Bokelskere.no

There comes a time when we realise that our parents cannot save themselves or save us, that everyone who wades through time eventually gets dragged out to sea by the undertow - that, in short, we are all going.

When I see you, the World stops. It stops and all that exists for me is you and my eyes staring at you. There’s nothing else. No noise, no other people, no thoughts or worries, no yesterday, no tomorrow. The World just stops, and it is a beautiful place, and there is only you.

– Forresten så slår du som ei jente, freser han og spring inn på campingplassen med illsinte steg.
– Eg er ei jente! gauler Tonje rasande etter han.

Hvis det var mulig, ville jeg laget et perlekjede av det glitrende havet og hengt det om halsen på deg. ingen ville kledd det bedre.

Sometimes I can hear my bones straining under the weight of all the lives I'm not living.

It's so hard to talk when you want to kill yourself. That's above and beyond everything else, and it's not a mental complaint -- it's a physical thing, like it's physically hard to open your mouth and make the words come out. They don't come out smooth and in conjunction with your brain the way normal people's words do; they come out in chunks as if from a crushed-ice dispenser; you stumble on them as they gather behind your lower lip. So you just keep quiet.

For meg er alle innvandrerkvinner omplantede trær fra én jord til en annen. Mange visner. Men hvis de får oppmerksomhet, hvis de møter noen som vil samle sammen jord rundt røttene deres, så kan jeg sverge på at treet vil bære frukt, som alle de andre.

Det sies at vi, innvandrerne, elsker to land. Vår rolle er å blande kulturene. Vår skjebne er å tilnærme oss to tenkemåter, for her har vi våre barn, restene av vår tro og mange års smerte. Hjertet er der vi kom fra, sjelen og forstanden er her.

If you only read the books that everyone else is reading, you can only think what everyone else is thinking.

Det er rart med kjærligheten, sa Sophia. Jo mer man elsker en annen, desto mindre liker den andre deg.

Det er ganske riktig, bemerket farmoren. Og hva gjør man da?

Man fortsetter å elske, svarte Sophia truende. Man elsker verre og verre.

You spend your whole life stuck in the labyrinth, thinking about how you'll escape it one day, and how awesome it will be, and imagining that future keeps you going, but you never do it. You just use the future to escape the present.

I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas.

-Vaksne gjer mykje dumt, Tonje, det skulle jammen eg vite, her eg sit og er full ein tysdag føremiddag. Han ristar på hovudet over seg sjøl. -Men det er ein viktig ting: Han snur seg mot henne. -Det er aldri barna sin feil. Nils bankar fingeren ned i kneet på Tonje då han seier det, som om han vil stemple orda inn i henne: Det -er -aldri -barna -sin -feil. -Kva er det som aldri er barna sin feil? spør Tonje andelaust. -Alt. Alt det galne vaksne gjer. Nils er heilt skråsikker i stemma.

I dag vil eg skape ei overrasking, sa Gud, og så begynte han å lage ei tante.