Bokelskere.no

Søndag igjen. Og solen skinner :-) Travelt her også, men dessverre ikke først og fremst i bokverdenen.

Men litt lesing blir det da. Denne helgen konsentrer jeg meg først og fremst om Thomas Manns Trolldomsfjellet, men har også så vidt kommet i gang med en av årets mammutbøker, Helbrederen av Antti Tuomainen.

På øret går det fortsatt i fantastiske Infinite Jest av David Foster Wallace. Jeg var imidlertid såpass nysgjerrig på den nye romanen til Ethan Canin, A Doubter's Almanac, at jeg har lyttet litt til begynnelsen av den også. Veldig lovende.
Fortsatt god helg!

Har forsket videre på saken og funnet at historien om Magre Memed er en trilogi. Det tredje bindet kom i 1984.

En ting til, Titlene brenner er på 374 sider. Min utgave, oversatt fra tyrkisk, er på 501 sider. All grunn til å være skeptisk, her er det noe som skurrer.

Ja, det ser ut som vi snakker om to forskjellige bøker.

Et forsøk på oppklaring. Jeg sitter her med to svenske bøker:

Låt tislarna brinna!, original tittel Ince Memed, første gang utgitt i 1958 – og
Och de brände tistlarna, original tittel Ince Memed 2, første gang utgitt i 1969.

Begge er oversatt fra tyrkisk av Tora Palm, og utgitt på svensk i 1974.

Den boken som på norsk heter Tistlene brenner, kjenner jeg ikke til. Ifølge deg tilsvarer den Memed 2, /Och de brände tistlarna.

De to bøkene jeg har nevnt, forteller Memeds historie i to bind. De lar seg lese hver for seg, men utbyttet er sannsynligvis større om man begynner med begynnelsen. Personlig vil jeg foretrekke å lese bøkene i riktig rekkefølge. Altså Låt tistlarna brinna! først. Eller den norske Magre Mehmed (om jeg har forstått deg rett).

Jeg surrer fortsatt med Syv fantastiske fortellinger, hører Kafka på stranden på lydbok og lengter egentlig tilbake til sanatoriet i Alpene i Trolldomsfjellet. Målet er å blir ferdig med Karen Blixen senest tirsdag, men det er så mange andre aktiviteter som frister mer. God lesehelg til dere som er litt mer strukturerte!

Holder på med vinterhjerter , ei fin novellesamling :)

Leser Chineasy som er en elkel måte å prøve å lære seg kinessik på nok er forståelig, andre ting litt verre...

God helg! Jeg holder fortsatt på med Syv fantastiske fortellinger av Blixen og Døde sjeler av Gogol. Det går litt sakte, målet er å bli ferdig med Syv fantastiske historier innen i morgen. I tillegg har jeg blitt litt hekta på Liza Marklunds bøker om Annika Bengtzon, holder på med bok nummer 2 nå:-)

Yasar Kemal synes jeg er et meget godt forlag, Jostein!

Av ham har jeg lest Ensomme Salman og Legenden om de tusen okser. Begge er veldig bra.

Når det gjelder Tistlene brenner, har jeg en svensk utgave, Låt tislarna brinna! fra 1958, gidlunds förlag. Det er en påfallende forskjell på måten det svenske forlaget presenterer boken på, og den måten Den norske bokdatabasen gjør det på. Den svenske utgaven fremhever opprøreren Memed, som setter skrekk i jordeierne og blir elsket av det fattige folket. I Den norske bokdatabasen er dette tonet ned til fordel for overnaturlige krefter, gode gjerninger og en kjærlighetshistorie.

Min utgave er på 418 sider, Cappelen Damm på 374. Jeg skulle gjerne ha visst om dette skyldes forskjell i typer, trykketetthet o.l. eller om noe er tatt ut.

Jeg siterer fra vaskeseddelen på den svenske utgaven fra 1958:

«Ramen för Låt tistlarna brinna! är den intensivt spännande berättelsen om pojken Memed, som revolterar mot förtrycket i sin turkiska hemby. Han flyr upp i bergen och som stråtrövare sätter han skräck i jordägarna och blir älskad av det fattiga folket – en skildring med legendens skärpa av motsättningen mellan utsugare og utsugen på den anatoliska landsbygden.»

Denne helga bryner jeg meg på Bitch og forundrer meg hvordan andre rundt meg oppfatter denne boka, og meg?
Jeg kan godt sitte med en bok av hvilken som helst kvinnelig forfatter, hvor det vises godt på omslaget av dette er skrevet av en dame (navnet hennes er veldig uthevet for eks). Jeg får så og si aldri tilbakemeldinger på det. Men du verden hvordan folk reagerer når jeg leser en bok med knallrødt smussomslag som er prydet med en naken kvinne, som viser langfingeren,og tittelen "Bitch" står med kraftige svarte bokstaver! Jeg får høre at jeg leser feministisk litteratur og at det er vel like før jeg kaster hårfjerningsprodukter, og at mannen min må passe seg nå når jeg er begynt å lese "rødstrømpe propaganda". Jeg er ganske rystet over at dette er holdninger i 2016. Og spesielt når ingen av de som kommenterer har lest boka! Dette er tanker de gjør seg ene og alene på grunn om bokas utseende.
Nu vel,som de lærde sier, jeg skal nå lese den,virker veldig interessant,og så langt har jeg bare blitt feministisk påvirket i så måte at jeg lurer på om jeg skal begynne og bruke leppestift mer jevnlig.

