Bokelskere.no

Dette er en liten diktbok med mer enn 120 nyskrevne korte dikt om maten vi putter i munnen. Den er sånn sett svært rikholdig! Noen av diktene er små perler som (nesten) gir deg lyst til å holde en takk for maten-tale for å kunne sitere dem. Om definisjonen på et dikt skal være at det er en svært konsentrert tekst som er større enn seg selv, er f.eks. «Sitron», «Sukker» og «Banan» ypperlige buljongterninger av ord. Dessverre er samlingen litt ujevn. Andre dikt virker på meg bare litt uinspirerte og gir ingenting, men det er greit nok, boken er et koldtbord og du kan forsyne deg med de rettene du selv vil. Men dessverre er det også eksempler på rent slurv. Som «Kantarell»; det stemmer over hode ikke at kantarellen er en snylter, sopp og tre lever i symbiose og gjensidig nytte av hverandre (og som gjør at den store landeplagen aka markbearbeiding som nå gjensøker vårt land (dvs. de delene som er kontrollert av skognæringa) er så forferdelig). Og «Krabbe»; de eldste krabbefossilene er fra Jura-tiden og du ser en sterk økning i Kritt-tiden, krabbene var her sammen med dinosaurene og kom ikke først etter at dinosaurene døde ut. Selvfølgelig er ikke denne diktboka en lærebok i naturfag, men om du prøver å gjøre slike poenger, bør jo dikteren ha et poeng og ikke feil. Dette siste gjør at jeg dessverre ikke vil kjøpe denne boka for å gi den i vert/vertinne-gave, noe den kunne ha passet utmerket som. Gaver bør jo kunne byttes og det kan den jo ikke om giveren har vært ute og korrigert diskret med blyanten. (Men i mitt eget eksemplar gjør jeg som jeg vil, så i bokhylla mi får den gjerne stå!). Boka blir tykk nok om noen dikt sendes tilbake til kjøkkenet eller så er det å anbefale at noen av rettene byttes ut neste gang diktboka skal serveres …

Skjønnlitterære bøker med hage og det/de som lever i hagen som element. Bøker til å lese i skyggen under en pause i hagearbeidet, eller gi litt næring når hagen er i dvale vinterstid. Vil gjerne ha tips til flere bøker som kan passe på denne listen.

Den andre boken i triologien skiller seg fra den første. Mens den første boken finner gjenklang i folkeeventyrene og mytologien, så leder Charlotte Löwensköld tankene snarere mot en Jane Austinsk kjærlighetsdrama. Vi har alle Austins elementer; fattig, foreldreløs pike av god familie, ung, vakker og velutdannet mann av god familie, familie og verges forhåpninger og krav til sine barn, splittelsen mellom hjertet og fornuften - og ikke minst et glitrende godt språk. Konnotasjonene til Austin er med andre ord, positivt ment.

I tillegg har vi trekantdrama mellom tre kvinner som elsker den samme mannen, en forkjælet ung mann med et forrykket selvbilde og gudsbilde, og en dose sosialrealisme fra Värmland.

En drivende god roman, som godt kan leses som en selvstendig roman, selv om hele triologien er verdt å lese.

En norsk forfatter og filosof som har skrevet mange engasjerende bøker er Lars Fr. H. Svendsen. Temaene han skriver om er behandlet på en slik måte at man ikke selv trenger filosofisk bakgrunn for å forstå dem. Svendsen er en samfunnsengasjert kar, og eksempel på tema han skriver om er: arbeidets betydning, hva er frihet, hva er ondskap, hva er filosofi, hva er kunst.
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Fr._H._Svendsen

Hannah Arendt - Eichmann in Jerusalem: A Report on the Banality of Evil

Susan Sontag - Against interpretation and other essays

Hva med Essays første bok av Michel de Montaigne?

Jeg leser den nå (samlingen består av til sammen tre bøker). Synes den er utrolig bra og er imponert over hvor godt Beate Vibes oversettelse flyter. Ser også at den har fått god omtale i Dagbladet og gjennomsnittlig høye terningkast av de få her inne som har lest den.

Den ligger på vent i bokhylla og nå er jeg veldig spent. Virker som en hat/elsk bok når jeg leser anmeldelsen din og kommentarene. Egentlig er det tittelen som gjorde at jeg kjøpte den, morsom tittel synes jeg. Skal ihvertfall ha ei bok i bakhånd når jeg begynner på denne :-) takk for morsom anmeldelse.