Bokelskere.no

Du befinn deg på ein heilt annan klode enn dei fleste andre. Eg føler behov for å gjenta noko eg sa i ein annan tråd: Eg er reddare for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam og muslimar. Det får eg stadfesta her. Når du seier at islam bør motarbeidast og eliminerast "med alle midlar" skremmer det meg. Hugs på at den største terroristen me har hatt her i landet (ABB) var ein kvit, kristen, fanatisk islam- og multikulturhatar.

Med dette trekk eg meg ut frå "debatten".

Se hva nestformann i Dansk Journalistforbund mener om Den Korte Avis her:
http://journalistforbundet.dk/Nyheder/2014/November/Den-Korte-Avis-giver-branchen-et-elendigt-omdomme/

Du kan snakke om hva du vil.
Du har så langt fått lov til å snakke om hva du vil.

Det mange av oss har problemer med er at vi har invitert til en DISKUSJON.

Du har ikke vist den minste interesse for å diskutere hverken bøkene eller religionen.
Du har gjennomgående trukket frem sitater fra bøkene som "sannheter", uten i det hele tatt å være istand til å dokumentere påstandene med annet enn "men det står jo i boken til Hege".

Så Lillevis anmodning om at vi skal legge debatten bak oss er feil på ET premiss. Det har aldri vært noen debatt, for en debatt krever at man hører på (og imøtegår) de andre debattantenes innlegg.

Men vi må gjerne legge den bak oss, hva vi nå kaller den.

Og som jeg har sagt før, jeg kan gjerne diskutere religion. Jeg kan også diskutere "farlig religion", og jeg kan diskutere hvor farlig en militant islamist egentlig er.
Og jeg vil på ingen måte påstå at det ikke er farlig, det som skjer innenfor for eksempel IS.
Men jeg finner ingen glede i en diskusjon (og helt ærlig finner jeg faktisk ingen diskusjon heller) når du gjennomgående her leser og siterer anti-islamske bøker med den samme bokstavtrohet du beskylder muslimer for å bruke når de leser koranen.

Se om du kan følge meg nå: Du legger en bok frem til diskusjon på Bokelskere. Jeg svarer med noen innvendinger mot boken. I ditt neste innlegg ignorerer du det jeg hadde på hjerte, og kommer med en sak om Mette Fredriksens syn på integreringspolitikken i Danmark! Hvorfor gjør du det?

Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, har en veldig interessant artikkel om forfatteren Mark A. Gabriel i tidsskriftet Religion og livssyn. Jeg siterer han her, ettersom han minner oss om at det er viktig å møte verden med åpne øyne - og med kritiske blikk. Fine egenskaper. Her kommer sitatet:

"Forfattaren kallar seg Mark Gabriel, eit namn som den tidlegare muslimen frå Egypt tok då han under dramatiske omstende konverterte til kristendommen, under Youth with a Mission sine venger. Som nyfrelst framstiller han kristendommen som kjærleikens religion og islam som hatets. I bøkene får vi vite at Gabriel har vore professor i islamsk historie ved det prestisjefylte Al-Azhar universitetet i Kairo. Slik han fortel om det i boka, var det her han kom i tvil om den fundamentalistiske korantolkinga som rådde grunnen ved lærestaden.
Gabriels personlege lidingshistorie, slik han utfaldar den i boka, er reell nok og det er ingen grunn til å bagatellisere dei valdelege reaksjonane som religiøse dissidentar regelmessig blir utsett for i muslimske samfunn. Paradokset er at Gabriel etter si omvending synest å ha omfamna ei like fundamentalistisk form for kristendom som den blinde bokstavtrua han braut opp frå. Sjølv om det nettopp var det manglande rommet for tvil ved Al-Azhar som skapte ei truskrise hos han, insisterer Gabriel som kristen på at det berre finst éi sanning om islam – nemleg den verst tenkelege. No finst det heilt klart militante muslimar, både i Egypt og andre stader, som faktisk står for den type islamtolking som Gabriel utfaldar i boka si. Problemet er at Gabriel framstiller dette som den einaste sanne tolkinga av islam."

...men det som er så rart oppi det hele er at uansett hvilket ståsted man har ...så hører man alltid om dem som gjør seg bemerket enten med kriminalitet eller andre ting som ikke er akseptert.
Flesteparten av menneskene, alle de som oppfører seg ordentlig hører man aldri noe om, og for ikke å forglemme, De er faktisk i flertall.