Jeg fortsetter min aksjon for flere kvinnelige forfattere, særlig siden leseperioden går over 8.mars..., og fordi det så langt kun er kommet inn forslag på mannlige forfattere (!)
Mitt forslag denne gang er Historien av Elsa Morante, en bok som følger årene 1941-47 til den fattige enken Ida Ramundo. Boken ble beskrevet som Århundrets roman i Politiken og Berlingske tidendes anmeldelser, noe som bekreftet seg da den ble innlemmet i Den norske bokklubbens serie med Århundrets romaner.
Boken ble for øvrig utgitt i 1974.

Hei, så var det plutselig helg igjen, og lesingen har gått litt tregt denne uken. Så jeg vet ikke hvor mye lesing det blir denne helgen heller, men holder fortsatt på med Rakels bok. Det er litt spennende å lese bøker av nye forfattere, jeg har jo hatt masse gode leseopplevelser, hittil. Håper på at dette også blir en god leseopplevelse

Jeg har planer om å avslutte I maktens skygge av Viveca Sten, koser meg! :) Så fortsetter jeg med Evna, siste bok om ravneringene av Siri Pettersen.

God helg! :)

Forslagene som er kommet er svært gode, synes jeg. Mitt forslag er en bok som sikkert mange har lest, men som jeg selv ikke har lest, men ønsker å lese, Oscar Wilde: "Bildet av Dorian Gray."

Lesingen har gått litt trått denne uka. Det har ikke noe med bøkene å gjøre, men av og til er det perioder da lesingen går tregere enn andre ganger, men likevel leser jeg hver dag selv om det ikke har blitt mange sidene denne uka.

Jeg leser: Metro 2033 av Dmitrij Glukhovskij og Den syvende demonen av Øistein Borge. Jeg tror jeg blir ferdig med Den syvende demonen først og da skal jeg begynne på Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Flere bøker i helga blir det vel ikke fordi jeg må jo lese ferdig bøkene også;)

Håper det vil gå lettere med å komme deg på plass i flyttingen snart og få orden i kaoset;)

Jeg vil foreslå en av mine favoritter, som jeg gjerne tar i reprise, Robert Llewellyns "Grønn var min barndoms dal".

Aha, det var vel før min tid i lesesirkelen, så det var jeg ikke klar over. Jeg ser nå at du har foreslått en russer også. - Ikke annet enn en murstein på over 1000 sider. - Et spenstig, men godt forslag! Jeg sjekket audible og de har Brødrene Karamazov (lydboktilgang er ofte en nødvendighet for meg). Størrelsen på verket virker litt avskrekkende, men samtidig er Brødrene K noe jeg føler at "jeg bør ha lest".

Jeg slår til og foreslår Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. Det er et omfattende verk, men jeg tenker at det derfor vil passe godt i lesesirkelen.

Leseperioden er snart over, og vi skal nå velge en bok i fra kategorien eldre verdenslitteratur opprinnelig utgitt til og med 1975.

De som kan foreslå og velge bok pr. 19. februar 2016:

Ann Helen E. H., Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Eli Hagelund, Gabriella,
gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten,
Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.

Vi vil gjerne ha med flere, så send meg gjerne en melding, så fører jeg deg opp på lista.

Frist: mandag 22. februar kl 19.00.

P.s. Jeg velger å la være å kommentere forslagene, da jeg ikke vil synes å foretrekke noen fremfor andre.

Drømmerne

Hvem er du? eller kanskje viktigere; hvem er jeg, er kjernespørsmål i denne fortellingen. Og ikke minst, hvem er vi i forhold til de rundt oss.

Operasangerinnen Pellegrina føler at hun mistet identiteten sammen med stemmen sin i brannen, og er på leting, mens hun har tre menn som (for)følger henne.

Identitetsspørsmålet og kjønnsroller er to av Karen Blixens kjepphester. Hvem er vi egentlig, kun i kraft av oss selv? Før i tiden ble gjerne kvinnens identitet og rolle definert i forhold til mannen, i forhold til familie og slekt. I seg selv uten familie, mann og barn, var hun ofte lite verdsatt.

Mennene på sin side, som beskrevet i Drømmerne, styrker sin identitet i forhold til Pellegrina. Hun blir bare sett og definert utenifra. Hver og en av de ser bare de egenskapene de selv har bruk for og ønsker å finne hos henne.

Der hvor Pellegrina med sine iscenesettelser blir et symbol på livets mangfold og en autentisk livsførsel, fremstår mennenes synsvinkel som begrensede og identitetsløse.

Jeg kan selv relatere meg til identitetsproblematikken, ikke i forhold til mannen, men i oppveksten i forhold til foreldre. Karen Blixen har uttalt at hun alltid skulle gjøres til noe annet enn den hun var, og det hun trodde var godt ved henne selv, kunne ikke moren og hennes familie akseptere. Faren tok livet sitt da hun var ti år gammel. Begge deler traumer som har satt spor i hennes eget liv og forfatterskap.

Jeg brukte faktisk to -- tre år på Uroens bok ...
Må tas inn i små porsjoner. Var absolutt verdt det.

Masse lykke til med denne spesielle bok og god helg!