Bokelskere.no

Om samtlige av disse har klassikerstemplet, vet jeg ikke. Men jeg har i hvert fall samlet sammen Min russiske skattekiste !

Siri Hustvedt er kanskje bedre essayistisk enn hun er på å skrive romaner, og det sier mye. Vanvittig mange tanker settes i sving når man leser hennes egne i ord. Hun er en research-dronning når det kommer til psykologi og annen vitenskap og det er nydelig spill mellom dette og hennes egne refleksjoner.

Hvis jeg måtte velge mellom Siri og Paul, ville jeg nok valgt førstnevnte, spesielt etter denne siste leseropplevelsen.

Jeg misunner deg, Hilda! Nei, det er ikke sant - for jeg unner deg virkelig opplevelsen (vi mangler et dekkende ord her). Var selv i Fjærland for noen år siden, men på grunn av en litt stram reiseplan rakk jeg kun å levere fra meg mine egne bæreposer. Når jeg nå ser jeg for meg alle meterne, hyllene og stablene med bøker, innendørs og utendørs, og lengter jeg tilbake! Vakkert var det der også. Lurer på når det kan skje, og med hvem…

Utrolig artig å finne sånne kuriositeter som den du fant :-)

Eg kan kanskje smette inn her med ei litterær ferieoppleving?
Iallfall - lenger nede her skriv eg at eg skulle til bokbyen i Fjærland. Har no den visitten bak meg, og det var svært så hyggelig.(Anbefalar sterkt eit besøk- spesielt på ein strålande, flott sommardag!)

Tusenvis av bøker freista...men, eg greidde å levere frå meg posen min med over 20 bøker, og tok berre ein kuriositet som låg i ei kasse utanfor eit av utsala - ei tynn, gammal bok frå 1948: "Klasse roms gymna stikk.
Bake på boka står det: "kan brukes av lærerinner uten spesialutdannelse.
Innhaldet er fornøyelig lesing - sjølv om eg ikkje er gymlærar:

Hilse
Lær barna å hilse pent. Pikene fører den ene foten tilbake og neier, guttene slår helene sammen og bukker.

eller:

Tåstående små hopp på stedet et visst antall ganger.
Tilsi: Stå på tå! Alle baller spretter 10 ganger - nå! Barna kan telle sjøl. Arbeid på at de hopper så lett som mulig, kroppen loddrett, armene løse. Rekkene kan kappes om å hoppe lettest.

:-D

Det var en kjempegod blog, det er akkurat slikt jeg er ute etter. Trenger inspirasjon til å lese/lytte mer fra ulike land. Har begynt å følge henne på twitter, så da får jeg med meg de siste oppdateringene fra henne. Tusen takk for svaret! Håper på flere spennende innspill :)

Er det noen som vet om noen gode utenlandske bokblogger?

Takk igjen - også for tipset om å notere litt om personene underveis.
Rekkefølgen må jeg vel klare å finne ut av :-)
Riktig god sommer til deg også!

De fem bøkene fra Finnskogen er definitivt kommet i en rekkefølge, men jeg husker dessverre ikke hvilken ;-) De første (i hvert fall) er utgitt i pocket og lett tilgjengelige, - og som sagt: hvis det er grunn til å tro at du ikke får lest alle i umiddelbar sammenheng, så noter deg litt om hvem som er hvem av personene;-) God sommer!

Tusen takk både til deg og annelingua! De fine beskrivelsene av Larsens bøker gir absolutt leselyst. Jeg ser at hun har en ganske stor produksjon. De fem bøkene du snakker om, Ellen er en serie (?) om Finnskogen og folket der - og da lønner det seg vel å begynne med den første?

Vil være på utkikk etter disse bøkene (også tatertrilogien)! Som annelingua sier, det kan neppe bli feil :-)

Å, det hørtes ut som en fantastisk opplevelse, - heldiggris!

Når det gjelder valget mellom Holth eller Larsen, så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg, fordi jeg ikke har lest Holth, - men jeg har hørt at bøkene hennes skal være gode. Men jeg har lest alle fem(!) bøkene til Larsen og synes de er utrolig bra! Hun har et eget, poetisk språk med en del tankevekkende filosofiske betraktninger som hever selve historien, - eller historiene, det er jo så mange mennesker involvert (og skal du lese dem, anbefaler jeg deg å lage en liten fortegnelse over hvem som er hvem!). Og Larsen skildrer alle disse menneskeskjebnene med en så stor kjærlighet at man blir rent varm om hjertet. Jeg tror hun har tilstrekkelig kunnskap om forholdene på Finnskogen til at historiene og detaljene er troverdige, men Åsta Holth var jo i hvert fall én generasjon eldre og har vel kanskje kjent det gamle livet på Finnskogen bedre, - men dette er ren gjetning.

