Bokelskere.no

Har lest alle Jan-Erik Fjells bøker om Anton Brekke. Og jeg liker dem. Ikke verdens beste krim, kanskje, men gode person- og miljøskildringer. Så Cassandrasaken innfrir mine forventninger. Litt Harry Hole light dette, minus Jo Nesbøs (unødvendige) groteske voldsomheter.

Her blir ord fattige. En utrolig sterk bok om en sterk og tøff kvinne. Det er vondt å lese, og jeg synes det er så imponerende hvordan hun har hentet frem styrke til å komme frem med sin historie. Jeg fikk et innblikk i den negative sosiale kontrollen som finnes innad i det pakistanske miljøet (det som skildres i boka), mangelen på forståelse og hjelp fra samfunnet og hvordan det får dominoeffekter for alle involverte. Jeg håper virkelig at samfunnet har blitt noe bedre etter hva hun beskriver på 90 tallet. En del av hennes historie er likevel fra nylig tid og jeg håper virkelig at storsamfunnet kan lese denne, tilegne seg kunnskap, for å bli bedre.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Bøkene til Ahnhem er i overkant rå, og noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg lar meg underholde og rive med. Det er mange løse tråder og man blir nødt til å lese neste bok.

Hva har skjedd med en av mine yndlingsforfattere. .? De to siste bøkene har liksom ikke vært hennes stil...
Litt pornografisk og slitsom.

Velskrevet, men noe langtekkelig og uten den helt store spenningen. Jeg hadde ventet meg noe mer enn dette.

Nei, dette er nok første gangen jeg legger fra meg en Läckberg-krim fordi den rett og slett er kjedelig. Skal jeg lese om alskens luksusmerker så kjøper jeg ett moteblad (totalt uinteressant), skal jeg lese inngående om parsex og trekanter kan jeg kjøpe Cupido... Leste til rundt side 120, men da det fremdeles ikke var noe som helst i meg som ville vite "Hvordan skal dette gå????" så la jeg boka bort. Har andre bøker å bruke tiden på.

Oppramsinger av diverse luksuriøse merkenavn innen klokker, klær og andre ting gjør meg på ingen måte mer interessert eller imponert og de direkte skildringene av sexscenene i boka gir bare inntrykk av en forfatter som desperat prøver å være in i tiden og fange nye lesere. Sorry, Läckberg, men denne fenget på ingen måte meg.

I et vinterkaldt Stockholm har Sveriges justisminister forsvunnet sporløst på den korte veien mellom Riksdagen og en ventende bil. Fabian Risk kalles inn for i hemmelighet å etterforske justisministerens forsvinning.

Dette er den andre boka i serien om Fabian Risk, men historien er lagt til tiden før den første boka.

Les hele omtalen her

Velskrevet men mangler et par knepp på spenningen for å være like heftig som de forrige bøkene i serien

En helt grei bok,men jeg syntes ikke den var veldig spennende. Det er litt sånn at man kan skjønne hva som vil skje og det er litt kjedelig. Men en grei og lettlest bok.

Jeg leste først denne boken og så tv-serien boken er basert på etterpå. Derfor blir det jeg synes om boken farget av tv-serien. Jeg likte boken, men jeg likte ikke noen av skuespillerne som spilte i tv-serien. For eksempel han som spilte analytikeren Dan Wester. Jeg syntes Wester var intelligent i boken og ekkel i tv-serien. Jeg liker Kristoffer Joner, derfor likte jeg også skurken han spilte (husker ikke navnet), i tv-serien, men jeg likte ikke den samme skurken i boken. Men i det store og det hele; Jørn Lier Horst skriver veldig bra og han har skrevet en flott, spennende hard-core krim utfra tv-serie manuset. Boken er absolutt verd å lese og spesielt for deg som har sett tv-serien.

Spennende plott, men for mange usannsynligheter.

Denne boken hadde jeg lyst til å avbryte etter 50 sider. Samtidig lurte jeg på hvordan historien ville ende. Det er sikkert selvmotsigende å beskrive den som velskrevet, men kjedelig, men jeg endte i hvert fall med å skumlese store partier.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
I en tidligere omtale karakteriserte jeg Øystein Wiik som overdrivelsens mester.
Etter å ha lest denne boka mener jeg bestemt å ha mine ord i behold.
For maken til overflødighetshorn av absurde, bisarre, burleske, eksentriske, groteske og spinnville påfunn må man lete lenge etter. Muligens litt vel mye enkelte steder. Men det gjør ingen ting.
Fordi det er skrudd sammen i et lekent, elegant driv med forskrudd humor, slagferdige ordkløverier og språklige innfall og utfall som tar pusten fra meg. Så gjennomført over the top at det er bare å bøye seg i både støv og hatt.

Jeg liker historien veldig godt, lever meg inn i livet til både bestemor og barnebarn, og synes det er spennende. Her kunne jeg gitt terningkast 5, men den utstrakte bruken av metaforer og detaljbeskrivelser gjør at jeg til tider blir (unnskyld språket) dritt lei. Derfor blir det terningkast 4.
Som et lite PS vil jeg ta med at bokhyllene mine kun består av bøker jeg oppriktig ønsker å lese igjen. Denne skal få en plass i bokhylla under tvil, kanskje den vokser på meg hvis jeg en eller annen gang leser den igjen.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Vemodig å skrive det, men nå er jeg ferdig med trilogien.
Vemodig i vite at jeg ikke skal møte Ewald, Maj, Jesper, Jostein eller Stine igjen.
Vemodig å vite at jeg ikke skal lese flere møtereferat fra Røde Kors-møtene til Maj.
Vemodig å ikke få vandre gatelangs i Oslo sammen med hovedpersonene.
Men man kan jo aldri vite, kan man?
For hvem skulle trodd at jeg skulle møte igjen Kim, Ola, Seb og Gunnar fra «Beatles» i åpningsscenene i boka, eller flere av personene fra «Halvbroren» mange sider senere?
Og selv om media spekulerer i om dette er siste romanen til Saabye Christensen, så er det vel et håp? Hadde han ikke et ørlite smil på lur bak fippskjegget når spørsmålet om akkurat det kom opp hos Brenner på NRK her om kvelden?
Det er jo lov å håpe!

Den beste boka i trilogien, etter min mening. En fantastisk blanding av fiksjon og fakta, roman og selvbiografi.

En soleklar 6-er!

Godt komponert - balanse mellom innblikk i et liv og betraktninger. Obligatorisk bok om viktigheten av velferdsstaten.

Nok en spennende bok av denne forfatteren.