Bokelskere.no

Ja, det har lenge vært mange rare profiler her inne uten at det blir gjort noe særlig med det. Jeg har også lurt på hvordan sikkerheten er her inne, siden det ser ut som det ikke legges ned særlig arbeid verken i moderatorvirksomhet (selv om det har forsvunnet et par «pussige» profiler i det siste) eller videreutvikling av nettstedet. Du kan jo prøve å sende en e-post til admin@bokelskere.no, så får du forhåpentligvis noen svar.

Jeg lurer på om jeg kan nå André med en forespørsel og samtidig se om det er andre enn meg som reagerer på at det ser ut til å være en haug med falske profiler her inne?
Jeg sikter til profiler uten bøker og med gjentagende sekvenser i navnet og ofte med rare bokstaver. Denne typen har eksistert her inne i årevis og jeg lurer på dette med russiske trollfabrikker, hackere og sikkerheten vi bruker her inne.

Det er positivt at man ikke lenker i hop FB-profil med denne sida, for eksempel, men det ligger jo en epostadresse for hver av oss her.

Noen sider rundt omkring har "jeg er ikke en robot"-felt og eventuelt andre slags sikkerhetsbarrierer som å bekrefte epostadresse og slikt. Har det noe for seg? Jeg må si jeg vet for lite om effekten av denslags, men burde det ikke vært litt større mulighet for å stenge ute uvedkommende?

Finnes det bevis for at de gjør noe galt her inne, bortsett fra å spionere på oss og gjøre statistikkene om hvor mange vi er til løgner, for eksempel?

Mvh

Jeg har tidligere laget en liste om temaet, men da med "alle" bøker jeg kan finne om temaet. Nå lager jeg en med bare dem jeg har lest.
Den andre listen finner du her: http://bokelskere.no/lister/87203/

Hei! Når du spør, får du svar selvsagt :-) Det har vært en del snakk om lesebrett i tråder tidligere - kikk gjerne på dem.

Jeg er en stor lesebrettentusiast og jobber med ebøker til daglig hos Norli og Libris. Synes lesebrett er fantastisk å lese på - ikke minst fordi alle bøkene veier 200 gram - uansett hvor mange sider de er. Veldig greit å ha med seg på bussen, lese ute, eller når jeg ligger på ryggen og leser i sofaen. Vekt er en stor fordel i forhold til iPad, som egner seg dårlig for mitt lesemønster. Det eneste jeg savner på lesebrettene jeg har brukt, er bakgrunnsopplysning på skjermen. I stedet får jeg en skjerm som er svært behagelig å lese på - kan lese i timevis uten å bli sliten i øynene.

Kindle er markedsleder på ebøker, og har flere gode brett. Det hotteste er Kindle Fire, som er et brett med fargeskjerm. når det gjelder Sony, har jeg brukt Sony-brett tidligere, og var svært fornøyd da. De nyeste har jeg ikke testet. Selv bruker jeg Norli og Libris (vårt eget) sitt brett Kibano. Dette har den store fordelen at man får lastet norske e-bøker rett ned på brettet. Dette er det første lesebrettet jeg har med touch skjerm - liker den funksjonen, også på e-blekk.

Det har vært en del kritikk av det norske utvalget av ebøker. En undersøkelse blant forlagene viser at de regner med å ha publisert 6000 titler på ebok innen utgangen av året, og nye titler utgis nå i hovedsak likt på papir og ebok. Utvalg kommer ikke til å være noe stort aber fremover tror jeg.

E-bok-butikken på brettet som markedsføres av Norli og Libris har totalt 200.000 titler, inkludert e-bøker på engelsk, dansk og svensk, og flere språk er på vei. Kindle har et veldig mye større utvalg, også mange gratis, men mangler bøker på norsk.

Digitalbok kommer med et nytt norsk lesebrett.. Brettet virker bra - Ikke minst har skjermen meget god lesbarhet. På dette brettet kan man også laste norske bøker rett ned. En svakhet er at det ikke har touch, men her varierer smak og behag.

De norske brettene har wifi internettilkobling. Kindle har noen brett med 3G (mobilt sim-kort inni). Fordelen med 3G er at brettet kobler seg til Internett uten at du må gjøre noe. Med wifi (teskje-metoden her!) må du noen ganger legge inn en kode (feks koden til ditt trådløse nett hjemme) første gang du kobler deg til nett. Neste gang du skal på nett, huskes tilkoblingen.

Kibanobrettet til Norli og Libris  har en ekstra funksjon - nemlig mulighet til å spille av digikort som selges i bokhandelen. Digikortene kommer med enten e-bøker eller lydbøker. Digikortene ble latterliggjort på enkelte nettforum da brettet ble lansert, riktignok uten at noen av meningsytrerne hadde sett eller testet løsningen. Det har derfor vært litt spennende å teste interessen i markedet. Tilbakemeldingene går stort sett på at man vil ha større utvalg av ebøker på digikort - og at kundene ikke forstår grunnlaget for kritikken. Digikortene ses på som en nyttig tilleggsfunksjon, som gir flere valgmuligheter. Først og fremst oppleves digikort som enkelt.  Noen foretrekker digikort fordi de har dårlig wifi-tilgang, og noen fordi digikort er greie å låne bort til andre som har samme brett.

Hvis du vurderer lesebrett, kan det være greit å tenke på om du vil være interessert å låne e-bøker på norske bibliotek. Biblioteksordning er under utvikling. Det er en del som tyder på at utlån vil være basert på en form for kopibeskyttelse som heter Adobe. Hvis dette er tilfelle, vil du fint kunne låne e-bøker over nett og lese dem på et Sony-brett, Kobo, i tillegg til de norske. Kindle har ikke støtte for denne standarden, og det er en risiko for at du ikke får lest norske biblioteksbøker på Kindle. Til gjengjeld har du tilgang til mange tusen gratis engelske ebøker der.