Hans samvittighet var ren. Han brukte den aldri.

Stanislaw Jerzy Lec, polsk lyriker og satiriker.

Manglende impulskontroll er et av trekkene ved ADHD-diagnosen, som ikke sier noe om personlighet, men om hvordan du forholder deg til ytre stimuli. Det er den utøvende kontrollen som ikke virker like godt. Så man regner det vel mer som et handikap enn som egoisme. Det er klart at det kan fremstå som noe annet, for eksempel manglende folkeskikk. Impulskontroll er sikkert en faktor i flere diagnoser, siden det handler om nevrobiologiske eller psykologiske forbindelser.

Det blir litt klamt når Storhaug ser på folk rundt seg og vurderer om de er muslimer eller ikke, kun ut fra utseende, for deretter å tillegge dem masse egenskaper basert på dette. Hvor "islamkritikken" i dette er, forstår ikke jeg, for meg virker det mer som en slags paranoia ispedd mange vrangforestillinger om at alle muslimer er en homogen gruppe med visse egenskaper og holdninger.

Jeg "går" lydbøker - nesten alt jeg leser er lydbøker, samtidig får jeg trim - har gjort det i mange, mange år - gikk til jobben, på turer, også når jeg sykler faktisk. Det er lesetiden min det.

Ta debatten? Hvilken debatt er det egentlig du mener du har hatt i tråden her?

(I det følgende tilstår jeg at jeg ikke har lest gjennom hele tråden enda en gang for å finne helt korrekte sitater. Jeg forsøker å gjengi essensen i tråden, mer enn "ordrette kopier av teksten". Og ja, jeg parafraser.)

Jeg tillot meg å stille sånn ca ett eneste spørsmål her: "ER det noen andre steder enn i boken til Hege Storhaug du finner bevis for påstanden "det er områder i Sverige, Danmark eller Frankrike hvor det er innført sharialover og politiet ikke tør gå inn".

Som svar fikk jeg
- Jeg har ikke lest boken, les boken så får jeg svar.
- Jeg bedrifer hersketeknikk når jeg stiller et spørsmål på den måten, spesielt når jeg ikke gir meg bare fordi jeg ikke får svar.
- Det er feil når folk som ikke har lest boken forsøker å diskutere boken,for de har ikke lest boken og har da ikke noe grunnlag for å diskutere boken.
- osv

Jeg fikk også høre at "det finnes frivillige shariadomstoler som kan dømme i ting som ikke er alvorlig (kan ikke røre familie eller kriminalitet", og det finnes shariaråd der ute. OG noen steder i verden finnes det altså steder hvor kriminelle styrer, hvor politiet ikke tør gå inn."
Ingenting av DET var noen nyhet, egentlig. Jeg har i alle fall visst om det i flere år.
Men jeg fikk ikke noe svar på spørsmålet, og mest sannsynlig driver jeg nå "hersketeknikk" igjen siden jeg først deltok i diskusjonen, så slettet alle innleggene mine fordi jeg ble litt lei av ikke å få svar på et enkelt spørsmålt, og nå er tilbake igjen og diskuterer "debatt".

Merkelig nok var det INGEN som kommenterte "hersketeknikk" da du hengte ut et navngitt område i Danmark og fikk til svar "du tar feil, jeg bor der og sånn er det ikke".
Dine svar inkluderte da "hyggelig med solskinnshistorier" (klassisk hersketeknikk med den billedbruken) og "det er tross alt 75.000 personer som bor der, du kan umulig kjenne alle" (klassisk hersketeknikk hvor du trekker inn "tall" som en slags "bevis"), og "andre som kjenner stedet må gjerne si noe de også"...

Jeg kan gjerne diskutere religion. Jeg synes det er interessant hvordan menneskers "guder" alltid har vært "akkurat litt utenfor der vi kan se". Vi har gått fra "gudene er i trær og stener" til "de er fysisk i himmelen" til "gud er metaforisk i himmel", med noen interessanta sidesprang underveis. Som hardt praktiserende agnostiker finner jeg hele konseptet interessant, og elsker å diskutere religion med folk som kan noe om den.
Som et resultat av dette har jeg hatt mange spennende diskusjoner med både kristne og muslimer, og jeg har lært mye av det. Uten at det har påvirket mitt agnostiske grunnsyn.

