Bokelskere.no

Denne helgen leser jeg Jens Lapidus' siste, 'Sthlm Delete'. Har lest trilogien hans Cash - Aldri fucke opp - Livet Deluxe tidligere, og likte dem veldig godt. Lapidus er en fortatter jeg har sansen for. Han skriver spennende og medrivende, synes jeg.

Har bare nettopp begynt med Sthlm Delete, men har store forventinger, og gleder meg :-)

God helg alle :-)

Leser "Revolvermannen" fra fantasy-serien Det mørke tårn av Stephen King. Tok litt tid å føle meg "hjemme" i boka, men nå som jeg nærmer meg slutten, så syns jeg den er bra.
Etter "Revolvermannen" skal jeg lese "Millie Birds bok om døde ting"; en debut av Brooke Davis. Denne har Elverum Bibliotek kjøpt inn etter at jeg spurte etter den. Artig å være den første som låner ei splitter ny bok fra biblioteket.

God lesehælj!

snart ferdig med Starseed dialogues og leser en bok til om helsprø brev til ulike lag osv sendt ut av en fyr som ikke har noe mer fornuftig å gjøre. Humorbok som heter Men jeg vil IKKE se en UFo...

Denne helgen leser jeg Prodigals: Stories av Greg Jackson. Samlingen, som kom ut våren 2016, er forfatterens debut. Og for en debut! Velformulert, morsom, tidvis overraskende og ikke minst skrevet med skarp observans. Samlingen består av 8 noveller. Jeg har lest fem nå og håper de siste tre er like gode. Foreløpig liker jeg de to novellene «Serve-and-Volley Near Vichy» og «Epithalamium» best. Det er sparsomt med opplysninger om forfatteren på nettet, men i Portland Press Herald står det å lese at han er 33 år gammel, vokste opp i Brunswick og utenfor Boston og har skrevet for Granta og The Virginia Quarterly Review.

Hvis noen er nysgjerrige, ligger åpningsnovellen, «Wagner in the Desert», gratis tilgjengelig på nettsidene til The New Yorker.

På norsk leser jeg Bergen ungdomsteater av Pedro Carmona-Alvarez. Romanen er en frittstående oppfølger til Og været skiftet og det ble sommer og så videre, som jeg ga en sterk femmer da jeg leste den for et par år siden. Har store forventninger til denne, med andre ord.

På øret har jeg så vidt kommet i gang med Sixty Stories av den amerikanske forfatteren Donald Barthelme (1931-89). Han er blitt kalt en av de viktigste nyskaperne i moderne skjønnlitteratur, ikke minst gjelder det novellene hans, men jeg tror han er forholdsvis ukjent i Norge. Fant forresten en fyldig og interessant artikkel om ham i Store norske leksikon på nettet.

Nærmerr meg slutten på lydboken Jack of Spades - A Tale of Suspense av Joyce Carol Oates. Jeg har stor sans for mange av bøkene hennes, og den er grei nok denne, men jeg er redd den ikke når helt opp.

Hvis jeg leser ut noen av disse, kaster jeg meg over Fiolinane av Jan Roar Leikvoll, månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen, jeg også. Og så har jeg hentet fram romanen Zenos bekjennelser (skrevet i 1923, utkom på norsk første gang i 1993) av den italienske forfatteren Italo Svevo (psevdonym for Ettore Schmitz, 1861-1928). Det er en av de mange bøkene jeg har, men som jeg ikke har fått somlet meg til å lese.

Ønsker dere en riktig god høsthelg!

14 hele dager med sol og null skyer her på nord-vestlandet må vel være rekord! Selv for en østlending som meg tar jammen dette kaka!! Uansett, lesing har det blitt en del av ute på verandaen,nå er det Leo Tolstoys Oppstandelse det går i ,eller Opstandelse som mitt eksemplar fra 1928 heter. Elsker å lese gamle utgaver av klassikerene. Ellers har jeg tenkt å lese Margfolket, er ikke med i lesesirkelen,men artig å lese kommentarene der.
God lesehelg til alle.

Halloween er vel den eneste "høytiden" jeg liker og selv om jeg leser horror året rundt, så leser jeg litt ekstra horror på denne tiden likevel, spesielt nå som det er høst og min favorittårstid. Tidligere denne uka ble jeg ferdig med The Awakening of Sunshine Girl som er bok to i The Haunting of Sunshine Girl trilogien av Paige Mckenzie. Jeg leste også ut Blind forbannelse av John Saul. Den ble jeg ferdig med i går.

Nå for tiden leser jeg This House is Haunted av John Boyne (samme forfatter som skrev The Boy in the Striped Pyjamas). Jeg leser også Havboka av Morten A. Strøksnes og The Waste Lands som er tredje bok i The Dark Tower serien av Stephen King.

