Bokelskere.no

OMG! Denne leste jeg på en ettermiddag, klarte rett og slett ikke å legge den fra meg! Jeg har jo likt det B.A. Paris har skrevet tidligere også, men denne er i en klasse for seg!

Ikke bloddryppende eller grotesk, men den sniker seg uhyggelig inn under huden på deg og gir deg gåsehud og du blir usikker på om du skal tørre å gå opp i 2. etg når du er alene hjemme...

Ja, det var trist å høre på nyhetene at hun er død...det må ha gått fort.
Det er kulturnatt helg her i byen med mye spennende som foregår. Jeg har vært på en forestilling/konsert om Geoges Sand og Frédéric Chopin. Veldig flott, nydelig pianospill.
Av lesing denne helgen har jeg begynt på en krimbok: « Når gjøken galer» av Robert Galbraith.
Den har handling fra London så jeg sitter med en gammel fillete LONDON AZ kartbok så jeg kan følge med på hvor de befinner seg! Og så har jeg en annen bok på lur om jeg innimellom blir sliten og lei av krimspråket, nemmelig Andrei Makine: «Et livs musikk».
God helg da dere!

Odinsbarn av Siri Pettersen. Første bok i Ravneringene-trilogien.
Drakeguten - Asbjørn Rydland. Første bok i kvintologi.
Det gyldne kompasset - Philip Pullman. Første bok i Den mørke materien-trilogien.

Robert Jordan, Stephen King (det mørke tårn-serien) og Terry Pratchett er også verdt å få med seg.

Og skulle du endre mening om språk, så er Joe Abercrombie sin serie The First Law absolutt verdt å stavre seg igjennom. Første bok heter The Blade Itself. Jeg liker best å lese på norsk selv, men akkurat disse bøkene var helt fabelaktige å lese på engelsk, og de er - så vidt jeg vet - ikke oversatt til norsk.

Godt skrevet, interessant historie, men den ble litt vel dyster for min smak.

Jeg har lagt til en del bøker men har ikke funnet en rubrikk hvor beskrivelse går an å legge til. Undrer meg på om dette er noe bare admin kan gjøre. Men om ikke, så vil jeg gjerne lære hvordan man eventuelt gjør det for det er kjekt å ha med beskrivelse av bøkene. Takk at du tar opp dette.

Jeg kunne ønske jeg leste denne for noen år siden. Da ville jeg antagelig blitt like sjokkert som de som har skrevet anmeldelser bakpå boka. Jeg har lest annet av Loe før denne og da ble det langt fra det mest sjokkerende han har levert. Artig historie likevel. Finurlig hovedperson, med lite empati. Komisk bok. En voksen selvsentrert mann som er opptatt av kjønnsorganet sitt. Med 2022 øyne synes jeg han er en artig karikatur av «hvit vestkant mann som gjør opprør»

«Hvem var kvinnene? Hvem var du, mamma? Hvem er foreldrene våre? Hvorfor de er som de er, og hva gjør det med oss? En altomfattende kunnskap har vi ikke engang om oss selv. Vi strever den stunden vi er her, og våre motiver er bare delvis klare. Vi prøver å finne noe fornuftig å holde på med, vi forsøker oss på relasjoner og alt er midlertidig. Døden kan ikke lære oss noe nytt, men én ting er døden som begrep, noe annet er når døden blir konkret. Den dødsbevisstheten som etablerer seg da er kroppslig. Skjelettet bærer vi hele livet, men ansikt til ansikt med et lik er det ikke til å unngå å kjenne på dagen man selv skal ligge der. Da jeg satt og så på liket ditt, mamma, lå du med en slags gjennomsiktig plastgreie på halsen, den skulle hindre haken fra å falle ned slik at munnen åpnet seg. Dette hadde sykehuset fått på plass før Kjetil og jeg gikk inn for å se deg. Din åpne munn redigert vekk. Dødsgapet spart oss.»

Jeg noterte meg debutromanen til Arild Rossebø Den siste komle da den ble omtalt her i sendingen Åpen bok i februar. Nå er den lest. Den fortjener de positive anmeldelsene som en kan lese utdrag av her.

På bokomslaget omtales romanen slik:
«Den siste kumle er en mat og tradisjoner, om å være en liten gutt og en voksen mann, om en familie som gikk i oppløsning.»

Fortellerstemmen er Harald:
«Det tok lang tid før mamma avslørte hva som faktisk hadde skjedd. Jeg var i midten av trettiårene da historien endelig kom. Mamma skulle på et møte i kirken. Hun bega seg bort dit, men møtet ble avlyst på grunn av sykdom. Da hun kom hjem, fant hun pappa og tante Kjersti i sengen.
Hun sa ikke noe om hvor Kjetil og jeg var da det skjedde, og jeg glemte å spørre. Var vi sammen med henne?»

I det kristne samfunnet familien tilhører, er skilsmissen en katastrofe. I tillegg kommer morens psykiske problemer som ikke blir bedre av det som har skjedd. Faren har sønnene ingen kontakt med. Det er så vidt de blir kjent med at faren dør et år etter at moren dør av kreft når de er voksne.