Jeg kan gjerne diskutere flykninger."Hvor skal vi ta pengene fra" kontra "hvordan kan vi la være å hjelpe". Problemet med DEN diskusjonen er at vi HAR et problem her, og det å diskutere problemet så fillene flyker gir oss hverken "mer penger" eller "mer hjelp til flyktningene".

Jeg kan gjerne diskutere "faren for at radikale islamister kommer til Norge som innvandrere", eller "faren for at radikale islamister utfører terrorangrep andre steder" også. For ja, det HAR vært terrorangrep, og de HAR vært utført av islamister.
På den annen side har den største terrorhandlingen på norsk jord vært utført av en forvirret norsk person uten en muslimsk tanke i hodet, som av en eller annen grunn syntes det var en ide å lage FÆRRE nordmenn i Norge fordi DET av en eller annen grunn ville gjøre det vanskeligere for innvandrere og flyktninger...
Jeg diskuterer det gjerne.

Denne tråden her er bare ingen diskusjonstråd.
Den er en preken.
Konklusjonen er klar, og ingenting skal få forstyrre det bildet man ønsker å presentere.

Hege Storhaug kan ha rett i det hun skriver om at islam er farlig, og at vi må stoppe et eller annet. Men så lenge hun ikke er istand til å føre bevis for det, så blir boken heller ikke annet enn en preken for meningheten.
Mange tenkende mennesker tar avstand fra boken. Ikke fordi de nødvendigvis mener Storhaug tar feil, men fordi hun ikke er istand til å føre noen som helst form for empirisk bevis for påstandene sine.
I så måte syntes jeg også denne her var interessant å lese

Men "debatt" synes jeg altså ikke det har vært i denne tråden. Selv om det på INGEN måte skal begrense folks rett til å få si hva de vil.

Nå har jeg en barnebok og en håndfull noveller å skrive og en krimroman å oversette, så det er ikke sikkert jeg er tilbake her med det første.

Jeg er en svoren tilhenger av debatter og skarpe meningsutvekslinger. Men sånn som dette har utviklet seg, er vi nå langt forbi det stadiet. Islamkritisk propaganda fyller trådene. De som ønsker det, har fått lagt frem sine synspunkter. Ingen er kneblet. Ingenting tyder på at noen endrer sine holdninger som en følge av alt dette.

Min bønn er at vi nå legger dette bak oss, og igjen lever opp til Bokelskeres visjon: «et vennlig nettsted for oss som elsker bøker».

For å sette tingene litt på plass: Den "situasjonen" vi har i Norge og Europa er vanskelig, ingen tvil om det. Men at det er Hege Storhaug som har skapt den, er det vel ingen som har påstått. Beskrivelser og utsagn fra enkeltpersoner som fastslår at årsaken til vanskelighetene er muslimske migranter, bunner sikkert i ekte følelser. Men andre enkeltpersoner har altså andre følelser. Du dokumenterer ikke at bydelene i London er sharia-områder ved å vise til en venn av deg i London.
Jeg har fulgt denne diskusjonen nokså nøye, og kan ikke erindre at noen har lagt skylda på Hege Storhaug for at "tingene er blitt som de er blitt" - hva du nå mener med det. Heller ikke at noen har pålagt henne å løse alle problemene. Det er heldigvis mange andre aktører som gir verdifulle bidrag i så måte.

Aha, der kom det sannelig et par forslag til tiltak: Steng grensene og hjelp dem "der de er". Hvor var det nå jeg hørte dette sist, montro?

Eg sa i mitt innlegg at eg uttalte meg på grunnlag av tidlegare kjende utspel frå Storhaug og ikkje på grunnlag av boka Islam - den 11. landeplage. At eg siterte baksideteksten var for å syna at eg veit kva det handlar om.

Ja, eg har lest Rolness sitt forvirrande og noko kvalmande forsvar for Storhaug som du lenkar til. Eg har også lest bokomtalen i Morgenbladet – og der blir boka slakta.

Og ærleg talt, Norah: Når du forsvarar Hege Storhaug sine synspunkt og strør om deg her på Bokelskere.no med utvalde sitat frå innvandrings- og islamfientlege bøker og nettstader er du med på å spre frykt, sinne, intoleranse og fordommar. Då må du finne deg i at nokon tek til motmæle, også frå oss som ikkje kan tenkja oss å lesa denne boka.