Lykke til, hva du nå enn velger!

En praktfull helg i trolske Finnskogen har trigget mitt ønske om å lese mer (strengt tatt har jeg ikke lest noe…) fra disse traktene. Jeg gjestet venner med røtter på Finnskogen, som alle på ulikt vis er involvert i «Spillet om innvandrerne» (tekst Merete Wiger, regi Siv Skjønberg, musikk Per Christian Revholt) - et spel som ga ytterligere inspirasjon.

Så det store spørsmålet er - hvor skal jeg begynne? «Brit Karin Larsen’s trilogi?» spurte jeg det ene venneparet. «Nei, hvorfor det. Gå for det opprinnelige og mest genuine – Åsta Holths romaner», lød svaret.

«Brit Karin Larsen er lettere, mer tilgjengelig, begynn med henne», var rådet fra det andre.

Nå spør jeg deg, Ellen og dere andre, etter en velbegrunnet anbefaling – Larsen eller Holth som førstevalg for meg som liker historiske romaner generelt og nå er fascinert av Finnskogens historie spesielt?

PS. Jeg begynte en gang på Fars hus av Adelheid Seyfarth (Solør, lenger syd), den falt absolutt ikke i smak.

I denne såkalte "Mårbacka-trilogien" er det samlet tre bøker Selma Lagerlöf skrev om sin barndom, hvor hun også gjengir historier knyttet til familien, barndomshjemmet og området. Og for en som som både elsker Lagerlöfs forfatterskap og fortellerstemme, samt kulturhistorie generelt, har det vært en fest å lese dem!

De to bøkene, "Mårbacka" og "Et barns memoarer", forteller både om Mårbacka, slekten og området tilbake til tidlig 1800-tall og om hennes egen barndom der. Hun gjengir først historier hun er blitt fortalt og skildrer så det selvopplevde med en utrolig hukommelse og fortellerevne. Jeg synes det er utrolig spennende å lese bøker som kan gjenskape fortiden slik hun gjør, og hun klarer også å virkelig formidle historiens sus når hun f.eks. forteller om hvordan faren og tanten rundt 1870 tenkte undrende rundt hvordan det hadde vært der i gamle dager ...

Den siste boken,"Dagbok for Selma Ottilia Lagerlöf", er - som tittelen sier - en dagbok. Den beskriver hennes opphold i Stockholm noen måneder da hun var 14 år, og den er jo så godt skrevet at man må lure litt på hvor mye hun har pyntet på den i ettertid ... Men på den annen side, - hun var jo tidlig klar over at hun ville bli forfatter .

I disse bøkene kjenner man igjen mange figurer og hendelser fra de andre bøkene hennes, og man merker hvordan hun har brukt hjemtraktene og historiene derfra som en uuttømmelig kilde i forfatterskapet. Slik noen få familier på landet var nok for Jane Austen, var Värmlands historier nok for Selma Lagerlöf, - store forfattere kan skape noe stort av noe tilsynelatende lite!

For en del år siden hørte jeg Tore Renberg holde et fantastisk foredrag om Selma Lagerlöf, og han hadde den gang en veldig god artikkel om henne i Aftenposten. Jeg har søkt den opp i Aftenpostens arkiv, og gjengir lenken her, men jeg er usikker på om den kan leses av folk som ikke abonnerer på den avisen.

Det var nedstemmende å lese artikkelen i Jakarta post. Utruleg og skammeleg at bøkene til nasjonale forfattarar berre trykkast i nokre få tusen eksemplar i eit land med over 230 millionar innbyggjarar.

