Bokelskere.no

Jeg fant faktisk en god del på mammutsalget, mest gaver da faktisk, men er kjempe fornøyd med det.
Her er hva jeg kjøpte til meg selv:
Verdens land av Gunnar Kagge
Sjarmen med tarmen av Giulia Enders
Nordkalotten 354 av Lars Monsen
En av oss: en fortelling om Norge av Åsne Seierstad
Det frosten tok av Kari Nygaard

Gaver:
Sukkerkrefter og gruskrekkelige beist av Roald Dahl (samleboks med fire bøker)
Skal vi leke matte? Lure leker og snurrige spill av Kristin Dahl
Kaptein Sabeltann og Pinky på tokt med D av Terje Formoe
Norsk strikk av Karen Marie Vinje
Norges beste lakseelver av Ole og Anne-Mette Kirkemo
Til fots gjennom Alaska av Lars Monsen
100 rariteter i norsk natur av Tom Schandy og Arild Hagen

Tommel opp,i år fikk jeg alle bøkene.

Jeg valgte kun to bøker på Mammut salg og dette er Og været og det ble sommer og så videre og Det frosten tok. Jeg måtte innom tre bokhandler for å finne dem, og det var kun etter en dag av salget. Ha en god helg :)

Jeg blir like skuffa hvert år, for det er så elendig utvalg og med like elendige rabatter. Ofte sett bøkene billigere andre ganger. Men i år plukket jeg med meg fire bøker allikevel.
Barnas store rim og reglebok
Barnas store sangbok
Sjarmen med tarmen
Vikingenes verden
Alle fra Norli sitt eget utvalg innenfor mammut, så faktisk ikke "ekte" mammutbøker.

I Odda har vi fått ny bokhandel. Det er Norli som fant det formålstjenelig å etablere seg her etter noen års fravær, det etter at Libris ved et gammelt ektepar ga seg. Nå har Mammutene inntatt byen igjen, mange gode bøker - flere av dem har jeg lest og da forsvinner jo spenningen. Butikken er altfor fersk til at de kan hente ting fra egne hyller utover det som kjedene spyr ut - hvis de har lov da, når den tid kommer...? Og boktilbud er det hele tida og overalt. Spenningsdrepende det også!

Løfter denne jeg :)

Jeg tok en ny gjennomgang av katalogen nå i helgen, og til slutt bestilte jeg meg noen bøker fra haugenbok.no.

Til meg selv bestilte jeg;
- Mer blod av Jo Nesbø (siden jeg har alle de andre bøkene av Nesbø må jeg jo ha denne også)
- Bare et barn av Hanne Kristin Rohde (har lenge tenkt at jeg har lyst til å lese en av hennes bøker, så benytter sjansen når jeg finner en av dem på salg)
- Løgnen av Yrsa Sigurdardottir

Til lillegutt i magen bestilte jeg:
- Den lille larven Aldrimett
- Min første bok om dyrene
- Min første store eventyrbok
(må jo sørge for at han blir like glad i bøker som det moren hans er :))

Enig! Synes det er litt trist å gå i bokhandler nå sammenlignet med slik det var for ca. ti år siden. Da var de flinke til å ta inn og sette frem ulike bøker, og man kunne finne noe nytt og inspirerende. Nå er det meter på meter av de samme bestselgerne.

Det var noe slikt jeg tenkte på. Bøker som omhandler Holocaust, for eksempel, eller andre temaer relatert til krig eller sorg. Går det an å skille mellom temaet som blir omtalt(som man så klart tar på alvor) og bokas språklige og litterære kvalitet?

Er det mulig å uttrykke seg på en måte som ikke støter og sårer etterlatte? Bør slike bøker være unntatt for kritisk lesning? Eller blir det sensur?

Den andre siden er vel kjente og kjære forfattere som... Henrik Ibsen, Tore Renberg eller Tove Jansson, for å nevne noen helt ulike. Dere kommer sikkert på flere. Synes jeg "aldri" har sett noen som misliker bøkene deres. Er det ingen som gjør det, er det så få at de blir borte blant alle de positive vurderingene, eller er de redde for å bli angrepet av litterære "blodfans"? Vet at både Harry Potter og Twilight har slike. Kanskje også Hunger Games etc?

Ja, ja, alle forsetter til tross: Jeg hadde, i år også, bestemt meg for ikke å kjøpe noen bøker på Mammut. Det gjorde jeg selvsagt, i år også – ikke mindre enn seks e-bøker ble det:

Fire noveller av Tsjekhov
Hvetekornet av Ngugi wa Thiong'o
Innsirkling av Carl Frode Tiller
Notater fra en utstilling av Patrick Gale
Stjernens time av Clarice Lispector
Alt som er av James Salter

Jeg konkluderte med at det ikke var noen bøker som fristet på salget i år. Jeg synes utvalget er for dårlig, og prisene for høye. I tillegg savner jeg gode tilbud i sjangeren reise og hagearbeid/planter.

