Bokelskere.no

Det fine med å være deprimert er at du slipper å ta hensyn til andre mennesker. Du kan si hva du vil og gjøre hva du vil og melde deg ut i det øyeblikket du føler at noe blir vanskelig. Hvis du vil ligge hjemme hele dagen, har folk bare å respektere det. Du kan ingenting for at du føler som du gjør, og når du i et lyst øyeblikk får for deg at du er klar for tilværelsen igjen, må alle kaste det de har i henda og se deg, høre på deg, for alle skal være glade for at du er glad, og det som gjorde Svein mest glad under depresjonen, reint bortsett fra å snakke om egne plager, det var hvis han hørte om andre som sleit.

"Den sanne reisende er den som en gang har maktet å gå en runde rundt seg selv. Det er Konfutse."

"Den eneste virkelige reisen består ikke i å oppsøke nye landskap, men å ha andre øyne."
[...] "Det er Proust."

I de sakene jeg har hatt mulighet for å kontrollere de siste årene, har avisrapportene aldri vært noe annet enn fiksjonslitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser.

"Vel ... Det er alltid enklere å skylde på en rival enn selv å være grunnen til at forholdet gikk i stykker. Det er mye enklere enn å ta inn over seg at man har sviktet."

...da jeg første gang lært meg å stole på timene i stedet for å fylle dem.

Hvorfor plager jeg meg med minner fra disse årene? Hva er det som ikke er oppgjort, over, og som har passert for lenge siden? Jeg mener, hvilke distanser har jeg ikke tilbakelagt siden da? Alle ungdommer gjør vold på seg selv. Det er ingen lekestue å vokse opp.

Den forakt min far næret for min type intelligens ble tilstrekkelig korrigert av kjærlighet til at han stort sett forholdt seg til alt jeg gjorde med blind overbærenhet.

Lite er så forstyrrende for eget liv som å bli minnet om at de nærmeste ikke har det helt bra.

Akk, alle disse nedsettende gloser som vi henger på andre for å forsvare oss mot følgene av vår egen gemenhet.

Jeg sier ofte til ektefeller: Dere kan i hvert fall være ganske alminnelig høflige mot hverandre, hilse på hverandre, med en hilsen, som i hvert fall ville svare ti det dere ville møte et hvilket som helst menneske med i dagens løp.

Minner er best når de deles.

Tjernet er nesten svart og lukter myr. Jeg står på fjellet, tar sats og ser vannet nærme seg. Det kjølige, våte omfavner meg. Jeg lar meg synke før jeg sparker fra og svømmer opp til overflata, trekker nytt oksygen ned i lungene. Å være under vann minner meg på hvor digg det er å puste. Jeg flyter på ryggen i vannskorpa, det er dypt her, nærmest bunnløst.

Å ønske seg vakre gjenstandar. Å tenkje ut eit rom, ut
frå det visuelle, i staden for det praktisk moglege.
Å setje fram ei pynta blautkake på ein duk. Dekke på
rundt kaka. Tynt porselen.

Olaug Nilssen

Det er bedre å ha ingenting
man skulle ha sagt
og si det
enn å ha alt å si
men ikke få sagt det
sa Onkel

Religion var en slags ansvarsfraskrivelse, mente han: å forskanse seg bak Gud, å vente på at noen skal komme og redde en, eller legge skylden på djevelen for alt det onde man er i stand til å gjøre.

Folk hadde bruk for han. Dei trong han. Og det var den beste gåva nokon kunne gi eit anna menneske.

Om vi ikke beskytter de frittalende, forsvinner friheten, og det kan skje raskere enn vi tror.