Så kan eg prøve meg på ei liste over 10 brasilianske klassikarar, dei fleste er å finne på engelsk, og enkelte endåtil på norsk:

• José de Alencar: O guaraní (1857)
• José de Alencar: Iracema (1865) (på engelsk)
• Machado de Assis: Memórias póstumas de Brás Cubas (1881) (på norsk)
• Machado de Assis: Dom Casmurro (1899) (på norsk)
• Euclides da Cunha: Os sertões (1902) (på engelsk)
• Mário de Andrade: Macunaíma (1928) (på norsk)
• Graciliano Ramos: Vidas secas (1938) (på engelsk)
• Jorge Amado: Capitães da areia (1937) (på engelsk)
• Jorge Amado: Gabriela cravo e canela (1958) (på engelsk)
• João Guimarães Rosa: Grande Sertão: Veredas (1956) (på norsk)

Legg forøvrig merke til den skrikande mangelen på damer i denne lista. Og det er ikkje fordi det er eg som er mannssjåvinist, damene er stort sett fåverande i alle lister eg har sett over klassisk brasiliansk litteratur. Eksempelvis, i Wikipedia sitt engelskspråklege oversyn over brasiliansk litteratur er det først i post-modernismen at det første (av kun 3 i heile oversynet) damenavnet dukkar opp.

Er det nokon som tek ballen og lager lister for Pakistan, Bangladesh, Nigeria, Russland og Japan? Russland burde i det minste vere enkelt.

Forsøk på en folkerik-klassiker-liste :-) Har revertert til googlisme, men fant iallefall disse lenkene interessante. Siden jeg ikke kjenner forfatterne og bare svært få av verkene (og det stort sett amerikanske), får vi inntil videre lese det som subjektive vurderinger. Men likevel.

Sortert etter Jostein sin liste over mest folkerike land, top four:

• Classic Chinese novels
• Penguin Classics India
• American literature: An essential reading list (USA)
• Jakarta Post: Revitalizing the classics (Indonesia)

Ikke just presis det du er ute etter, men her er to interessante artikler fra Wikipedia som berører emnet - med lenker til mer detaljert info om de omtalte verkene:

• National epics
  (".... epic poem or a literary work of epic scope which seeks or is believed to capture and express the essence or spirit of a particular nation; not necessarily a nation state, but at least an ethnic or linguistic group with aspirations to independence or autonomy...")
• List of world folk-epics
  ("... those epics which are not just literary masterpieces but also an integral part of the weltanschauung of a people....")

Iallefall med sikkerhet nasjonale klassikere, gjerne også "klassiske" verker i den forstand at de er kjent i andre land som et definerende uttrykk for den kulturen de omhandler. De mest folkerike landene er naturligvis også representert.

(Den som bare hadde hatt mere tid til lå lese... :-)

Verdens tredje mest folkerike land har jo ein haug med forfattarar som har gitt ut bøker som reiknast som klassikarar. Steinbeck, Hemingway, Faulkner for å nevne nokre.

Verdens 10 mest folkerike land er, i ordna rekkefølge, Kina, India, USA, Indonesia, Brasil, Pakistan, Bangladesh, Nigeria, Russland og Japan. Ein kan sikkert anta at innanfor kvart enkelt land så er det produsert litteratur som reiknast som nasjonale klassikarar, utan at dei dermed får ein slik status internasjonalt. Eg har sjølv lest mange klassikarar frå brasiliansk litteratur (verdens 5. mest folkerike land) som er så godt som ukjende i Norge

Tenker ein spesifikt på ikkje-vestlige, folkerike land med bøker som får klassikar-status internasjonalt, så er det kanskje India som peiker seg ut blant dei tre landa du nevner. Dersom ein ser på bokklubben sitt Verdensbibliotek. eit forsøk på å lage ein serie med verdens 100 beste bøker, er India representert 5 gangar på den lista (Japan 2, Kina 1). Det er også inntrykket mitt at India er sterkare representert enn Japan og Kina i den samtidslitteraturen som kjem ut i Norge.

Flott kombinasjon av bok/reisemål. Eg tykte Jacobsen sin bok var framifrå når det gjaldt å formidle levesett og tradisjonar frå Helgelandskysten, og tipper du vil få stort utbytte av den.

Nå setter jeg kursen mot fantastiske Helgelandskysten.

Dette flotte øyriket har jeg lenge drømt om å besøke. Siden jeg har familie i Finnmark så flyr jeg enten over eller kjører forbi med Hurtigruta.
Når jeg nå begynner å lese Roy Jacobsen sin bok De usynlige så håper jeg skildringer av folk og natur gir meg en følese av å ha vært tilstede der.

Fikk tak i et brukt eks via iBok.no.
Takk for respons uansett! :)

Ja, den likte jeg virkelig godt:) Fortsatte sevbiografien med På egne vinger. Den handlet litt for mye om krigen og ting som ikke var fullt så interessant og morsomt som Boy, men jeg synes Roald Dahl er et fascinerende menneske, og nå gleder meg ekstra til å ta frem bøkene hans igjen.