Hvorfor leser jeg?
- Fordi det er verdens billigste måte å reise i sted og tid
- Fordi det gir mulighet til å se verden og begivenheter fra andre perspektiver
- Fordi det underholder
- Fordi det føles bedre når jeg har brukt en halvtime på toget fordypet i en bok, enn på facebookfeeden min...
- Fordi det gir glede
- Fordi det utfordrer
- Fordi det kan bevege - både hode, mage og hjerte
- Fordi det gjør meg litt klokere, tror jeg

Ikke utfyllende, men ganske dekkende.
I helga har jeg vekslet på Pesten og Joyce Carol Oates Karthago. Den første er en gjenlesning i lesesirkelen her inne. Den gir mer mat for hodet enn hjertet, jeg har ikke latt meg rive med, men ser at det er mye å reflektere over. Første gang jeg leste den var det som en del av en eksistensialistisk leseraptus, og jeg husker jeg tenkte at Camus er mer en forfatter en filosof, sammenlignet med Sartre.

Karhago har jeg heller ikke latt meg rive med av foreløpig, men jeg gir den en sjanse...

Bøker kan som mye annet benyttes som identitetsmarkører; du sier noe om hvem du er gjennom hvilken litteratur du liker. På lik linje som musikk, klær og interiør.

Hvilke bøker du liker og ikke liker blir derfor en måte å plassere deg i en bås. Jeg tror derfor at hvilke miljø du snakker om er viktig, hvis man skal finne en kontroversiell bok. I mitt oppvekstmiljø var det ikke spesielt inne å like Ibsen, for eksempel, mens det nok er helt andre forfattere som ses på med misbilligelse i miljø(ene) jeg er i nå. Men dette har vel også mye med modenhet og selvsikkerhet til å stå for egne vurderinger.

Jeg kommer ikke på noen enkeltbøker jeg tenker det er kontroversielt å ikke like, men folk som ikke leser skjønnlitteratur i det hele tatt har jeg er en fordom mot. Og så skal jeg nok innrømme at jeg kan plassere folk litt ut fra hva de leser, men da mer ut fra en helhet.

Jeg kommer ikke på noe eksempel der jeg selv ville reagert voldsomt på at noen ikke likte en bok, men jeg står nok litt undrende tilbake hvis det er noen som virkelig ikke liker Kristin Lavransdatter eller Ferrantebøkene. Jo, - jeg reagerte forresten ganske kraftig en gang en mannlig kollega sa noe nedlatende om sånne som likte Kristin Lavransdatter, - og så viste det seg at han hadde ikke lest den en gang!

Men når det gjelder hva jeg selv ville uttale meg kritisk om, så tror jeg nok jeg ville være forsiktig med å si at jeg ikke liker eller skjønner noe av noe som har fått Nobelprisen el.l., det ville jo være å innrømme at jeg var litt dum og ikke skjønte høyverdig litteratur ... Men til eget forsvar, jeg har innrømmet å ikke like en anerkjent forfatter: jeg vet at jeg har skrevet negativt om Milan Kundera her inne. Litt pinlig er det jo da å innrømme at jeg ikke har samme problemer med å skrive at jeg hverken likte Drømmehjerte eller Et helt halvt år ...

Denne helga har eg fått lese max, ma bibliotekboka Arv og miljø av Vigdis Hjorth som var - for meg - uventa god. Så har eg saman m gemalen høyrt ferdig Magnetisørens femte vinter av Enquist, også den lånt på biblioteket. Vi måtte ha ei bok i bilen sidan vi har køyrt til å frå til ymse besøk nokre dagar. Hjelpe meg, for eit tema med skildring av ein mektig svindlar. Men, også Enquist skriv godt.
I kveld får eg starte på Pesten igjen, før eg gløymer alt. Litt uvant for meg å bruke så lang tid på ei bok.

Kvifor eg les?? Det er sjølvsagt fordi det gir dagane mine innhald på så mange vis. Eg begynte å lese frå eg lærte meg bokstavane, og trur eg heile mitt liv har hatt ei bok på nattbordet. Bøkene gir meg så mange opplevingar, både vonde og gode som eg ikkje ville ha vore utan.

Og...i morgon skal eg hente Mammutbestillinga mi. :-) :-)

Ha ein fin kveld, og kos deg med boka di!

Regnes det som kontroversielt å ikke like enkelte bøker, og i så fall hvorfor? Kanskje fordi forfatteren er svært anerkjent og elsket, eller fordi det omhandler et alvorlig tema?

Når jeg leser om en del kjente bøker her inne, eller på Goodreads og Amazon, virker det som om "alle" liker dem. Finnes det en bok som er så allment elsket? Eller er det noen ganger vanskelig å innrømme at man ikke liker en bok, fordi man har litt dårlig samvittighet, eller er redd for hets?

Kom gjerne med eksempler!

