Tekst som har fått en stjerne av servo:
Viser 1 til 20 av 30:
Kanskje er det G.J som "dør" litt etter litt for hvert trappetrinn, for hvert måltid, for hvert lite gjøremål? Kanskje er livet blitt et fengsel som sakte, men sikkert tar livet av en, - GJ eller oss alle?Og blodet? Der det er liv er det håp.
Mange ulike tolkninger, og som noen andre skriver; dikt er som abstrakt kunst; diktet er hva DU får ut av det.
Husker en annen tråd her der en viss forfatter ba om dikt som han kanskje kunne bruke på en aller annen måte i ny bok. Vi kom med ulike forslag, ut ifra hva VI leste ut av diktene. Mange av diktene brakte fram nye måter å lese diktet på, også hos forfatteren:-). Slik er det også for meg; noen ganger finner jeg helt nye innfallsvinkler til et dikt, ut i fra hvor jeg befinner meg til enhver tid. Nettopp derfor er det så spennende å ta fram dikt, "omatt og omatt"; du finner noe nytt hver eneste gang.
En av mine gamle lærere var veldig nøye på at et dikt måtte tolkes helt riktig. Det riktige var alltid hans (lærerens) tolkning?! Så en gang hadde vi besøk av en av norges mer kjente diktere i klasserommet vårt og vi skulle prøve oss på å tolke noen av diktene hans mens han deretter skulle kommentere våre anstrengelser. Det rare var at han var mye mer fornøyd med våre fantasifulle forsøk enn det vår egen lærer var. Det sa meg at det nødvendigvis ikke bare er én streng fasit som er den riktige. Nå er jo heldigvis ikke alle dikt "håpløse" å forstå. Jeg tillater meg å feks foreslå årets nobelprisvinner Tomas Tranströmer sine dikt. Veldig stemningsfulle!
Stakkars, du er sikkert et offer for nidkjære norsklærere :) Jeg skrev ofte diktanalysestiler selv, for å slippe å mene noe om kjedelige saklige temaer, men egentlig er jo ikke dikt så veldig mye å FORSTÅ. Synes du det? Jeg leste dette diktet første gang nå, og hvis du ikke hadde spurt, ville det ikke falt meg inn å tenke på om jeg forsto diktet eller ikke.
Noen dikt er veldig konkrete og forteller en historie, andre kan man bare føle. Egentlig interesserer det meg ikke så mye hva dikteren har ment, bestandig, hvis jeg liker diktet kan det faktisk ødelegge... Det gjelder det samme for sangtekster. Noen ganger leser man en poetisk, dyp mening inn i en tekst, og så viser det seg at den handler om noe helt prosaisk. Skikkelig nedtur! Husker søsteren min ville absolutt ikke vite hva ordene i hennes svenske favorittdikt egentlig betydde - hun syntes bare det var så vakkert...
Takk for interessant opplysning. Egentlig er slike dikt frustrerende. På T-banen har det noen ganger hengt slike ubegripelige dikt som jeg nileser om og om igjen i løpet av de 12 minuttene turen varer. Når jeg går av er jeg bare sliten og oppgitt, men dessverre gir ikke diktet meg fred før det har gått lang tid. Og da har vel dikteren oppnådd det han ønsket
Må selv si at jeg imponerer meg selv her!
Jeg vet ikke med dette diktet, men jeg har en følelse av at mange skriver flokete dikt for å framstå som smartere enn de er - og at det går en slags stolthet i å skrive noe andre sliter med å forstå... men som kanskje ikke betyr noe som helst.
Rune Arenfeldt Berg som svar til Brit :
22:45, 23. oktober 2011 Diskusjon: Skjønnlitterære bøker som nyttig supplement til faglitteratur
En interessant tråd Brit!
La oss si det sånn at jeg velger å tro på at skjønnlitteratur kan ha en funksjon utover det å underholde. Det er første forutsetning. Jeg er bibliotekar, jeg tror på skjønnlitteraturen, hvilket beskriver min leserholdning. Men forfatterens holdning spiller også inn: Hvis han sier at han ikke tror på skjønnlitteraturens funksjoner utover det å underholde; behøver vi å gi ham rett i det? Det er igjen en ting som påvirkes av min leserholdning. Forfatteren kan ha en viktig beskjed i boken sin, nettopp fordi han er som han er. Men hva om hans holdning også farger det han presterer så pass at skjønnlitteraturen ikke har noen annen funksjon enn underholdning? Selv med vår beste og ambisiøse leservilje? Det hender, og det hender alt oftere.
Henrik Ibsen. Som forfatter var han selvsagt overbevist om at hans litteratur ville og kunne ha noen funksjon utover det å underholde. Og holdningen hans betalte seg: Det kan faktisk tenkes at hans litteratur den dag i dag spiller en stor rolle når stykkene hans settes opp i resten av verden! For oss som bor i Norge vil han kanskje ikke spille en så stor rolle, tror vi, men hva om vi gikk inn i en terapeutisk analyse ala den de gjør på BI. Et lurt trekk av de på BI! (et godt eksempel Hilde!)
