Bokelskere.no

Utdrag av omtale på bloggen min:
Satiren er til stede gjennom hele boka, bitende besk innimellom, andre steder Nærumsk absurd. Jeg drar ofte på smilebåndet over påfunnene, selv om gapskratten uteblir.
«Sannheten» er en satirisk samfunnskommentar som jeg for all del ikke håper blir virkelighet.
Kanskje noen og hver av oss bør tenke grundig igjennom hvilke spor vi etterlater oss i det digitale virvar.

Cissi vokser opp i Uddevalla, og har alltid følt seg utenfor. Hun ble mobbet på skolen, og var en outsider fra tidlig alder. Medie-interessen fikk hun tidlig, og hun flytter til Stockholm for å leve ut drømmen. Drømmen blir til mareritt, da hun fanger interessen til en kjent mediemann. Cissi føler seg både verdsatt og sett, men det hele ender tragisk nok med at hun blir voldtatt av vedkommende. I tiden etter voldtekten, har hun angst, og hun føler på skam. Derfor forteller hun heller ingen om det, helt til hun møter Maya. Det viser seg at Cissi ikke er den eneste som har blitt utsatt for mannens uønskede tilnærmelser.

11 år etter voldtekten poster Cissi et innlegg på Instagram, hvor hun for første gang navngir mannen, og forteller at han har voldtatt henne. Dette blir starten på meetoo i Sverige, og Cissi får både hyllest og hets for sin åpenhet. Hun blir også dømt for ærekrenkelse 2 år senere. Mediemannen har nemlig slitt veldig psykisk etter Cissis avsløring...

Dette er en bok som berører. Sinne, frustrasjon, og oppgitthet er bare noen av følelsene jeg kjenner på mens jeg leser. Forlag har også fått kritikk fordi de har valgt å publisere den. I den norske utgaven forsvarer forlaget seg med at det er en viktig bok, og mannen er heller ikke navngitt her. Må si meg enig med forlaget. Les den!

Familien til kriminalbetjent Jack MacNeil rammes av det farlige viruset som herjer i byen. Knoklene av et barn oppdages på en byggeplass, og Jack prøver sammen med rettsodontolog Amy i komme til bunns i drapet. Det de etterhvert avdekker er stygt, og Jack og Amy må til slutt være veldig forsiktige da farer lurer overalt.

Selv om historien egentlig er litt skremmende, siden man hele tiden har korona-viruset i bakhodet, er den en veldig god krimbok. Spennende historie som du vil lese videre på.

Les hele omtalen her

Interessant krim (vet ikke helt om jeg vil kalle den en krim, men...) om hvor langt man kan være villig til å gå for å redde sitt eget barn. Jorunn går i alle fall lengre enn de fleste kan man si...

Boka er liten og tynn, 159 sider, men gir leseren noe å tenke på når man slår igjen permen til slutt. Det er kun en handlingslinje her, lite tråder tilbake i tid og kun en fortellerstemme, nemlig Jorunns. Sønnen Ronny er 16 år og det er kun de to, Ronnys far har ikke bodd sammen med dem noen gang, men nå begynner Ronny å gli bort fra Jorunn. Jorunn er i slutten av 30-årene, svært overvektig, langtidssykemeldt og venneløs. Men en dag møter hun Frøydis...

Det er virkelig langt fra Haugenstua til Y-blokka. Zeshan Shakar skriver glitrende om å leve i et miljø så totalt annerledes fra det man vokste opp i. For sine gamle venner har hovedpersonen, Mani, blitt annerledes - han ser at han er ulik fra dem, og de ser at han har forandret seg. For sine nye kolleger i departementet er han likevel ulik. Han blir med én gang plassert i reklamebrosjyren for departementet, selv om han er én av ytterst få "sånne". Hvem er han egentlig - for dem? Fra sin egen fadder Jan Tore får han høre at "vi minoriteter må stå sammen".

Han har havnet en slags limbo mellom sin gamle og nye verden. Dette sliter på forholdet til ungdomskjæresten Meena, som drømmer om ferie i Dubai. Dubai? Et slikt kvinneundertrykkende sted vil ikke kollegene i departementet være bekjent av.

Zeshan Shakar fanger tidsånden i Oslo mellom 2008 og 2012 så godt at det er som å være der. En meget spennende andre bok i det som forhåpentlig blir et langvarig forfatterskap.

Spennende fortsettelse av serien om Eddi Stubb

Utdrag fra omtale på bloggen min:
«Så ble det kaldt» er krim helt uten dødpunkter. Det er nakkehårreisende spenning fra første side til siste punktum, helt uten unødig fyllstoff. Alle scenene har sin funksjon, og er med på å drive handlingen framover, hele tiden med trøkk og driv. Og jeg blir rundlurt, gang på gang. Til jeg sitter ør og svimmel når siste side er lest, og tenker; jøss, var det sånn?
Dette er krim i eliteserien!

En utrolig sterk og ikke minst provoserende beretning om behandlingen man får etter å ha blitt utsatt for overgrep. Det blir forventet at man skal tie om det man har blitt utsatt for.

Det stormer rundt boken om dagene for det er krefter som vil at boken skal bli trukket tilbake, jeg håper for all del at den ikke blir det for dette er en utrolig viktig bok. Så for all del, les den!

Les gjerne hele omtalen min her.

