelig. Men hun har heldigvis jobben og medarbeiderne som hun trives med, og huset som fulgte med den nye jobben.

I boka hopper man litt frem og tilbake i tid. Det er også en historie til i handlingen. Det er en handling som består av flere lag, men forfatteren gjør det på en fin og oversiktelig måte. Likte best å lese om Violettes fortid og begynnelsen av hennes nye jobb. En dag dukker det opp en politietterforsker i livet, og mens de blir kjent, erkjenner han at han har funnet mannen hennes som stakk av. Han vet hvor han befinner seg og han har adressen. Men vil Violette ha noe med ham og gjøre igjen? Og hva skjer med Violette og politietterforskeren? Hvorfor vender han stadig tilbake?

Mørkere versjon av feelgood
Å vanne blomster om kvelden er stemplet som feelgood, noe jeg vanligvis ikke leser. Ofte blir de vel sukkersøte og fluffy som sukkerspinn, men i denne feelgood boka inneholder det litt krim og har en mørkere variant i seg. Så hadde mer sansen for denne enn noen av de andre feelgood bøkene jeg har lest. Denne virket mer ekte og hadde mer relevante temaer. Likte også mange av karakterene fordi de var mer levende og det var karaktere man brydde seg om. Ofte i andre feelgood bøker får man ikke en gang noen connection med karakterene, og da blir det ikke like stas å lese.

Perrin beskriver både karakterene og alt med stemning. Av og til var det nesten som å være i handlingen selv. Det eneste som ødela litt for min del var hennes bånd til politietterforskeren og avslutningen i boka. Det ble litt enkelt med tanke på alt hun har vært gjennom tidligere. Om det er en positiv eller negativ avlsutning, skal jeg sevlfølgelig ikke avsløre. Syntes bare ikke at de siste tretti sidene av boka var helt troverdig, noe som er synd siden det meste av boka var sterkt levert og ekte.

Likevel er jeg glad for å ha lest Å vanne blomster om kvelden. Den sitter i meg ennå og den er helt klart leseverdig.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar av Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)