Hvem formidler om et stykke skjønnlitteratur kan (eller bør) leses inn i en faglig kontekst, og virkelig spiller en viktig funksjon? Ikke så mange. Det har sine tradisjoner i en nasjonal presentasjon; si meg noe om landets skjønnlitteratur og jeg skal si deg mye om folket som bor der. Hvor viktig skjønnlitteratur plutselig kan bli oppdager man veldig lett når et diktatur plutselig blir så fryktelig redd for sine forfattere, og helst vil ha dem bak lås og slå - eller med knekt skriverhånd. Det er min mening at nærlesning av skjønnlitteratur kan ha så mange arenaer som helst: Innen Helse- og omsorg, ikke minst. Skjønnlitterære tekster med ambisjoner, vel og merke.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Sult av Knut Hamsun
17:34, 26. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Tilsist begyndte alt å rable for mig
Reidun Granberg som svar til Agnethe :
10:45, 18. juni 2011 Diskusjon: Hvilken bok blir du glad av å lese?
Mummitrollene, alltid. Håper på bind 4 av de originale tegneseriene i sommer.
Ellen E. Martol som svar til Lillevi :
23:51, 17. juni 2011 Diskusjon: Hvilken bok blir du glad av å lese?
Vel, - ikke som "seriøs" lesing, men for en avslappende stund. Skjønt jeg tror ikke noen av hennes andre bøker på noen måte matcher "Vi som går kjøkkenveien". Jeg har lest noen av dem, og de er nok ikke like bra, - men de er fulle av en "Oslo på trettitallet-stemning" og er på den måten litt kulturhistorisk morsomme:)
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Batman av Paul Jenkins
15:51, 24. mai 2011 2 har det som favoritt.
Master Bruce, I do understand your desire for a quick and painless resolution, but I'm unable to convince the computer program of your urgent need.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Signal to Noise av Neil Gaiman
21:25, 11. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
I wonder who built the first wall. What was in his mind, or her mind?
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve av Ann Heberlein (side 33)
20:22, 13. april 2011 1 har det som favoritt.
Jeg har gått i alle mulige typer terapier. Begynner man som fjortenåring, rekker man å få med seg en hel del.
Thrine Merethe Broch siterer Kult å kunne om Norge av Inger Marit Hansen
12:46, 4. mars 2011 1 har det som favoritt.
Dessuten har denne boken flere fordeler: - du slipper fristelser som 123-spill når du skal finne kule fakta til leksene - du kan ha den på fanget så lenge du vil uten å få andregrads forbrenning - du vil aldri få et virus i boken. Aldri. - det er ikke like ille å miste en brødskive med nugatti i boken, som det hadde vært å miste den på tastaturet - den er lettere å lese på sengen. Eller på do. - Det er ingen irriterende pop up-reklamer som spretter opp på sidene.
Men når alt dette er sagt, vil vi egentlig ikke at boken og nettet skal settes opp mot hverandre, snarere tvert imot. I framtiden ser vi for oss at boken og nettet gifter seg, og at hele verden inviteres til bryllupet! ;)
Hun hadde stor familie og kjente en hel mengde mennesker, skjønner du, det kan man godt gjøre selv om man ikke har noen venner.
Det er kveld for en sang, tenkte snusmumrikken. En vise som skal ha en del forventninger og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.
Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.
Ann-Iren Leüba Janitz siterer Oppmålingen av verden av Daniel Kehlmann (side 23)
11:56, 24. februar 2011 1 har det som favoritt.
Melankoli omga han som fin tåke. Han hadde sett for mye, sa han.
Det er sannelig interesant å se hvor mye rabalder et slikt tilsynelatende uskyldig spørsmål kan forårsake. Jeg lurer på om nordmenn er spesielt følsomme ift. forhold som dreier seg om elite kontra "folkelighet". Vi har jo blitt beskrevet i mange sammenhenger som er veldig egalitært sammfunn. Og kanskje det sammen med dette følger en lav tolleranse for fokus på statusforskjeller av denne sorten.
For en interesant bok som belyser dette vil jeg forøvrig anbefale Frp-koden av Magnus Marsdal
Kanskje er jeg nå den onde kraften i universet, men jøssenavn da . . . Mannen spurte om det var noen akademikere her. Hvorfor er det stigmatiserende? Jeg sier: Hvorfor er det stigmatiserende? "Om en er studert/ akademiker eller bokelskende taxisjåfør skulle ikke være av betydning," skriver du, så hvorfor henger du deg opp i det uskyldige spørsmålet hans? Jeg sier igjen: Hvorfor er det stigmatiserende?
Sist sett