Navnet på boken kommer av at noe av det siste moren gjør før hun dør av kreft, er å lære Harald å lage komle:
«Jeg har ikke barn, ingen å lære videre til, og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å få barn, vet ikke om den lykken er forbeholdt andre, men jeg vil sørge for at tradisjonen lever så lenge jeg lever og jeg elsker deg, mamma, mens du lager komle, uten å si det, for vi sier ikke mye, men det en kjærlighetserklæring og hendene som former komlene, dine og mine, lager runde, klissete klumper av kjærlighet og vi legger dem i vannet hvor kjøttstykkene har kokt på svak varme i en time med kjærlighet, vi har i gulrøttene og kålrabibitene som vi har kuttet og skrelt med kjærlighet og jeg gleder meg til gulrøttene, komlegrytens gull, hvor alle smaker trekkes inn og liksom konsentreres i kjærlighet, og jeg angrer på at jeg ikke sa det oftere, hvor glad jeg var i deg, for en del av meg var det, du var vanskelig å elske, mamma, for meg var du vanskelig å elske, for meg er kjærlighet vanskelig og jeg tror det har mest med deg å gjøre, mamma, og det gjør vondt å si det, men det er kanskje sant, slik alle sannheter kommer med forbehold og inneholder sin motsetning i åpenbar eller skjult form.»

Tor Åge Bringsværd siteres med at romanen på knappe 100 sider utgitt i 2022, er klok, morsom, sår og sterk. Jeg er enig. Og glad for at den ble omtalt i Åpen bok slik at jeg fikk denne leseopplevelsen.

Omtale fra dette blogginnlegget

Etter en hyggelig avslutning er det endelig ferie her i gården!

Denne uka har jeg lest Forbrytelse og straff av Dostojevskij, hadde lest den før, men det er en slik bok man nesten må lese et par ganger for å virkelig forstå den. Det er dessuten en av mine favorittbøker, så det var en glede å lese den igjen.

Ellers håper jeg å begynne på Kafka på stranden av Murakami.. Den skal visst være hans mest solgte bok, er spent på om jeg liker den også.

Begge forfatterene skirver tykke bøker, så det tar meg nok litt tid å komme gjennom de, ergo vil det nok ikke bli mange reiseturer på meg i år. :)

God helg alle sammen :)

Endelig ferdig med eksamensperioden her! Kan derfor bruke mer tid igjen til å lese. Denne pinsehelgen skal jeg få lest ferdig bok 3 av 1Q84 av Murakami. 1 og 2 var veldig gode, er spent på hvordan slutten blir. Værmeldingen her er ikke allerbest, men å sitte foran vinduet (inne så klart) når det regner, med en kopp te og god bok, det er helt magisk. Antar det er flere på bokelskere som kjenner igjen den følelsen:)
God helg alle sammen!

Det er mer gjenkjennelig ja! Måtte le her og ja! Lurer på hva en bok med det navnet ville inneholdt?! Hahaha.. :)

Dagens gapskratt :-) Svøm med de som drukner, derimot, er nok mer gjenkjennelig :-)

«Syng med dem som svømmer» var en artig tittel! Og i såfall en ny tittel for Mytting sin bok :)

Jeg er så heldig å ha foreldre som har kjøpt bøker jevnt og trutt siden -70-tallet. Spurte pappa om de tilfeldigvis hadde denne, og dagen etter kom han innom med hele trilogien! Fin utgave fra Den norske bokklubben fra 1973. Gleder meg til å lese denne!

Og vinnerne var:

Beste bok-avstemningen ble avsluttet 15. mars ved midnatt.
Flest stemmer og klar vinner:
Markens grøde (1917) — Knut Hamsun

På delt annen plass kom:
1Q84 (2009-10) — Haruki Murakami
Hundre års ensomhet (1967) — Gabriel Garcia Márquez
Mengele zoo (1989) — Gert Nygårdshaug
Nattens brød (1940-59) — Johan Falkberget
To the Lighthouse / Til fyret (1927) — Virginia Woolf
Verden av i går (1941) — Stefan Zweig

(Utgivelsesdato for originalutgave; norsk oversettelse kan ha kommet ut flere år seinere).

En varm takk til alle som foreslo bøker og stemte over kandidater til beste bok siste 125 år.

Denne ble jeg skikkelig glad av!

Alle som kan tegne er magikere i mine øyne. Tegnehanne fikk meg til å le høyt flere ganger med bare et par streker, ikke ulikt Børge Lunds Lunch-serie.

Det dreier seg om graviditet, fødsel og babyfase, tre stadier som jeg ikke har vært opptatt av på mange år. Boka bringer mye av dette tilbake, og får godt fram hudløsheten som preger den livsfasen. Jeg liker hvordan vekslingen mellom tegneserierutene og tekstblokkene utfyller hverandre. Tekstene er nokså dempet, rutene sprelske.