Dette ble et langt innlegg! Vanskelig å begrense seg på favoritt-tema!

Tiårets bok! Burde vært pensum ved NHH! Attpåtil er den faktisk morsom lesning, selv om det ikke er noe morsomt ved innsikten den gir. Kristjánsson har en penn som fullt ut kan måle seg med Niels Chr. Geelmuydens!

Lest første kapittel og må bare få med meg resten en gang. Ristet meg løs fra fordommer.

Tankevekkende og urovekkende. Sitter igjen med en avmakt overfor norske milliardærer og den norske stats skattepolitikk som skaper større økonomisk og sosial ulikhet. Hvorfor skal folk flest betale ⅓ av inntekten sin i skatt mens milliardærer er nullskatteytere? Føler heller ikke for å gjøre mine matvareinnkjøp på Rimi etter dette...

Det argumentet har jeg hørt før, men jeg ser ikke helt hvorfor én urettferdighet skal være god grunn til å unngå innsikt i en annen. Det er en logisk brist som raskt leder til at siden vi ikke kan ordne alt, er det best at vi ikke prøver å rette på noe. Da er veien kort videre til et skille mellom herskerklassen, bestående av profesjonelle politikere, og et apatisk, uinformert folk. Vi er et godt stykke på den veien nå. Politikerne leser rapporter og forbereder utspill til VG, folket leser VG. Informasjonsgapet er stort. Maria Amelie hjelper oss å lukke det, vel å merke på et lite, men viktig, felt.

Det er nok de mange som ble "lei av styret" som aller helst bør lese denne boken. Sannsynligheten taler for at de som engasjerte seg i debatten, etter å ha satt seg inn i saken, generelt ligger et hestehode foran både i engasjement og innsikt (det ene følger ofte det andre, om ikke alltid). Samt de som har kjent det på kroppen. Mine barn vet hvordan det er at en bestevenn som har bodd i Norge i årevis, plutselig forsvinner fra en dag til den neste og etterlater seg et tomrom både i klassen og i sjelen. Det Maria Amelie har å fortelle er mest interessant nettopp fordi det ikke er unikt.

Jeg var ellers ganske nøye med å skrive om boken til Maria Amelie ovenfor, ikke saken. Det er en god del å lære av begge deler, men den som leser boken kan fort risikere å få et nytt syn på oppstyret. Det er et sunnhetstegn at det blir styr når et barn får vokse opp i Norge, får ta sin utdannelse her og bli norsk både i sjel og sinn, og så arresteres av fem politimenn og kastes ut av landet etter at hun har vært frekk nok til å skrive bok om sine opplevelser.

Nå må jeg ha en pause kjenner jeg. Boka er Gilberts og Fosses opplevelser og jeg mener de er veldig klare og tydelige på dette. Og de får så tydelig fram at det er de SIVILE dette går utover og det meningsløse i en krig.

Jeg synes Gilbert sier det meste med ordene: "Kanskje er det viktigste at vi sier klart og tydelig hvordan vi IKKE vil behandle hverandre - uavhengig av religion, politikk, rase og kjønn, fattig eller rik. Vi må løfte dette opp over den politiske retorikken".

Å sende ut droner (ubemanna bombefly) mot sivile mål, mot skolegårder der barna er ute og leker, mot sykehus, - dette kan ikke forsvares uansett hvilket livssyn man har! Og jeg tror at vi alle har godt av, - og bør få mer innblikk i hvordan krig går utover sivilbefolkningen. Det er dette som er krig, det er dette som er krigens konsekvenser. Det er dette VI bør få øynene opp for!!

I første kapittel forklarer Gilbert og Fosse hvilke forutsetninger de har for å skrive boka. Altså burde ikke de subjektive meninger som kommer frem i senere kapitler komme som noen overraskelse. Det å rapportere fra sykehusene i Gaza uten å kommentere konflikten ville vert rent slurv.

Aslak gir ord til et langvarig ubehag; venstresiden har vært trang, menighetspreget og forutsigbar, og har dessuten helt unødvendig gitt fra seg mange viktige saker til høyresiden (innvandrerdebatten, kriminalitetsdebatten, disiplin i skolen osv). Han vil at venstresiden skal "get real", og begynne å forholde seg til det arbeidende folk er opptatt av. Og det er nok ingen dum ide.

Aslak tror han er bedre skriftlig enn muntlig, men.. når han blir hardt angrepet fra venstre, og la meg legge til; på typisk maner, er det som om han henter en kraft rett ut av luften, omformer den til presise argumenter, som satt i en sammenheng nesten ropes ut til forbausede tilhørerene.. Dette skjedde i Biblioteksalen på Haandverkeren i Kristiansand 25/10-2010. Og det var boka det handlet om. Ei meget god debattbok, forøvrig.

Ikke nødvendigvis. Kanskje har vi her å gjøre med ei bok som er såvidt smalt innsiktet - at den kun treffer noen av oss, og i en viss periode i livet? Og videre at de som den treffer treffes midt i nervene? Alt mens andre rister uforstående på hodet. Bør ei bok treffe breit for å være god? Jeg mener nei. Og synes at Catcher er en smal genistrek.

Synes slutten ble litt uoversiktelig, skjønte ikke helt hvem som hadde gjort hva når det til slutt viste seg at den mystiske Caufield var mer enn én person. Refererer mye til boka «The Catcher in the Rye», eller «Redderen i ruget» på norsk, anbefaler å ha lest den først for å kunne se de mange likhetstrekkene.