Bokelskere.no

Samia har begynt på videregående. Nå skal hun få nye venner og definere seg på nytt. Men løgnene baller på seg når hun må forholde seg til en mor som helst vil være bestevenner. Det er et klaustrofobisk mor-datter forhold som beskrives, men boken føles frisk og lett å lese. Den minner om Halve kongerike-serien. De tar også opp vanskelige tema, men er humoristiske, realistiske og fulle av drama. Glimrende ungdomsroman som mange vil kjenne seg igjen i.

Satt med gråten i halsen det meste av tiden mens jeg leste. Jeg opplever beskrivelsen av faren og dynamikken mellom ham og datteren som veldig treffende, åpningsscenen sier det hele.

En sterk og trist fortelling om en sårbar og sterk jente. En jente som egentlig bare er en alminnelig ungdom, noe som kan være tøft i seg selv. Men som i tillegg til sin egen sorg, bærer også på sin pappas sorg.

Ei spanande og trist bok om Sanna som har mista mammaen sin, og må leve som den vaksne i huset saman med den sjuke faren. Ein spennande, dramatisk roman om kjærleik, svik og sorg.
( begynte å grine då boka slutta )

Sanna går siste året på ungdomsskolen, men hun kan ikke bare konsentrere seg om skolearbeid og venner. Etter at moren døde, har faren forsvunnet inn i sin egen verden. Han står sjelden opp, lager ikke mat, vasker ikke. Alt faller på Sanna. I tillegg har bestevenninnen skiftet henne ut med skolens vakreste jente. Så starter Yousef i klassen. Han er den fineste Sanna har sett, og det virker som at han ser henne også.
Ungdomsbok om omsorgssvikt. Fengende, rørende, og interessant.

Tenåringsdramatikken blir dempet av det alvorlige temaet som skrives frem i denne romanen. Sanna er ensom, hun er selvstendig og sterk men bærer på en overmannende følelse av skyld. Over for klassekameratene later hun som ingenting, og hun blir mer og mer usynlig. Barnevernsdamene oppfattes som en trussel, mens nabokatten Sven blir hennes eneste mulighet for litt kos og nærhet.

En nydelig debutbok med et veldig godt språk. På overflaten kan det virke som en hvilken som helst ungdomsbok men så ligger denne sorger å lurer like under overflaten. Jeg forstår godt at denne vant Brageprisen.

Les gjerne hele omtalen her.

Trist. Jeg gråt mye under lesingen av denne. Viktig bok om psykisk syk forelder.

Farmor har vært Livs nærmeste venninne. De har drukket te, spilt yatzy og spist fyrstekake, men nå er ikke farmor mer. Og Frans dukker opp, med de nydelige øynene og en perfekt knekk på nesa, og vil lære henne å skate! (Liv kaller det å kjøre rullebrett, selvfølgelig.) Men hvordan skal en minipensjonist på 12 håndtere en sånt problem? Hun må spørre "de gamle venninnene", enkefru Larsen, Bunny og fru Blix. Og favorittbibliotekar Hallgrim. Og det ordner seg, det gjør jo det, men ikke uten hindere på veien. Burde Liv forsøke å bli kulere? Mer som skate-jentene?

Dette er ei utrolig søt bok om å ikke passe helt inn, men likevel bli skikkelig grundig forelska. Og det er så fiiiint! Og så er det ei bok om å ha integritet. Det er ikke mye som er viktigere enn det.

En sår, hjertevarm og nydelig bok!
Som jeg skulle ønske at jeg hadde ei som Trine i livet mitt på samme tidspunkt som Sanna har det.

Herlig! Weifa er kanskje ikke den mest sympatiske personen jeg har møtt, men integritet, det har hun i bøttevis! Dette er morsomt, pinlig og en så drepende god karakteristikk av dynamikken i jentegjenger at den nærmest burde være obligatorisk lesing for alle fra 14 og oppover.