Ja, - det lurer sannelig jeg på av og til også! Jeg elsker det og vet jo at det regnes som "bra", og det synes jeg jo selv også; jeg blir sjokkert over folk som ikke leser, - og noen kan attpåtil nesten være stolte av det! Og jeg merker jo det, at jeg har fått et rikt indre liv på den måten, fått kunnskaper om livet og om andre mennesker og tider og steder, - forhåpentligvis rett og slett blitt klokere. Å lese bøker er for meg den mest ettertraktede måte å bruke tiden min på, når familie og jobb har fått sitt, og litt trening og naturopplevelser er unnagjort. Men jeg tenker jo noen ganger at det hadde vært fint om jeg i stedet hadde kunnet utvikle en praktisk ferdighet (spørs om jeg hadde klart det!) og kunnet etterlate meg noe fint her i verden. Eller enda bedre, brukt tiden min på noe som var verdifullt for andre enn meg selv og mine, - frivillig arbeid f.eks. Hva hjelper det verden at hodet mitt er fullt av bøkene jeg har lest! Men samtidig har det jo noe med personlig legning å gjøre, - jeg er rett og slett en betraktende og introvert person som i høyden forsøker å bringe videre noen tanker på papir.
Og nå om dagen sitter jeg i sofakroken, men vandrer i hodet rundt i (York?)shire for nesten 200 år siden, - og det er en fantastisk opplevelse, i hvert fall når man ikke virkelig gjør det ;-) Jeg leser "Kvinnen på Wildfell Hall" av den tredje søsteren Brontë, Anne. Og den er virkelig god, men hun døde ung og forfatterskapet hennes ble stilt i skyggen av søstrenes. Det er første gang den nå er oversatt til norsk, og det er jeg glad for, den hadde nok vært tung å lese på engelsk. Boken sies å være et av victoriatidens mest fortiede og skandaleomsuste storverk og kanskje den første virkelige feministiske roman i britisk litteratur, intet mindre! Personlig er jeg veldig fascinert av å lese historisk samtidslitteratur og på den måten komme inn under huden på fortidens mennesker og deres liv, og det gjør man her, - anbefales på det varmeste!

Jeg har alltid lest, mest for avspenning, men i de siste årene også for å unngå psykisk sykdom og å trene hjernen. Jeg ble ufør for 8 år siden og hadde plutselig hele dagen i mitt eget selskap. Det gikk ikke mer enn en uke før jeg innså at å lytte til sine egne tanker store deler av døgnet ikke var sunt til tross for at jeg syntes denne innvendige samtalepartneren var både vittig og klok. Jeg innførte bok og lydbok på timeplanen. Kombinasjonen monotont arbeid og lydbok er ren terapi!
I jobbsammenheng ble jeg alltid utfordret til å bruke de små grå, dette ble det brått slutt på da jeg ble gående hjemme. Jeg har derfor brukt bøker til å stresse hjernen litt; ved å lese gamle bøker, ulike sjangre, forskjellige dialekter, svensk, dansk og engelsk. Det neste jeg har lyst til å utfordre hjernen med er Shakespeare på engelsk. Da skal jeg nok få slite litt.
Jeg har altså mange grunner til å lese; underholdning, dannelse, tidsfordriv, virkelighetsflukt og hjernetrim.

Mens jeg manner meg opp til Shakespeare har jeg omsider kommet igang med "Pesten" og forsøker å ta igjen hovedfeltet. Så langt liker jeg romanen og det er ingen overraskelse. Jeg har slukt bøker om svartedauen, lepra og tuberkulose tidligere. Kanskje er det krimelskeren i meg som våkner? Grøss og gru? Ja takk! Derfor falt valget på "Vägvisare til underjorden". Jeg lånte to diktsamlinger av Gunnar Ekelöf fordi Knausgård i "Om sommeren" hevder at Ekelöf er Nordens ypperste lyriker. Det måtte jo undersøkes og følgelig befinner jeg meg på vei til det underjordiske. Det er vakre tekster, men jeg vet ikke om jeg forstår alt. Det blir en del lesing om gresk mytologi på si og det har jeg sikkert godt av :-)

For meg er nok selve livet å lese. Det høres jo litt drøyt ut, men jeg har alltid lest og også prioritert det framfor en del andre ting. Men selvfølgelig har jeg jo vært i jobb og da var det jo litt andre tider. Nå er det ingen jobb og har allverdens tid så jeg legger opp dagene som jeg føler for. Det hender jo at sosiale ting må prioriteres nå også,men det blir alltid tid innimellom til lesing. Har akkurat lest ferdig selvbiografien til Jan E. Hansen "Med ett ben på jorda" og den falt i smak. Holder også på med Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann,og det er en kjempebok!
Akkurat sånne bøker jeg liker,men den er lang og omfattende så det tar tid å lese,heldigvis. Ønsker ikke at den skal ta slutt.
Fortsatt god helg til alle.