Bokelskere.no

Frykten for fortapelsen er den største drivkraft til at man beholder troen, det er jeg temmelig sikker på.

Jeg undres over hva slags samvittighet folk har som kan få seg til å utnytte mennesker når de er på sitt svakeste.

Ein gong heldt du meg fast i handa
då eg tok mine første steg
No støttar eg deg
der me går over golvet
Eg kjenner
at du har gått langt

Når man har vært i noe lenge nok, blir det virkeligheten. Man husker ikke lenger hvordan ting var før, bare denne nye virkeligheten som forandrer deg så langsomt at man ikke merker det, før man plutselig husker hvordan alt var før, men da er det kanskje for seint å gå tilbake?

You're the queen, and it's the queen's house, and whatever Brigan may accomplish, he's highly unlikely ever to be queen.

Til dere som elsket Odinsbarn, og som rett og slett ikke klarte å holde kjeft om det.

Og til deg. Du med hjerte for jorda. Du som kjemper alene, fordi avgrunnen mellom din drøm og vår virkelighet er så altfor stor. Du som vil forlate verden i bedre stand enn den var da du kom. Du som alltid har visst at vi går i feil retning. Dette er din bok.

Epilog
Hører du fuglesangen
I kastanjetreets topp?
Jeg er melodien
Fuglene har stemt opp.

Hører du bekken sildre
For alltid glad og fri?
Min latter bor i strømmen
Og klukker til evig tid.

Kjenner du solens stråler
Varme din kalde hud?
Jeg er selve solen.
Kjærlighetens gud.

Ingenting forblir uforandret.
Alt beveger seg til slutt.
Vi også.
Døden er ikke annet enn en ny utfordring.

– Nå må du prøve alle følelser, slik at du senere kan forstå andre enn deg selv. I tilfelle du er en sånn som ikke blir ensom, så må du ha vært det som ung for å kunne bli en riktig voksen. En moden voksen, det teller, skjønner du? Å vere ung, er å være en prøvekolleksjon.

En tørr, liten latter fra prestemunnen kom det, tørrere enn smuler av fjorgammelt brød.

Der veien krysser en annen vei, er det viktig å gi seg tid.

Den grådige blir ikke mett før han har munnen full av jord.

Man var alene. Det var en omfavnelse i døden.

Man blir ensom av å elske, tenkte hun.

Mitt eget liv er ikke eksemplarisk. Jeg kan verken latin eller gresk eller tysk eller engelsk. Jeg kan mer om fotball enn jeg kan om gresk mytologi. veldig mye mer. Men jeg er for dannelse. Jeg synes dannelse er viktig for at kulturen og livet skal fortsette, rett og slett. "

No matter how good you were, someone was better. Live by that knowledge, and you would never grow so confident that you became sloppy.

Nå skjønner jeg hvorfor så mange moderne forfattere er så dårlige. De er så nedsunket i politikerspråk. Det er liksom de er på stemmefiske hele tida. Det er så empatisk at det ikke er til å holde ut. Hver gang de skal skrive en linje, er de redde for å miste en stemme.
Hvorfor er de det ? "

Jeg husker sensoren der, han var fra Færøyene, og sa til meg etterpå: " ja, du greide nesten å lure oss, vi holdt på å gi deg 2.0 eller 1.8. Men da vi leste nøye gjennom oppgaven din , viste det seg at det bare var tøys." Jeg hadde skrevet et eller annet om eventyr som jeg ikke hadde peiling på. Jeg hadde virkelig ikke peiling. Men jeg var blitt så god til å skrive, vet du , at jeg nesten greide å lure dem på totalt bristende kunnskap.

Hinsides den mest ekstreme utmattelse og smerte kan vi finne mer rolig styrke enn vi noensinne har drømt at vi hadde, energikilder som aldri er blitt beskattet fordi vi aldri bryter gjennom barrieren.

"Det eneste hun ikke var fornøyd med, var at han alltid hadde folk rundt seg. Det sa noe om ham som hun var vagt skeptisk til. Hun hadde foretrukket at han hadde vært en ensom ulv med en lengselsfull sprekk i seg som hun kunne fylle."