Trude er ute på lønningspils med noen fra jobben, men hun blir etterlyst da hun ikke holder en avtale på veien hjem. Eddi Stubb settes på saken og det fører han etter hvert til Paris. Da enda en kvinne forsvinner, begynner politiet å ane en sammenheng, og til slutt blir saken veldig personlig for Eddi.

Jeg har lest at flere mener at dette er forfatterens beste bok, og det kan jeg stille meg bak. Jeg føler at forfatteren nå er vel etablert blant de kjente og kjære forfatterne. Løp og kjøp er mitt tips! I disse dager kan du faktisk vinne boka i facebookgruppa Krimbøker.

Les hele omtalen her

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Men fornøyelig er det, samtidig som det er sårt.
Det såre kommer godt fram i forholdet mor/sønn. Deres manglende kommunikasjon, mors frykt for å konfrontere sønnen med hva som skjedde den natta. Viktigheten av det som ikke blir sagt.
Fornøyelig er det når mor skal forsøke å finne ut av hva som har skjedd på egen hånd (uten å spørre sønnen), og enda mer fornøyelig blir det når hun skal rydde opp i problemene. Det baller litt på seg, kan man si …

Jeg har aldri lest noe av Arne Svingen tidligere, men ser at han har mange titler utgitt. Denne historien skildrer hverdagslivet til en alenemor med en tenåringssønn og tar en finurlig vending. Det er en kortroman som er veldig lettlest, ga absolutt mersmak.

Velskrevet men mangler et par knepp på spenningen for å være like heftig som de forrige bøkene i serien

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Jan-Erik Fjell har en skrivestil som passer perfekt til min leserytme. Og som alltid er det en sann svir å lese om Brekke og Torp. Med humoren dem imellom hjertelig tilstede, der de småkrangler godmodig om det meste som et gammelt ektepar.
Ellers må antydes at Anton ser ut til å være på god vei inn i en midtlivskrise. Det meste er tungt, og det eneste som får tiden til å gå sånn noenlunde er jobben – les bare her:
«Er du deprimert?»
«Nei,» svarte Anton, «men hadde jeg hatt fire fungerende hjerneceller, burde jeg kanskje vært det. For det med Harald fikk meg til å tenke at plutselig er alt over.» Han lente seg tilbake i setet. «Gidder du å kjøre meg til Gardermoen? Jeg vil tilbake til drapet mitt.»

Korte og litt lengre dikt. Forfatteren beskriver «du» og jeg. Hvorfor elsker ikke du meg, slik jeg elsker deg. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen. Les og bli berørt.

Bokens hovedperson og forteller, er 35 år. Hun har vært samboer med Philip i 8 år. Hele tiden har hun vært klar på en ting - hun vil ikke ha barn. Philip har vært enig. Han vil heller være sammen med henne enn å velge en annen for å få barn. Helt til nå.

Det er selvsagt ikke lett å stå i dette. Venner rundt dem får barn, foreldre maser om å bli besteforeldre, ja hele samfunnet forventer det så og si.

Utrolig god bok om et tabubelagt tema. Hvorfor får vi egentlig barn, og hvorfor føler de som ikke vil ha barn seg stigmatisert?

"Ingvild og loftets hemmelighet" Rune Sørlie

En stormfull dag i høstferien blir Ingvild reddet fra å drukne av en merkelig gammel mann utenfor Stavern. Da hun forvirret våkner til i et naust i nærheten, er redningsmannen sporløst forsvunnet. Tilstede er derimot en underlig katt, som ikke vil la henne og venninnen Camilla i fred. Sammen med oldemor nøster de opp i en gammel historie fra det falleferdige Garnisonssykehuset i byen. Den skal lede dem på en virkelig skattejakt - og i kamp mot onde krefter.

Rune har skrevet en rekke lokalhistoriske bøker før han debuterte som barnebokforfatter med boka «Ingvild og loftets hemmelighet». Boka passer fint for deg som liker både spenning, historie og spøkelser. Her får du alt i ei bok.
Boka er fiksjon, blandet med reelle historiske hendelser, der Ingvild, Camilla og Ingvilds oldemor nøster opp en gammel historie. Handlingen er lagt til Stavern i Larvik. Forfatteren har snekret sammen et bra plott, som både får leseren til å grøsse, bite negler og fryse på ryggen. Spenningen til så og si siste side, den har en finurlig vri på slutten der alt kommer for en dag. Språket er lettlest og boka er illustrert med bilder som underbygger handlingen.
Denne anbefaler jeg sterkt videre til leseglade barn i alderen 8-12 år som vil ha en god og spennende bok. Jeg håper forfatteren kommer med flere bøker om Ingvild og Camilla.
Våg dere på denne ukjente forfatteren, dere vil ikke angre!
Boka fås kjøpt på forlagets sider eller hos bokhandlere på nettet.
Terningkast 4+

Dette er en liten bok, i sideantall, men også den mest underholdende krimhistorien jeg har lest dette året. Jeg storkoste meg med fortellingen, og det er helt umulig å legge den fra seg. Mer på grunn av humoren enn spenningen, selv om begge deler er sterkt tilstede. Min søster er seriemorder anbefales virkelig. Den er nominert til og har fått en rekke priser, som også sier noe om at dette er en meget godt skrevet bok. Jeg har også hørt rykter om at den skal bli film.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger