Tekst som har fått en stjerne av Neda Alaei:

Viser 1 til 20 av 49:

Eg har halde igjen og halde igjen, livredd for å kva som skjer viss eg gjev etter, redd for å kollapse, redd for kva som skjer viss eg faktisk aksepterer at han er borte, redd for å gå vidare, livande redd for å gløyme han. Tenk om eg gløymer han. Tenk om eg gløymer korleis han lukta, korleis røysta hans var, korleis fjeset hans såg ut heilt nøyaktig, korleis han lo, korleis armane hans kjendest rundt meg, korleis virvlane i nakkehåra hans såg ut.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En nydelig debutbok med et veldig godt språk. På overflaten kan det virke som en hvilken som helst ungdomsbok men så ligger denne sorger å lurer like under overflaten. Jeg forstår godt at denne vant Brageprisen.

Les gjerne hele omtalen her.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Trist. Jeg gråt mye under lesingen av denne. Viktig bok om psykisk syk forelder.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvorfor skuffer vi den vi elsker? Fordi vi skuffer oss selv også, hele tida, fordi vi forandrer oss, fordi vi plutselig vil andre ting, fordi vi plutselig forventer oss andre ting, fordi vår side av saken ikke er deres side av saken, fordi vi føler, fordi vi snakker forbi hverandre, misforstå, tolker alt i verste mening, blir så lei oss at vi blir sinte, og så sinte at vi blir lei oss.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Farmor har vært Livs nærmeste venninne. De har drukket te, spilt yatzy og spist fyrstekake, men nå er ikke farmor mer. Og Frans dukker opp, med de nydelige øynene og en perfekt knekk på nesa, og vil lære henne å skate! (Liv kaller det å kjøre rullebrett, selvfølgelig.) Men hvordan skal en minipensjonist på 12 håndtere en sånt problem? Hun må spørre "de gamle venninnene", enkefru Larsen, Bunny og fru Blix. Og favorittbibliotekar Hallgrim. Og det ordner seg, det gjør jo det, men ikke uten hindere på veien. Burde Liv forsøke å bli kulere? Mer som skate-jentene?

Dette er ei utrolig søt bok om å ikke passe helt inn, men likevel bli skikkelig grundig forelska. Og det er så fiiiint! Og så er det ei bok om å ha integritet. Det er ikke mye som er viktigere enn det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg tar på meg de hvite skinnsandalene. Det er jo sommer, tross alt. Men jeg tar også på meg den lyse ytterjakka så jeg ikke skal fryse. Farmor var alltid så opptatt av trekk. Så nå har liksom jeg også blitt det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tenker på hvor mørkt det kan være i kroppen til et menneske

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det handler ikke om å være flink, sier han. Det handler om å være modig

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Pappa som er livredd for å leve, men dødsredd for å dø

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har jo lyst til å si at Mie i det minste har en mamma. En mamma som klager, maser og bryr seg for mye. Det er bedre å ha en mamma som bryr seg for mye enn å ha en mamma som ligger under bakken fordi hjertet hennes har sluttet å banke

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg røsker opp et par nye løvetenner som har begynt å vokse i blomsterbedet til farmor. Det er med idioter som med løvetenner, tenker jeg. De vokser opp overalt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En sår, hjertevarm og nydelig bok!
Som jeg skulle ønske at jeg hadde ei som Trine i livet mitt på samme tidspunkt som Sanna har det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Høst må være det eneste i verden som kan visne, men likevel lukte så godt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Herlig! Weifa er kanskje ikke den mest sympatiske personen jeg har møtt, men integritet, det har hun i bøttevis! Dette er morsomt, pinlig og en så drepende god karakteristikk av dynamikken i jentegjenger at den nærmest burde være obligatorisk lesing for alle fra 14 og oppover.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sterk og skildrene bok om vold i familien. Lettlest (leste boken på en time), men likevel så kraftfull at jeg sitter igjen med en vond klump i magen, samtidig som jeg føler en glede over de to gode vennenes relasjon.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Herlig bok nr to i serien om Billie! Billie begynner å finne seg til rette og folk liker henne for at hun tør å være annerledes. Men Billie er bare seg selv og synes alle uskrevne regler og normer i lille Bokarp er det som er merkelig! En super blanding av humor, alvor og dype tanker :)
Anbefales for mellomtrinnet og oppover!
Ps: barne- og ungdomsbøker er undervurdert som underholdning for voksne ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Etter Pride Paraden i Tromsø i November 2016 begynte jeg å lese den skeive boka „Nærmere kommer vi ikke“ av Monika Steinholm. Jeg motsto bare knapt fristelsen til å kjøpe boka på ARK i storgata hvor forfatteren jobber. Jeg satt i stedet på biblioteket i to dager. :-)

skriv bildebeskrivelse her

Hovedpersonen Jens er 17 år gammel da han erkjenner at han er forelsket i sin barndomsvenn Niklas som nettopp har forelsket seg i deres beste venninne.

Jeg liker allerede bokas begynnelse når Jens er i ferd med å fortelle foreldrene sine at han er homofil. Denne blandingen av skam og lettelse, særlig godt beskrevet (jeg kjenner følelsen…)! Han må gjennom dette to ganger fordi han først snakker med faren og på kvelden med mora. Og da hjelper faren litt. Så bra!

Dette sitatet liker jeg veldig:

„Pappa strekker hånda ut mot meg, og jeg lar ham hale meg opp på beina. Jeg kan ikke huske sist papa klemte meg. Ingen av oss er klemmere. Nå holder han rundt meg, hardt. Jeg forsvinner nesten i armene hans. Er fire år og har fått skrubbsår på kneet. Jeg har ikke noe sår pappa kan blåse på, men har stryker det svette håret mitt vekk fra panna. Selv om han ikke blåser på noe, er det som han setter på et plaster så det slutter å svi.
– Men Jens, da, sier pappa. – Kjærlighetssorg er noe alle får.
Jeg er så letta. Pappa sier ikke at det er helt ok å like gutter. Pappa skjønner at det ikke er derfor jeg griner. Det gjør bare så jævlig vondt at det er Niklas.“

Jens bestemmer seg å kjøre til Finnsnes der hans skeive onkler Torstein og Phil bor. Begge to er i ferd med å organisere Senjas første Pride Parade og da må Jens med. Ikke så lett når en bare har vært „ut“ i noen dager!

Denne anmeldelsen blir publisert først på bloggen min.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Om dette var en bok jeg likte eller ikke, det var ikke lett å bestemme seg for det. Gjennom nesten hele boken var jeg ganske forvirra, og etter halvlest bok var jeg klar til å si at denne likte jeg ikke. Men det var noe som hele tiden dro meg videre, og jeg må bare si at NÅ når jeg er ferdig så er dette en bok som absolutt er verdt å lese. Forvirrende og utfordrende, men det er vel slik forfatteren viser hvordan det kan være å ikke være helt A4. En bok vi voksne skal være klar over, og formidle videre til dagens ungdom.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvordan er det mulig å skrive en barnebok som er så trist, nydelig, skremmende og rasende morsom på samme tid? Hovedpersonen sliter med noe som begynner å likne tvangstanker, men familiens ubesværede kjærlighet til hverandre og fullstendig sinnsvake sans for humor tar brodden av det. Elsker denne boka!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Aud- HelenTine SundalSynnøve H HoelMartinenHilde H  HelsethTrineLivErikJan Erik  OlsenAnne-Stine Ruud Husevågmay britt FagertveitsveinTralteTanteMamieHarald KMarianne KesselMari Nordø LommelunGunillaRufsetufsaIdaBjørn BakkenNeda AlaeiIngunn SHarald AndersenStjernekastLailaSimen "Boktimmy" IngemundsenBirkaBente NogvaIngunn ØvrebøLibraritas vLisbeth Kingsrud KvistenInge KnoffJan Arne NygaardNina J.B.Beathe SolbergBjørg L.Dagfinn JakobsenRuneGro