Bokelskere.no

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes plottet er bra og spennende hele veien igjennom. Når det gjelder historien om Erica og Patrik som går parallelt, er den mye av grunnen til at folk kjøper og leser disse bøkene. Jeg synes den var bra, men ikke hennes beste!

Helt ærlig så gråt jeg allerede etter første siden. Det er den vakreste og tristeste boken jeg noensinne har lest og den boken jeg har grått mest over, samtidig som jeg var så glad for å lese Idas historie. Fantastisk skrevet av moren og det jeg føler hun fikk frem var Idas styrke.

Nydelige boken.

Dette er noe av det beste som skrives av skandinavisk krim for tiden!! Det er skremmende, uhyggelig og vanvittig spennende. Jeg har pløyd meg gjennom på rekordtid... (og nå er jeg litt lei meg for at jeg leste så fort). Man bør nok lese bøkene om Carl Mørck i rekkefølge. Han er en kompleks fyr, men man får en merkelig godhet for ham og kollegene hans. De kjemper mye i motbakke, men gir aldri opp. Meget, meget bra!!!

Teknisk umulig å legge fra seg

Jeg er tydeligvis en av de få som ikke likte boken "The Book Thief". Men jeg likte den overhodet ikke. Jeg klarte heller ikke lese den ut. Jeg var i konstant konflikt med forfatteren. Det andre finner rørende, synes jeg er pretensiøst og klisjefylt. Det som sies å være historisk interessant, synes jeg er velkjent inntil det banale. Magi beskrives på en måte som fjerner magien. Språket er fylt av klisjeer og overtydelighet. Jeg ser at forfatteren sammenlignes med Kurt Vonnegut - det oppfatter jeg som en fornærmelse mot sistnevnte.

Jeg søkte etter leservurderinger på Amazon da jeg leste boka, og fant noen få som hadde samme opplevelse som meg, en av disse avsluttet med "To the people who found this book to be earth-shattering: I'm sorry.

To the people like me who found this book to be off-putting and banal: You may never get back the 2 hours you wasted on this book, but take heart in the fact that you are not alone."

Nå er det vel egentlig en barnebok?, men likevel...

Jeg likte dette veldig godt. Balansen mellom å ikke være for grotesk-intim i beskrivelsen av overgrepene på barn - samt at Teige ikke lar leseren slippe for billig heller. Historiene til barna slår hardt og vondt, og leseren vet dette kunne ha skjedd/har helt sikkert skjedd. Spørsmålene som stilles er betimelige, og leser ønsker også hevn. Kriminalgåten rundt historiene, samlivsutfordringene, barna og kjærligheten og bekymringen for mor, jobben, politikken, journalistikken, det fungerer veldig godt. Dette er en god roman, og er meget anbefalelsesverdig.