Bokelskere.no

Jeg ville ha deg blant de gråtende
når jeg tok livet av meg

Nå vil jeg være levende hos deg
nå tør jeg trenge deg
uansett

Hun kjemper for religion og veldedighet, men er selv bestandig sint og opprørt.

Ufattelig, tenker hun, at det kan være så mye krig og fiendskap under en sånn utsikt til universet.

Jo mer du avviser noe, jo mer slåss det for å overleve.

Folk med livstruende sykdommer blir gjerne gående for lenge hos behandlere med sterk økonomisk interesse i å timefakturere dem over lengst mulig tid. Og dermed kommer de til lege for sent. Jeg samarbeider med helsevesenet, noe annet ville være stormannsgalskap. Jeg har alltid bestrebet meg på å ha et godt forhold til legene.

Veldig mange av fortellingene i denne boka understreker hvordan sorg oppleves som noe ingen andre kan forstå. Men forståelse er ikke bare noe andre kan gi, det er også noe som må mottas...

I sorg stiller alle like fattige.

Ingenting i denne verden er unyttig i Guds øyne. Verken et blad som faller fra treet eller et hårstrå som faller fra hodet. Ikke engang et insekt som blir drept fordi det er til plage. Alt har en grunn til å eksistere.

• ville sagt at du nettopp har brukt selve definisjonen av frihet for å beskrive deg sjøl. Det å ikke kjenne en eneste glede, slik at ingenting binder en, og sjelen kan søke fritt: den som eier noe dyrebart, er ufri, mens frihet er å slite alle bånd.

"The boy never cried again, and he never forgot what he'd learned: that to love is to destroy, and that to be loved is to be the one destroyed."

Vi hadde begge sko med gummisåler, så skrittene våre var nesten uhørlige, men når vi gikk i gater som var dekket av nedfalne lønneblader, raslet det under føttene våre. Lyden av høstløvet fikk meg til å føle et stikk av medlidenhet med Naoko. Det hun ønsket seg, var ikke min arm, men én arm, ikke min varme, men noens. Jeg fikk dårlig samvittighet når jeg tenkte på at hun måtte ta til takke med meg.

"Du virker som en som tenker nøye gjennom tingene."
"Mulig det," svarte jeg. "Kanskje er det derfor folk ikke liker meg. Slik har det alltid vært."
"Det må nok snarere være fordi du gir så tydelig uttrykk for at du ikke bryr deg om å bli likt. Det kan nok folk bli provosert av," mumlet hun med haken i hendene.

To change the trend of his thoughts, he began a course of emollient reading; tried to cool his brain with some of the solanaceae of literature; read those books that are so charmingly adepted for convalescents and invalids, whom more tetanic or phosphatic works would only fatigue: the novels of Charles Dickens.
But the Englishman's works produced the opposite effect from what he had expected: his chaste lovers and his puritanical heroines in their all-concealing draperies, sharing ethereal passions and just fluttering their eyelashes, blushing coyly, weeping for joy and holding hands, drove him to distraction.

....tired of artificial flowers aping real ones, he wanted some natural flowers that would look like fakes.

In a Station of the Metro

The apparition of these faces in the crowd;
petals on a wet, black bough.

Ezra Pound

at the flea market
looking through books
I gave away

"For lykke, hvor lite trengs for lykke!...nettopp den minste ting, den mildeste ting, den letteste ting, raslingen fra en firfisle, et åndedrag, et blikk - det lille utgjør den beste lykke. Vær stille."
Nietzsche

Å definere seg selv ved hjelp av tenking er å begrense seg selv.

Jeg hører det jo så godt, utestemmen min, når alt ved situasjonen tilsier innestemme. Liksom jeg alltid må streve der andre, heldiggrisene, kan nøye seg med å være. All min tale like forpint, hver anstrengte vittighet bare ledd i en uavbrutt bestrebelse på å unngå å røpe min krøplingaktige nervøsitet, alt jeg sier, artikulert kun i den hensikt å henlede mine tilhøreres oppmerksomhet vekk fra min egentlige noia [...].

Likeledes har jeg prøvd og prøvd å opparbeide meg en bekymring for miljøet. Ikke nubbekjangs. Tar ikke tak, finner ikke feste i noe i meg.