Håper ikke at oktober tar slutt med det første for det er min favorittmåned. Mørketid, kjølig luft, vind, regn og Halloween:)

Jeg leser på En verden av Tegneserier 2 etter at jeg ble ferdig med bind 1 igår, og regner med å lese ferdig Likkisten av Erik Meling Sele som jeg er ca halvveis i, i tillegg leser jeg litt fanfiction på nettet og hvis det er noe tid igjen fortsetter jeg på Eleonore av Akvitanien som jeg har lest de 2 første kapitlene av, da den skal leveres på Strömstad bibliotek til uka.

Jeg har denne uka laget meg så langt 2 lister med bøker jeg har lyst til å lese i 2017, og skal nå legge til 5 bøker til etter å ha sett på docu-serien 'Ancient Aliens' på H2 på tv. De 5 sammen med de 5 jeg hadde fra før av W Raymond Drake (serien 'Gods and Spacemen...) var det mening jeg skulle lest i sommer, men det ble det ikke noe av, jeg kun kjøpte 3 av dem og la dem klare i en bunke lengst fram.

Nå som Halloween nærmer seg og morder-klovnene har kommet til Norge så tenkte jeg det passet bra å begynne på It av Stephen King. Denne fikk jeg anbefalt her for lenge siden, men jeg har gruet meg litt til å begynne fordi den er så lang. Nå er jeg såvidt i gang og regner med å holde på med den noen uker.

God helg til dere alle!

Lesehelg!

Denne uken har jeg lest videre i den noe snåle romanen Consumed av filmskaperen David Cronenberg. Den er velskrevet og interessant, men passer nok ikke for sarte sjeler. Det gjør trolig heller ikke romanen den dystopiske lesesirkelen skal i gang med - nemlig Fiolinane av Jan Roar Leikvoll. Det er fint det ble en norsk roman i lesesirkelen denne gangen. Så får man bare stålsette seg og forberede seg på litt barsk lesning.

Det ble nok en gledelig overraskelse for mange at Bob Dylan fikk Nobelprisen i litteratur. Hovedpersonen selv kan imidlertid gi inntrykk av å ha gått i dekning. Så hva han personlig synes om den noble avgjørelsen er det få som vet noe om.

Del gjerne med oss hva du leser eller tenker på :-)

God helg til alle bokelsekere! - Nyt livet og litteraturen!

Mykje humor i denne fantasifulle oppvekstromanen som eg no har lese for andre gongen. Sjølv i ein vestlandsavkrok kan ein gut på 12 oppleve meir på eitt år enn dei fleste andre på same alder. Her har nok Ragnar Hovland tatt hardt i og komprimert fleire barneår i eitt. Valet av 1964 kan lett forklarast; det er det siste året utan fjernsyn i bygda.

Regner med å hente boken på biblioteket mandag.

Ja, det er mulig det er slik vi må se det.
Det bidrar kanskje også til et klima for å resirkulerer noen av diktene hans.
With God On Our Side kunne jo vært skrevet i dag.

"weary as Hell" er vel ingen dårlig beskrivelse av hvordan stadig flere opplever situasjonen i Syria mens norske media har ekstrasending om Terese Johaug.

Oh my name it is nothin'
My age it means less
The country I come from
Is called the Midwest
I's taught and brought up there
The laws to abide
And the land that I live in
Has God on its side.

Oh the history books tell it
They tell it so well
The cavalries charged
The Indians fell
The cavalries charged
The Indians died
Oh the country was young
With God on its side.

The Spanish-American
War had its day
And the Civil War too
Was soon laid away
And the names of the heroes
I's made to memorize
With guns on their hands
And God on their side.

The First World War, boys
It came and it went
The reason for fighting
I never did get
But I learned to accept it
Accept it with pride
For you don't count the dead
When God's on your side.

When the Second World War
Came to an end
We forgave the Germans
And then we were friends
Though they murdered six million
In the ovens they fried
The Germans now too
Have God on their side.

I've learned to hate Russians
All through my whole life
If another war comes
It's them we must fight
To hate them and fear them
To run and to hide
And accept it all bravely
With God on my side.

But now we got weapons
Of the chemical dust
If fire them we're forced to
Then fire them we must
One push of the button
And a shot the world wide
And you never ask questions
When God's on your side.

In a many dark hour
I've been thinkin' about this
That Jesus Christ
Was betrayed by a kiss
But I can't think for you
You'll have to decide
Whether Judas Iscariot
Had God on his side.

So now as I'm leavin'
I'm weary as Hell
The confusion I'm feelin'
Ain't no tongue can tell
The words fill my head
And fall to the floor
If God's on our side
He'll stop the next war.

Har en engelsk paperback liggende klar!

Mitt eksemplar har stått i bokhylla i 25 år eller så og bare vært berørt av menneskehender ved sporadisk støvtørking.
Jeg ser at Ruuds antikvariat på Mysen har et eksemplar, og engelske versjoner er lett tilgjengelige.

Doris Lessing var vel også kommet ganske i bakleksa da hun fikk prisen. Jeg synes det er fint at prisen stundom tildeles for "samlede verker" selv om de ligger noe tilbake i tid.

Årets nobelpristildeling har vakt både positiv og negativ oppsikt. Utvidelse/utvanning av litteraturbegrepet? For ordens skyld vil jeg minne om at Bob Dylan faktisk har skrevet ei bok, Tarantula, som kom ut i 1966. Ei salig blanding av sære prosastykker og nesten like sære vers. Her er en liten smakebit:

i'm not saying that books are
good or bad, but i dont think
youve ever had the chance to find
out for yourself what theyre all
about - ok, so you used to get B's
in the ivanhoe tests & A minuses
in the silas marners . . . then you
wonder why you flunked the hamlet
exams - yeah well that's because one
hoe & one lass do not make a spear -
the same way two wrongs do not make
a throng - now that youve been thru
life, why dont you try again . . . you
could start with a telephone book -
wonder woman - or perhaps catcher in
the rye - theyre all the same & everybody
has their hat on backwards thru the
stories

see you at the docks
helpfully yours,
Sir Cringe

Vi skal kanskje ikke tolke dette som en litterær programerklæring fra nobelprisvinneren.

Bob Dylan? Javel, tenkte jeg? Hvorfor det? Nå?
Og i motsetning til oppfordringa tenkte jeg to ganger.
Da jeg leste Den onde budbæreren for en tid tilbake, slo det meg hvor enormt mye Bob Dylan betydde for min, og for en rekke andres utvikling, spesielt de som var unge på sekstitallet. Med nyskapende, smarte tekster var han medvirkende til å vekke sosial samvittighet og opprørstrang over hele verden.
Jeg har alltid tenkt at jeg ikke liker poesi, men oppdaga under lesing av boka at jeg kan flere titalls av Dylans tidlige tekster utenat. Og forundrer meg enda i dag over hvor dyktig de er satt sammen, tekstmessig, men ikke minst innholdsmessig.
En Nobelpris til Bob Dylan i 1969, hurra. I 1970 - 71 - kanskje fram til 80 - ting tar tid, men idag?

Kan noen av dere som følger bedre med enn meg si om han har kommet med noe nyskapende etter at Sara reiste fra han på søttitallet?
Eller er det, slik det kanskje var med Steinbeck, at man først må finne sin plass i folden og slutte å produsere gode ting før man får denne prisen? En slag ærespris før man skal dø?
Eller er det sånn, at å stille spørsmål om Nobelpriser bare er tull etter at fredsprisen gikk til Obama?

"The Lonesome Death Of Hattie Carroll" (1963)

William Zanzinger killed poor Hattie Carroll
With a cane that he twirled around his diamond ring finger
At a Baltimore hotel society gath'rin'
And the cops were called in and his weapon took from him
As they rode him in custody down to the station
And booked William Zanzinger for first-degree murder
But you who philosophize disgrace and criticize all fears
Take the rag away from your face
Now ain't the time for your tears.

William Zanzinger who at twenty-four years
Owns a tobacco farm of six hundred acres
With rich wealthy parents who provide and protect him
And high office relations in the politics of Maryland
Reacted to his deed with a shrug of his shoulders
And swear words and sneering and his tongue it was snarling
In a matter of minutes on bail was out walking
But you who philosophize disgrace and criticize all fears
Take the rag away from your face
Now ain't the time for your tears.

Hattie Carroll was a maid in the kitchen
She was fifty-one years old and gave birth to ten children
Who carried the dishes and took out the garbage
And never sat once at the head of the table
And didn't even talk to the people at the table
Who just cleaned up all the food from the table
And emptied the ashtrays on a whole other level
Got killed by a blow, lay slain by a cane
That sailed through the air and came down through the room
Doomed and determined to destroy all the gentle
And she never done nothing to William Zanzinger
And you who philosophize disgrace and criticize all fears
Take the rag away from your face
Now ain't the time for your tears.

In the courtroom of honor, the judge pounded his gavel
To show that all's equal and that the courts are on the level
And that the strings in the books ain't pulled and persuaded
And that even the nobles get properly handled
Once that the cops have chased after and caught 'em
And that ladder of law has no top and no bottom
Stared at the person who killed for no reason
Who just happened to be feelin' that way witout warnin'
And he spoke through his cloak, most deep and distinguished
And handed out strongly, for penalty and repentance
William Zanzinger with a six-month sentence
Oh, but you who philosophize disgrace and criticize all fearsv
Bury the rag deep in your face
For now's the time for your tears.

Don't think twice - it's all right!

Bob Dylan!

En spennende og viktig forfatter. Ngugi Wa Thiong'o hadde vært en verdig vinner.