Du (og Storhaug) formidlar eit skrekkbilete som består av at skjeggete unge sinte menn veltar inn over Europa, klare til å terrorisere ”oss” ved å innføre sharialover, slik at dei kan ta til å terrorisere, halshogge og voldta kvinner og barn.

Har du inga forståing for den pågåande flyktningekrisa?
Har du inga medkjensle for menneske som i djup fortviling flyktar frå krig og terror?
Har du høyrt om nestekjærleik og solidaritet?

Av problemer kan nevnes noen ungdomsbander som selger stoff og har forsøkt å innkreve beskyttelsespenger fra lokale restauranter. Jøder, muslimer og kristne som har blitt sjikanert fordi de har båret religiøse symboler i offentligheten eller er kjente. Hasjmisbruk blant unge, og ikke minst alkoholisme blant eldre. Alt dette forekommer nok i høyere grad på Nørrebro enn i de "pene" nabokvarterene Østebro og Fredriksberg, men problemene er ikke ute av kontroll eller overskygger alt det fantastisk fine som skjer på Nørrebro: Vennskapene på tvers av religiøse tilhørighetsforhold, energien som oppstår når ulike kulturer møtes, den brede viljen til å løse problemene i fellesskap og se fremover.

Når jeg ser din naive sitering av Den korte avis* og andre, kan jeg ikke la være å tenke på Don Quijote som har forlest seg på ridderromaner og må ta kampen opp mot alskens ondskap og trolldom. Han lever ikke i riddertiden, men fantasien får løpe løpsk, så han vikles inn i drabelige kamper mot får, vindmøller og uskyldige forbipasserende, alltid med et for ridderen uheldig resultat. Det er som om han har stukket hodet ned i en gryte med suppe, og når han får hodet opp igjen er hele verden suppe.

*Den korte avis regnes som en meget, meget useriøs nettavis i Danmark. Jeg har kun sett islamofober og mennesker på ytre blå(brune) høyrefløy som har referert til den avisen. Med unntak av deg, håper jeg. Se event. Wikipedia: https://da.wikipedia.org/wiki/Den_Korte_Avis

Jeg bor på Nørrebro. Å kalle denne herlige bydelen i København for "et slags shariaområde" eller kommende shariaområde er direkte komisk. Det værste som har hendt her de siste tiårene er "krigen" mellom Hells Angels og diverse andre narko-bander. Den er overstått nå. Og selvfølgelig nedleggelsen av Ungdomshuset (tilsvarende Blitz i Oslo), som skyldtes kommunens salg av huset til den kristne sekten Faderhuset i 2007 - aldri har det vært mer bål og brand i gatene her på Nørrebro, aldri så mye stenkasting og vold mot politiet. I dag er Nørrebro en av de aller mest spennende bydeler i Skandinavia, preget av studenter, kunstnere og folk med forskjellig etnisk bakgrunn. Selvfølgelig er det også problemer her, men først og fremst er det bare dejligt.

Tusen takk for gode, saklige og veldokumenterte innlegg fra deg, Strindin, Geir Sundet og flere. Dere har gjort en hederlig innsats for at Hege Storhaug ikke skal få slippe unna med sin billige og ufyselige retorikk.

Vi snakker her om sakprosa, og da er det betimelig å be om at sitater blir dokumentert, selv om man ikke har lest boken. Å henvise til boken for å dokumentere dens påstander, blir en merkelig og upålitelig sirkelargumentasjon.

Kronikken jeg refererte til som jeg har lest grundig skrev HS i forbindelse med lansering av boka. Der gir hun et slags ekstrakt av sitt hovedbudskap. Du vil ikke diskutere det. Jeg har ikke påstått noe som krever konkret kunnskap om bokas innhold, men forholdt meg til Storhaugs egne tekster i media. Først postet jeg under et sitat. Så under din bokomtale der du sa at Storhaug, eller Hege som du kaller henne, er en varsler. Jeg regner med at du mente det før denne boka kom ut også. Du kaller meg arrogant og om jeg var intelligent, har jeg (og andre?) handlet mot egen intelligens i disse innleggene. Jeg synes du bruker en teknikk der du angriper "mannen og ikke ballen".

Radikal portal har en lang anmeldelse av Islam av Hege Storhaug, skrevet av Petter Kjørstad under tittelen
Men verst av alt er ensidigheten

Under følger noen klipp:
..o-0_0-o..

De som allerede er svært negative til islam og innvandring, vil nok
mene at «Islam – Den 11. landeplage» er en nyttig argumentsamling. Som
debattbok er den for ensidig og for lite gjennomarbeidet. Den er mer
egnet til å skape debatt om Hege Storhaug enn om islam.

Boka har anslagsvis 2000 skrivefeil og et språk som til tider minner
om kebab-norsk. Hvis det er en forutsetning for å være et fullverdig
medlem av det nasjonale fellesskapet å ha øre for morsmålet … hvor
sender vi forfattere og forlag som ikke har det?

Jeg har lært mye om islam av å lese Storhaugs bok – men antakelig mer
ved å studere andre kilder parallelt. Islams skrifter er preget av
sin tid, innholdsmessig og moralsk kan de sammenlignes med både Det
gamle testamentet, Snorres kongesagaer og Machiavellis «Fyrsten». Det
er mye som ikke er i tråd med moderne (vestlige) ideer om
menneskerettigheter og likestilling. Det er imidlertid ikke
nødvendigvis et problem i seg selv. Som med Bibelen kommer det helt
an på hvilke deler av den som vektlegges hvordan de tolkes, og ikke
minst hvor strengt religionen etterleves av tilhengerne.
Det er betydelige utfordringer der, men jeg er langt mindre pessimistisk enn
Storhaug.

Etter først å ha knyttet feiringen av den muslimske høytiden id til «nedslaktningen»
av jøder i Khaybar i 629 har Storhaug ombestemt seg og fått limt inn en lapp på side 105 (i
alle fall i min utgave) hvor det står «Grunnet en redaksjonell svikt
kom beklageligvis feil avsnitt inn i teksten her.» Under dette følger
et nytt forsøk: Id knyttes nå i stedet til Slaget ved Badr i 624. Det
skorter i hvert fall ikke på vilje til å knytte id til noe blodig.

Kinder og küche
Under denne overskriften tar Storhaug for seg islams
kvinnesyn. Paradoksalt nok henspiller den på et tysk ordtak som
definerer «Kinder, Küche, Kirche» (barn, kjøkken og kirke) som
kvinnens prioriteter i livet – helt i tråd med Luthers utsagn om at
«naturen har gitt kvinnen brede hofter og stor bak – og derved gitt
til kjenne at hun skal sitte og passe sitt hus», men dette er ikke
akkurat et argument for kvinnens frie stilling i kristen,
(nord)europeisk kultur.

Marseille, Malmö og Tower Hamlets (London) er åpenbart
satt opp som skremmebilder på hvor Norge er på vei, men Storhaugs egne
observasjoner fra disse stedene er overflatiske, alle hun snakker med
er anonyme og beskrivelsene er basert nesten like mye på amerikanske
kontrajihadistiske kilder som på selvstendig informasjonsinnhenting.
Det er en mangel ved «researchen» hennes at hun ikke har snakket med
journalister, sosialmyndigheter, innvandrerorganisasjoner,
lokalpolitikere, forskere, politiet e.l. Det er også tydelig at det er
mye annet enn islam som ligger bak det negative Storhaug trekker fram.
For å unngå å virke ensidig burde hun ha gått mer inn på dette.

Storhaug er ganske opptatt av å sortere folk etter hudfarge og antatt
geografisk opprinnelse, og hun leser vel mye inn i det hun ser. Hvis
antatt muslimske menn sitter på en kafé, framstilles det som suspekt,
men hvis de samme glimrer med sitt fravær i det hun ser på som deres
naturlige habitat, ute i drabantbyen, framstilles det også som
suspekt. Det kan riktignok tyde på at mennene er på jobb, mener hun,
men like gjerne at de «ligger og sover etter kvelden[s] og nattens
narkotikahandel og andre lysskye foretak»

Storhaug skriver mye om at den «åpne, frie, søkende og kritiske
fornuften» som et grunnleggende trekk ved europeisk kultur, men jeg
synes ikke den er spesielt mye til stede i boka. Enkelte av kildene og
referansene hun benytter seg av er åpenbart manipulerende.

«Mens Vesten er preget av en indrestyrt ydmyk skyldkultur, der vi gransker
årsakene til egen utilstrekkelighet ved å gå oss selv i sømmene», er
det i islamsk kultur en mangel på selvransakelse, skriver Storhaug, og
fortsetter med å hevde at islamsk kultur er en «klanderkultur». «Feil
og mangler er forårsaket av ytrestyrte forhold. Det er alltid de
andres skyld.» Det slår meg at dette er kritikk som også kan rettes
mot Storhaug.

Jeg finner en god del av boka lite relevant for debatten
om islam og innvandring. Storhaug går ikke inn på hva vi bør gjøre for
å bekjempe IS, hvordan vi bør hjelpe flyktninger fra Midtøsten (utover
å holde dem ute fra Europa og bygge flyktningleirer i Midtøsten og
Afrika) eller hvorfor nordmenn med ikke-muslimsk bakgrunn blir
jihadister i Syria (at de bare er svake, lettpåvirkelige sjeler som
blir lurt av Profetens Ummah, er ikke tilstrekkelig). Storhaug går
heller ikke inn på mekanismene som gjør at islamsk og
fremmedfiendtlig/nasjonalistisk/høyreradikal ekstremisme forsterker
hverandre, såkalt «kumulativ ekstremisme».

Det er påfallende at Storhaug isolerer seg så mye som hun gjør innenfor den populistiske
anti-islamske leiren og ikke vil forholde seg til forskning på området
og norske myndigheters antiterrorarbeid, for eksempel ved å trekke inn
Øyvind Strømmen, Olav Elgvin eller Tore Bjørgo. Enkelte ting hun
skriver er rent vås og skaper skepsis til innholdet generelt (spesielt
påstandene om islams 270 millioner ofre og forsvaret av korstogene).

Kildene i boka er i stor grad et slags «Hvem er hvem innenfor ‘counter
jihad’-boblen». Her finner vi bl.a. avpixlat.se, Bat Ye’or (som
Storhaug i debatten på Cosmopolite hevdet hun ikke har lest noe av),
Centre for Social Cohesion, Soeren Kern, Den Korte Avis (beskrevet
slik av nestformann Lars Werge i Dansk Journalistforbund), Nicolai
Sennels (se nedenfor), Robert Spencer, The First Post, The Spectator
osv. Og Fjordman lurer i bakgrunnen. Det er forresten påfallende hvor
opptatt anti-islamske (eller -fiendtlige) lobbyorganisasjoner og
tenketanker er av å velge seg tillitvekkende navn som tilslører det
enøyde fokuset på islam.

En bok av Helle Merete Brix omtales som «den
kritikerroste boken ‘Mod mørket. Det muslimske broderskab i Europa’».
Det er riktig at boka har blitt rost – i Storhaugs egen anmeldelse på
nettsiden til HRS. Den danske kvalitetsavisen Information skrev
imidlertid følgende: «Bogen er ikke alene tendentiøs med et ofte
vulgært sprogbrug, den er også præget af direkte fejl.»

At HRS samarbeider tett med Brix, og dessuten sitter på rettigheter til boka
slik at Storhaug er helt inhabil som anmelder, bør nevnes.

Det er en kilde Storhaug bruker for å dokumentere situasjonen i Frankrike, som
jeg har spart til slutt. Storhaug introduserer en YouTube-video med å
si: «På andre opptak ser man hvordan det foregår når politiet,
omringet av voldelige ungdomsgrupper, må bruke skytevåpen for å komme
seg helskinnet ut av områder. Det levnes lite tvil om hvem som har
makten.»

En kildesjekk viser at dette stammer fra et samfunnskritisk
prosjekt utført av en gruppe som kaller seg Kourtrajme. Noen har
klippet ut én scene i filmen – uten å forklare sammenhengen den inngår
i – og lagt ut klippet på YouTube som om det var autentisk.

Her ser vi litt av problemet innenfor de tette nettverkene av anti-islamister og
«anti-jihadister». De lever i stor grad i en boble der de tar sitater,
bilder og filmklipp ut av sammenheng, framstiller dem på en måte som
passer med ofte forutinntatte holdninger, og deler og resirkulerer i
det uendelige. Det gjør at det kan være vanskelig å komme til bunns i
hvor informasjon og bilder/filmklipp kommer fra, for å vurdere
etterretteligheten. Det har også som konsekvens at de ofte lurer
hverandre og diskrediterer seg. På side 330 skriver Storhaug om at hun
vil «realitetsorientere leseren i hvor langt jeg mener utviklingen har
fått gå i negativ retning». Å presentere en spillefilm om et
gjengmiljø som dokumentasjon er en tvilsom form for
realitetsorientering!